BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.4.2023)

Forordning (EU) nr. 2019/1009 gir et nytt regelverk om CE-merkede gjødselvarer og erstatter forordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel.

Kostnadene med gjennomføringen av forordningen er i en størrelsesorden som innebærer at Stortingets må gi samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen

Forordningen gjelder produksjon, omsetning og markedsføring av både organiske og uorganiske gjødselvarer som EU-gjødselvarer. Det er en utvidelse av virkeområdet sammenlignet med forordning (EF) nr. 2003/2003 som bare omfatter mineralgjødsel og kalk.

Forordningen omfatter ikke selve bruken av gjødselvarer; bestemmelser om bruk kan gis av det enkelte medlemslandet.

Forordning (EU) nr. 2003/2003 har ikke vært til hinder for nasjonalt regelverk om omsetning av gjødselvarer. Virksomhetene har kunnet velge om de ønsker å omsette gjødselvarer etter det nasjonale regelverket om mineralgjødsel eller etter EU-gjødselforordningen. Den nye gjødselforordningen viderefører denne muligheten, jf. fortalens punkt 5.

Forordningen ble vedtatt 5. juni 2019 og gjaldt i EU fra 16. juli 2022. Enkelte bestemmelser skal imidlertid gjelde fra et tidligere tidspunkt. Dette gjelder bestemmelser som pålegger Kommisjonen og medlemslandene plikter og bestemmelser som gjelder ulike forhold som må være på plass før CE-merkede gjødselvarer kan omsettes. Bestemmelsene i artikkel 4(3), 14, 42, 43, 44, 45, 46 og 47 skal gjelde fra 15. juli 2019 og bestemmelsene i artikkel 20 til 36 skal gjelde fra 16. april 2020. Artikkel 20 til 36 gjelder notifiserte organer. Fra 16. april 2020 kunne medlemslandene melde til kommisjonen og andre land om hvilke tredjepartsorganer de har godkjent for å utføre samsvarsvurderinger av CE-merket gjødselvare.

Gjødselforordningen er utformet i tråd med Europaparlamentets og Rådets beslutning nr. 768/2008/EF som fastsetter felles prinsipper og referansekrav som skal legges til grunn når det utarbeides nytt regelverk på vareområdet. Som hovedregel skal bare vesentlige krav som berører helse, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved en vare nedfelles i rettsaktene. Rettsaktene henviser så til europeiske standarder som utarbeides av europeiske standardiserings-organisasjoner på oppdrag fra EU og EFTA. Dersom en vare er i samsvar med standardene, er kravene oppfylt. For enkelte gjødselvarer stilles det krav om at et tredjepartsorgan skal ha vurdert at produktet er i samsvar med kravene. For andre gjødselvarer er det tilstrekkelig at produsenten utarbeider en egenerklæring.

Varer som oppfyller kravene påføres CE-merking. CE-merking er i seg selv ingen garanti for at en vare er sikker for forbrukere og arbeidstakere, men ved å påføre CE-merking påtar produsenten seg et ansvar for at gjødselvaren oppfyller kravene i regelverket. CE-merkede gjødselvarer skal i utgangspunktet kunne omsettes fritt mellom EØS-landene.

Det nye regelverket utfylles av forordning (EU) nr. 765/2008 om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av varer. Denne forordningen setter et minimumskrav til organisering av markedstilsynet nasjonalt og krav til deltakelse i administrativt samarbeid på fellesskapsnivå, herunder utveksling av informasjon. Det betyr blant annet at det må deltas i EU-møter om gjødseltilsyn og at alle tilsyn på gjødselvarer må rapporteres inn i EUs databaser. Hovedsakelig vil det være ICSMS som må benyttes, men mer alvorlige avvik må det, avhengig av hva avviket gjelder, meldes i RAPEX eller RASFF.

