BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.1.2012)

Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 178/2002 (matlovsforordningen) art. 50 etablerer et hurtigvarslingssystem ved helsefare som følge av næringsmidler eller fôr (RASFF-systemet). Medlemslandene har plikt til å informere gjennom RASFF-systemet ved ”alvorlig direkte eller indirekte helserisiko for mennesker” som følge av næringsmidler eller fôr. I forordning (EF) nr. 183/2005 (fôrhygieneforordningen) art. 29 blir systemet utvidet til også å omfatte meldinger dersom fôr, inkludert fôr til dyr som ikke brukes i matproduksjon, representerer en fare for dyrehelse eller miljøet. Forordningen gir utfyllende regler til matlovsforordningens regler om RASFF, og inneholder følgende hovedpunkter:

• Medlemsstatene har plikt til å sikre at hurtigvarslingssystemet fungerer effektivt
• Medlemsstatene har plikt til å sørge for god kommunikasjon og koordinering internt for å sikre at hurtigvarslingssystemet fungerer effektivt, og ha avklart roller og ansvar for å følge opp plikten til å sende informasjon via hurtigvarlsingssystemet Medlemsstatene har plikt til å sørge for at det er kontinuerlig bemanning av sitt kontaktpunkt for hurtigvarslingssystemet
• Medlemsstatene har plikt til å sende meldinger om risiki som krever eller kan komme til å kreve rask reaksjon i en annen medlemsstat innen 48 timer etter at risikoen ble rapportert til dem. Meldinger som kun er til informasjon skal sendes uten unødvendig forsinkelser.
• Medlemsstatene skal bruke formularene for meldinger som Kommisjonen bestemmer Kommisjonen skal gjennomgå meldingene for å sikre at alle viktige opplysninger er kommet med før de videresender meldingene. Meldinger som krever eller kan komme til å kreve rask reaksjon i en medlemsstat, skal Kommisjonen videresende til medlemslandene innen 24 timer etter at den er mottatt fra medlemsstaten, men etter at de har foretatt verifisering.
• Medlemsstatene kan be om at meldinger som er sendt i hurtigvarslingssystemet blir trukket tilbake dersom informasjonen som den bygger på viser seg å være ubegrunnet eller at meldingen ble sendt ved en feil. Tilbaketrekking krever samtykke av den medlemsstat som sendte meldingen.
• Medlemsstatene kan be om at notifikasjoner endres. Endringer krever samtykke av den medlemsstat som sendte meldingen.

Merknader

Rettslige konsevenser:
Rettsakten er en forordning og skal etter EØS-avtalen art. 7 "som sådan gjøres til del av medlemsstatenes interne rettsorden". Denne rettsakten inneholder imidlertid kun rettigheter og plikter som retter seg mot det offentlige. Private parters rettigheter og plikter blir overhodet ikke berørt i forordningen, og forordningen har derfor ikke forskrifts innhold, jf. forvaltningsloven § 2. Det er derfor et spørsmål om hvilket rettslig instrument som kan brukes til å gjennomføre forordningen. Ettersom forordningen kun retter seg mot det offentlige og utdyper hvilke rettigheter og plikter det offentlige har, er instruks det rettslige instrumentet som brukes i norsk rettsorden. ESA har tidligere vært strenge på at forordninger skal gjennomføres som sådan. EØS-avtalen inneholder imidlertid ikke noen begrensninger til hvilket rettslig instrument som skal brukes. Det er intet i ESAs tidligere skriftlige henvendelser, der de tolker kravene i EØS-avtalen art. 7, som tilsier at de gyldige instrumentene i den interne retten ikke skal kunne brukes, forutsatt at forordningene gjennomføres uten å deles opp. Det må overlates til det enkelte medlemslands interne rettsorden, i tråd med de generelle prinsippene som gjelder i EØS-retten. I norsk rett er instrukser fullt ut bindende for det offentlige. Mattilsynet foreslår derfor at forordningen gjennomføres i en instruks rettet til tilsynet. Denne instruksen skal inneholde en henvisningsbestemmelse etter mal fra tilsvarende bestemmelse som brukes i forskrifter.

Alternativt kan forordningen gjennomføres i forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften). Denne løsningen er imidlertid ikke ønskelig av reelle grunner. Regelverket på dette fagområdet er meget stort og omfattende. Dette gjør det vanskelig for virksomhetene å holde seg orientert om hvilke krav som gjelder. Derfor bør all unødvendig informasjon ut av forskriftene. Ettersom forordningen ikke inneholder rettigheter og plikter rettet mot virksomheter, vil den kun virke som et forstyrrende element. Dersom denne løsning likevel velges, foreslår Mattilsynet at rettsakten unntas fra høring. Dette fordi det ikke vil være noen relevante spørsmål som høringsinstanser skal ta stilling til, og at høring derfor er åpenbart unødvendig jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav c).

Økonomiske og administrative konsekvenser:
Norge ved Mattilsynet har deltatt som et medlem i hurtigvarslingssystemet siden det ble opprettet ved matlovsforordningen.

I 2009 ble det totalt i Hurtigvarslingssystemet sendt ut 8089 meldinger relatert til helsefarlig mat og fôr (totalt 7074 meldinger i 2008). Av disse var 3322 meldinger om nye hendelser, mens 4767 meldinger var knyttet til oppfølging av disse hendelsene. Av 1796 meldinger om hendelser i de europeiske landene ble 578 av meldingene klassifisert som ”alert”, det vil si at varepartier som kunne representere helserisiko befant seg på det europeiske markedet og krevde rask reaksjon fra myndighetene. Mattilsynet mottok i 2009 36 meldinger fra EU-kommisjonen, der Norge var involvert. De fleste av disse meldingene omhandlet helsefarlige varepartier eller deler av varepartier som var distribuert til Norge. I 2009 notifiserte Norge 31 meldinger til RASFF. I tillegg sendte vi to meldinger til andre land i EU om varepartier der det ble avdekket brudd på salmonellagarantien.

Forordningens krav til deltakerne i systemet er kodifisering av den praksis som har vært rundt sending av meldinger i hurtigvarslingssystemet. Det gir oss derfor ingen nye plikter, og Mattilsynet oppfyller derfor allerede de krav som den stiller opp. Forordningen uttaler eksplisitt et krav til å sørge for bemanning av systemet. Dette vil binde opp ressurser hos Mattilsynet. Ut over dette har forordningen ingen økonomiske eller adminsitrative konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Ettersom rettsakten ikke inneholder plikter som retter seg mot private parter, er den ikke fremlagt for noen høringsinstanser. Norges kontaktpunkt for hurtigvarslingssystemet har deltatt i arbeidet med utviklingen av rettsakten, og har ikke noen merknader til rettsakten.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Rettsakten skal også inntas i EØS-avtalens vedlegg I, kapittel II samt vedlegg II, kapittel XII.

Status
Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen.