Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/1616 av 3. mai 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/23 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer omstendighetene som en person anses å være uavhengig av krisehåndteringsmyndigheten og fra sentral motpart, metoden for å vurdere verdien av eiendeler og forpliktelser til en sentral motpart, atskillelsen av verdsettingene, metoden for beregning og innføring av en buffer mot ytterligere tap i den midlertidige verdsettingen og metode for å utføre verdivurderingen for anvendelsen av ‘no creditor worse off’-prinsippet
Gjenoppretting og avvikling av sentrale motparter: utfyllende bestemmelser
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 2.10.2024
Tidligere
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 9.8.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.9.2023)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning (EU) 2023/1616 er utfyllende regelverk til forordning (EU) 2021/23 som gjelder gjenoppretting og avvikling av sentrale motparter. Forordningen krever at personer ('verdsettere') som utfører verdsettelser, skal være uavhengig fra enhver offentlig myndighet og sentral motpart. Kommisjonsforordningen innfører ensartede regler for å fastsette under hvilke omstendigheter en verdsetter skal anses som uavhengig både fra relevant offentlig myndighet, herunder krisehåndteringsmyndigheten, og fra sentrale motparter, metoden for verdifastsettelse av eiendeler og forpliktelser i en sentral motpart, utskillelsen av verdifastsettelsene, metoden for beregning av buffer for ytterligere tap som skal medregnes i foreløpige verdifastsettelser, og metoden for å utføre verdifastsettelser for anvendelse av prinsippet om at ingen kreditorer må stilles dårligere. Reglene omfatter blant annet krav som sikrer at verdsettere ikke har vesentlige felles eller motstridende interesser med krisehåndteringsmyndigheter eller sentrale motparter. Det er krisehåndteringsmyndighetene som vurderer hvorvidt det foreligger vesentlige felles eller mostridende interesser.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift. Det innebærer at det i lov/forskrift tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk lov/forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er ingen norske sentrale motparter, men flere tilbyr clearingtjenester i Norge. Norske foretak kan derfor bli berørt.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner forordningen EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Finanstilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og trådte i kraft 29. august 2023. Rettsakten er til vurdering for innlemmelse hos EØS/EFTA-landene.