Bakgrunnen for utvikling av nytt regelverk er blant annet satsingen på den sirkulære økonomien. Målet med den sirkulære økonomien er å opprettholde produkters, materialers og ressursers verdi i økonomien så lenge som mulig samtidig som ressursbruken og avfallsmengdene reduseres. Råfosfat er en begrenset ressurs og EU er i dag avhengig av import av fosfat fra tredjeland. Resirkulering av fosfor kan potensielt dekke 20-30% av EUs etterspørsel.

Norge har i dag tre ulike forskrifter for markedsføring av gjødselvarer. Forskrift 9. november 2005 nr. 1313 om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel (forskrift om EF-gjødsel), forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav (gjødselvareforskriften) og forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv. Forskrift om EF-gjødsel gjennomfører gjødselforordningen (EF) nr. 2003/2003 i norsk rett. Regelverket er svært ulikt dagens norske regelverk på området, både når det gjelder oppbygging og innhold.

For gjødselvarer som ikke har vært omfattet av gjødselforordningen har EØS-avtalens regler om fri flyt av varer på grunnlag av prinsippet om gjensidig godkjenning ikke fungert og produsentene har i praksis måtte forholde seg til de nasjonale regelverkene i de fleste landene. 

Sammendrag av innhold

Forhold til annet regelverk
Medlemsstatene skal ikke hindre omsetningen av CE-merkede gjødselvarer som oppfyller kravene i forordningen. Det tas likevel forbehold om at regelverket ikke skal påvirke anvendelsen av følgende regelverk:

a) direktiv 86/278 (Avløpsslam)

b) direktiv 89/391 (Arbeiderhelse)

c) direktiv 91/676 (Nitratdirektivet)

d) direktiv 2000/60 (Vanndirektivet)

e) direktiv 2001/18 (Genmodifiserte organismer)

f) forordning (EF) nr. 852/2004 (Næringsmiddelhygieneforordningen)

g) forordning (EF) nr. 882/2004 (Kontrollforordningen for næringsmidler og fôr)

h) forordning (EF) nr. 1881/2006 (Kontaminanter i mat)

i) forordning (EF) nr. 1907/2006 (REACH)

j) forordning (EF) nr. 834/2007 (Økologi)

k) forordning (EF) nr. 1272/2008 (CLP)

l) forordning (EU) nr. 98/2013 (Utgangsstoffer for eksplosiver)

m) forordning (EU) nr. 1143/2014 (Fremmede arter)

n) forordning (EU) 2016/2031 (Plantehelse)

o) direktiv (EU) 2016/2284 (Renere luft)

p) forordning (EU) 2017/625 (Kontrollforordningen)

Etter forordningen kan ulike typer avfall inngå som råvarer i en gjødselvare. CE-merkede gjødselvarer som er i samsvar med de kravene som er fastsatt i forordningen, skal anses å oppfylle vilkårene for end-of-wastestatus i artikkel 6 (1) i direktiv 2008/98/EC (rammedirektivet for avfall). Det innebærer at produktet ikke lenger skal anses for å være avfall, verken i henhold til EU-regelverk eller nasjonalt regelverk. 

Gjødselvarene må ha en slik kvalitet at deres bruk ikke fører til at mat eller fôr av vegetabilsk opprinnelse blir utrygge å spise i henhold til betydningen i artikkel 14 og 15 i forordning (EU) nr. 178/2002 (Allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket).

Regelverket åpner for at kommisjonen kan gi gjennomføringsbeslutninger med spesifikasjoner av kravene til gjødselvarene i tråd med rådgivingsprosedyren (forordning (EU) 182/2011).

Krav til produsenter og distributører
Til virksomhetene er det satt tydelige krav til aktører involvert i de ulike leddene, fra produksjon til salg av gjødselvarer. Regelverket er tydelig på at ansvaret for konformitet er hos produsent, men alle ledd pålegges plikter; blant annet når det gjelder varsling og oppbevaring av dokumentasjon (5 år).

