Forordning (EU) nr. 1116/2013 endrer forordning 185/2010. Forordningen inneholder en rekke mindre endringer til forordningens kapittel 1, 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11, og 12. Kapitlene omhandler henholdsvis sikkerhet på lufthavner, beskyttelse av luftfartøyer, passasjerer og håndbagasje, innsjekket bagasje, frakt og post, forsyninger til flygingen, forsyninger til lufthavnen, samt ansettelse og opplæring av personale og bestemmelser om sikkerhetsutstyr. Endringene som er vedtatt skal avklare, harmonisere og forenkle visse spesifikke sikkerhetstiltak i luftfarten, for slik å tydeliggjøre og standardisere forståelsen av regelverket. Endringene er vedtatt for å sikre best mulig harmonisert gjennomføring av de felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet. Den nye forordningen skal blant annet gi økt kvalitet i sikkerhetskontrollen og ved sikkerhetskontroll av frakt.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2013/7275/EU endrer kommisjonsbeslutning 2010/774/EU og inneholder de bestemmelsene som er konfidensielle og derfor ikke vil bli publisert.

Regelverket på securityområdet er i stadig utvikling og rettsaktene er et resultat av denne modningsprosessen. Rettsaktene fører til en del lettelser i forordning 185/2010, blant annet vil det nå være tillatt med guidede turer på flyside og på sikkerhetsbegrenset område av en lufthavn dersom gruppen blir eskortert av autorisert personell. Dette har tidligere ikke har vært tillatt ettersom denne gruppen ikke var ansett for å ha en berettiget grunn til å være på flyside og på sikkerhetsbegrenset område.

Merknader
Forordningen og beslutningen er gitt med hjemmel i forordning 300/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100.

Rettsaktene vil ikke få store økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter eller norske aktører. En av endringene i forordning 1116/2013 kunne isolert sett fått som konsekvens høyere lønnskostnader knyttet til sikkerhetskontrollørene, da det blir krav om at en leder skal være ansvarlig for sikkerhetskontrollørene som sikkerhetskontrollerer håndbagasje. Endringen vil likevel ikke få store økonomiske konsekvenser, da dette i praksis gjennomføres på norske lufthavner allerede i dag.

I kapittel 6 i forordning 1116/2013 er det blant annet en endring som fører til at frakt og post på lufthavner som ikke står på kritisk del av sikkerhetsbegrenset område, skal være plassert i et adgangskontrollert område hos fraktleverandøren. I praksis er det i dag beskyttelseskrav for frakt og post, jf. forordning 185/2010 punkt 6.3.2.4, slik at endringen i realiteten ikke vil få økonomiske konsekvenser.

Punkt 6.2.1.4 i forordning 1116/2013 kan føre til økt bruk som sådan av sikkerhetskontrollører, ettersom bestemmelsen fastsetter at sikkerhetskontrollørens aktive tid foran røntgenmaskin maksimalt kan være 20 minutter ved konstant flyt av frakt. Rullering av arbeidsoppgaver kan føre til at det blir behov for flere sikkerhetskontrollører ved sikkerhetskontroll av frakt. Luftfartstilsynet kan ikke se at endringene vil føre til store økonomiske konsekvenser ettersom det er sjelden at en sikkerhetskontrollør gjennomfører sammenhengende brukt av røntgen uten å måtte gjennomføre andre former for sikkerhetskontroll.

Forslag til nytt regelverk utfyller forordning 185/2010 og beslutning 2010/774/EU som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Rettsaktene vil bli gjennomført i norsk rett ved en endring av forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv., og tilhører gruppe 2.

Sakkyndige instansers merknader
Sakene har vært behandlet i Spesialutvalget for transport. Rettsakten har vært på høring.

Vurdering
Forslag til nytt regelverk utfyller forordning 185/2010 og beslutning 2010/774/EU som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Det anses ikke å være behov for tilpasningstekst.

Rettsaktene ansees som EØS-relevante og akseptable.

Status
Rettsaktene har vært behandlet i AVSEC-komiteen (Aviation Security Committee) i september 2013, hvor både Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet deltar i arbeidet.

Forordningen ble vedtatt av EU-Kommisjonen 6. november 2013 og trådte i kraft i EU 20 dager etter publisering i Den europeiske unions tidende.

Beslutningen ble vedtatt av EU-Kommisjonen 6. november 2013 og trådte i kraft fra den datoen medlemslandene mottok underretning om beslutningen. Norge mottok beslutningen 2. desember 2013.