Det er flere alternative måter å dokumentere at produktene er i tråd med regelverket. Hvilken måte som skal benyttes er avhengig av den antatte risikoen ved gjødselvarene. De strengeste kravene er til kompost og biorest, der det er krav til at et samsvarsvurderingsorgan (teknisk kontrollorgan) er inne for å gjøre en vurdering av om gjødselvaren er i samsvar med regelverket. Se nærmere om dette i «Tredjepartsvurderinger» under.  Vi antar at det vil være liten interesse for å etablere et teknisk kontrollorgan i Norge, men tjenesten kan kjøpes fra slike organ i andre land. Bransjen er selv ansvarlig å betale kostnadene for en slik vurdering.

Markedsovervåking og rapportering
Regelverket inneholder enkelte krav til tilsyn fra myndighetene. I tillegg gjelder bestemmelsene om markedsovervåkning i forordning (EF) nr. 765/2008. Det er beskrevet ulike prosedyrer for reaksjoner på bakgrunn av om manglende overenstemmelse med kravene skyldes brudd på kravene som er stilt i vedlegg I, II eller III eller om det gjelder forhold som ikke er beskrevet i detalj. Det er også en oppfølgingsprosedyre med vurdering av om de nasjonale tiltakene som ble igangsatt var begrunnet eller ikke.

Gjødselkategorier, råvarer og grenseverdier
Regelverket deler produktene inn i sju hovedkategorier (PFCer). Kategoriene er: gjødsel, kalk, jordforbedringsmiddel, vekstmedium, hemmere, biostimulanter og mekaniske blandinger. Definisjonene til de ulike kategoriene er ikke helt sammenfallende med dem som er brukt i norsk regelverk. Det er ulike grenseverdier for tungmetaller for ulike PFCene. Bakgrunnen for ulike grenseverdier er blant annet mengdene som er forventet brukt og hva som er oppnåelig innenfor de ulike kategoriene.  

Alle grenseverdiene for organiske gjødselvarer er innenfor det som er tillatt innhold i gjødselvarer etter gjødselvareforskriften. Forordningen inneholder ingen bruksregler, mens den norske gjødselvareforskriften har bruksregler basert på tungmetallinnhold. Det er fire ulike tungmetallklasser i gjødselvareforskriften, og det er gitt både mengdebegrensninger og bruksområdebegrensninger for hver klasse. De fleste andre grenseverdiene er innenfor klasse II etter gjødselvareforskriften med unntak av sink og bly som er i klasse III. Mattilsynet har foreslått at EU-gjødselvarer av organisk opphav og uorganiske jordforbedringsmidler og dyrkingsmedier, som ikke har opplysninger om tungmetallinnhold, skal ha bruksbegrensninger tilsvarende klasse II, Dette betyr blant annet at organiske gjødselvarer som tidligere bare kunne brukes utenfor jordbruket og private hager på grunn av innhold av bly eller sink tilsvarende klasse III, ikke lenger vil ha slike restriksjoner dersom de markedsføres etter EU regelverket. Det samme gjelder organisk-mineralske gjødselvarer med lavt fosforinnhold, som har en grenseverdi på 3 mg Cd/kg TS som er i kvalitetsklasse III og derfor ikke vil være tillatt brukt på jordbruksareal. Andre forskjeller er blant annet at det bare er grenseverdi for seksverdig krom og ikke krom total og at der er grenseverdi for arsen og den i de fleste tilfeller er for uorganisk arsen.

Det er ikke obligatorisk merking av tungmetallinnholdet med mindre det er kobber og sink som bevisst er tilsatt som mikronæringsstoff. Dette vil gjøre det utfordrende å lage bruksregler ut fra tungmetallinnhold.

Grenseverdien for kadmium i organisk-mineralsk fosforgjødsel og uorganisk hovednæringsstoff-gjødsel er 137,4 mg Cd\kg P. I dag er grenseverdien 100mg\kg P i Norge. For EF-gjødsel følger grenseverdien av en tilpasningstekst, siden EF-gjødselforordningen ikke har noen grenseverdi.

Råvarene er inndelt i følgende elleve kategorier:

CMC 1: Stoffer og blandinger av jomfruelige materialer

CMC 2: Planter, plantedeler eller planteekstrakter

CMC 3: Kompost

CMC 4: Avgasset biomasse fra ferske avlinger

CMC 5: Avgasset biomasse annet enn avgasset biomasse fra ferske avlinger

CMC 6: Biprodukter fra matindustrien

CMC 7: Mikroorganismer

CMC 8: Næringsstoffpolymerer

CMC 9: Andre polymerer enn næringsstoffpolymerer

CMC 10: Avledede produkter i henhold til forordning (EF) nr. 1069/2009 (Animalske biprodukt)

CMC 11: Biprodukter i henhold til direktiv 2008/98 / EF (Avfall)

Det stilles ulike krav til gjødselvarene alt etter hvilke råvarer som benyttes. Minst strenge krav er det til jomfruelige material. De strengeste kravene er det til ammoniumnitrat, biorest (avgasset materiale) og kompost. For biorest og kompost er det for eksempel spesifikke krav for tid og temperatur i hygieniseringsperioden. Videre er det krav til omdanningsgrad og grenseverdi for PAH16 og fremmedlegemer. 

Når det gjelder krav til detonasjonstest av ammoniumnitratgjødsel med høyt nitrogeninnhold, videreføres dagens krav.

Det nevnes spesielt to kategorier som åpner for organiske råvarer som ikke er hygienisert. Råvarekategori CMC2 åpner for lettere mekanisk behandlet plantemateriale og råvarekategori 7 åpner for spesifikke mikroorganismer. I råvarekategori 7 er det foreløpig åpnet for mikroorganismene Azotobacter spp, Mykorrhizasvampe, Rhizobium spp. og Azospirillum spp. VKM har vurdert disse organismene til å utgjøre liten risiko for helse og miljø. Når det gjelder fremmede organismer slår forordningen artikkel 1(2) fast at forordningen ikke påvirker anvendelsen av EUs forordning om fremmede arter, som ikke innlemmet i EØS-avtalen. Dette skulle i utgangspunktet innebære at Norge står fritt til å anvende det nasjonale regelverket om fremmede organismer, innenfor de generelle rammene som følger av EØS-avtalens vareomfang og de generelle reglene om handelsrestriksjoner som kan påvirke samhandelen. Det vurderes for ordens skyld om det er behov for en tilpasningstekst for å klargjøre at Norges handlingsrom til å anvende det nasjonale regelverket om fremmede organismer ikke begrenses av denne forordningen.

Kategorien CMC 11 ble lagt til etter den politiske behandlingen av utkastet til ny forordning. Denne kategorien åpner opp for alt som kan sees på som biprodukt etter avfallsregelverket. Kategorien kan også åpne opp for noen materialer som er ekskludert fra de andre kategoriene. En utfordring med dette er at hva som vurderes som avfall og biprodukt varierer mellom ulike medlemsland, og det kan også være utfordrende å vurdere avfallsstatus ved import fra tredjeland. Det er imidlertid krav til registrering og vurderinger som gjødselprodukt etter REACH for disse biproduktene. Kommisjonen har vedtatt nærmere regler for denne råvarekategorien. i Det er også vedtatt å utvide listen over råvarekategorier til struvitt, aske og biokull.

Merkekrav
Regelverket inneholder detaljerte merkeregler på bakgrunn av produktkategori og råvarekategori. Hovedregel er at komponenter skal oppgis om de utgjør minst fem prosent av totalvekten. Det skal også merkes med alle relevante opplysninger om anbefalte tiltak som må gjøres for å styre risiko for menneskers, dyrs eller planters helse, sikkerheten eller miljøet. I dag krever de nordiske og baltiske landene, i tillegg til Irland, merking av plantenæringsstoffer på elementform, mens resten av EU krever merking på oksidform. Omregningsformel til elementform er inkludert. Forordningen åpner for at begge måtene kan angis på gjødselvaren, men man kan ikke kreve den ene eller andre måten. Elementform vil legges til grunn ved bruk av CE-merket gjødsel i Norge.

Det er ikke krav til merking av tungmetallinnhold og det er andre krav til merking av tilgjengelige næringsstoff enn i gjødselvareforskriften.

Endringer i regelverkene for plantevernmidler og biprodukter

Forordningen medfører også mindre endringer i forordningen om markedsføring av plantevernmidler (EU) 1107/2009. Definisjonen av plantevernmidler endres ved at  biostimulanter ikke regnes som et plantevernmiddel. Dette tydeliggjør reguleringen av biostimulanter som til nå har vært "gråsone-produkter".  Det gis også en overgangsordning for de biostimulantene som eventuelt tidligere har vært godkjent som plantevernmidler. Det er ingen slike produkter på det norske markedet.  

Forordningen endrer også animaliebiproduktforordningen (1069/2009) ved å innføre muligheten til å si at en gjødselvare har nådd et "sluttpunkt" etter denne forordningen. Det at det innføres et sluttpunkt betyr for eksempel at animaliebiproduktforordningens sporingskrav og krav til merking av transporten faller bort. Hvilke animaliebiprodukter som er gjødselvare og som når sluttpunktet, skal vurderes og reguleres på et senere tidspunkt. Forordning 1069/2009 åpner allerede for at det kan fastsettes sluttpunkt for flere produkter, men Norge har fram til nå ikke benyttet denne muligheten.  Dette må følges opp i samband med implementering av gjødselforordningen.

Tredjepartsvurderinger

Forordningen gir bestemmelser om at varer i visse kategorier skal være samsvarsvurdert av et tredjepartsorgan før de kan merkes med CE-merket og omsettes som EU-gjødselvare. Tekniske kontrollorganer skal være utpekt av såkalt «utpekende myndighet». De tekniske kontrollorganene som er utpekt kalles notifiserte tekniske kontrollorganer.

Det følger av lov om tekniske kontrollorganer at forvaltningsloven kapittel II til VI gjelder for virksomheten til tekniske kontrollorganer (tekniske kontrollorganer). Det følger også av EU gjødselforordningen artikkel 33 at medlemslandene skal sikre at de notifiserte tekniske kontrollorganenes avgjørelser kan påklages. Ansvarsfordelingen når det gjelder klager som angår bestemmelser som forvaltes av henholdsvis Mattilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS) må avklares nærmere.

Et tekniske kontrollorgan som ønsker å utføre samsvarsvurderinger i henhold til gjødselforordningen, må søke utpekende myndighet om å bli utpekt til dette. Et akkrediteringssertifikat utstedt av Norsk akkreditering skal være vedlagt søknaden.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som er ansvarlige for lov om tekniske kontrollorganer (NFD). De har utformet en mal for vedtak om utpeking, hvorav blant annet følger at det skal stilles vilkår om at de notifiserte tekniske kontrollorganene årlig rapporterer om ulike forhold til utpekende myndighet. Det følger av regelverket at utpekende myndighet skal treffe nødvendige vedtak dersom det notifiserte tekniske kontrollorganet ikke lenger oppfyller vilkårene for å være utpekt. Vedtakene kan påklages til overordnet forvaltningsorgan. Det utpekende organet skal videre føre tilsyn med de notifiserte tekniske kontrollorganene

Det vanlige er at oppgaven som utpekende myndighet legges til den etaten som forvalter det aktuelle regelverket. Det fremstår som naturlig og hensiktsmessig at oppgaven som utpekende myndighet i Norge legges til direktorats/tilsynsetatsnivå. Mattilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil ha ansvaret for forvaltning av ulike bestemmelser i regelverket. DSB vil utpeke tekniske kontrollorganer som skal gjøre samsvarsvurderinger etter bestemmelsene i forordningen om ammoniumnitratgjødsel med høyt nitrogeninnhold. Mattilsynet vil utpeke kontrollorganer som skal gjøre samsvarsvurderinger etter de andre bestemmelsene i forordningen.. 

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen opphever forordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel som er gjennomført i forskrift om EF-gjødsel. Det må utarbeides en ny forskrift som gjennomfører forordningen i norsk rett og som opphever og erstatter dagens forskrift om EF-gjødsel som er gitt med hjemmel i både matloven og brann- og eksplosjonsvernloven. Den nye gjennomføringsforskriften må også hjemles i disse lovene. Videre bør den hjemles i lov om tekniske kontrollorganer.

Ifølge KLD bør forskriften også hjemles i forurensningsloven, fordi gjødselvarer som oppfyller kravene i forordningen oppnår end-of-waste-status. Dette fordi det vil innebære en presisering av begrepet "avfall".

Endringene som forordningen gjør i plantevernmiddelforordningen og biproduktforordningen vil gjennomføres norsk rett i de respektive forskriftene om plantevernmidler og biprodukter.

I tillegg til bestemmelser som gjennomfører forordningen i norsk forskrift, vil det også være behov for å fastsette nasjonale bestemmelser som regulerer selve bruken av CE-merket gjødselvare.

Konsekvenser for helse og miljø
Kadmium er et giftig spormetall som kan være en risiko for jord- og vannmiljø, planter, dyr og mennesker. Det er derfor ønskelig med minst mulig eksponering. EUs grenseverdi for kadmium i mineralgjødsel er betydelig høyere enn den grenseverdien Norge har i dag. VKM har gjort en risikovurdering av kadmium i mineralgjødsel, og på bakgrunn av denne vurderer Mattilsynet at det er viktig å ikke øke grenseverdien for kadmium i mineralgjødsel.  I dag har Norge en tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel som sikrer at Norge kan ha en grenseverdi for kadmium, og Mattilsynet anbefaler en tilsvarende løsning for dette regelverket. Det er viktig at løsningen også dekker organisk mineralsk gjødsel med høyt fosforinnhold som har samme grenseverdi som mineralgjødsel i den nye forordningen.

Når det gjelder grenseverdiene for tungmetall i gjødselvarer, som i dag er omfattet av gjødselvareforskriften, vurderer vi at grenseverdiene er høye uten tilhørende bruksbegrensninger. Dette er på bakgrunn av de tidligere vurderinger VKM har gjort på gjødselområdet, som viste at selv med bruksbegrensninger kunne det bli en akkumulering i jord over tid for enkelte av tungmetallene. Enkelte råvarer som er aktuelle å bruke i produksjonen av CE-merkede gjødselprodukt har for eksempel høyt innhold av kobber og sink, og Mattilsynet er bekymret over konsekvensene dersom disse produktene kan brukes fritt uten begrensninger i bruken knyttet til tungmetallinnhold. Siden innhold av kobber og sink heller ikke kommer frem av merkingen til disse produktene kan ikke bonden tilpasse bruken til kobber- og sinkstatus på sine jorder. Tilførselen av de andre tungmetallene kan også bli høyere enn det som i dag er tillatt på jordbruksarealer om det ikke gis bruksregler. Det er også uheldig at det blir tillatt mer bly i gjødselvarer til private hager med tanke på små barn som kan spise jord, og at barn er særlig sårbare for blyforgiftning. Dette problemet kan trolig reduseres med veiledning, slik som det tidligere er gjort for barnehagejord.

Avfallsbaserte gjødselvarer kan i tillegg til tungmetaller inneholde blant annet organiske miljøgifter, medisinrester, biocider og plantevernmidler. Manglende regulering av disse stoffene kan gi negative effekter for miljø og helse, noe som kan medføre at helse- og miljørisiko av disse gjødselvarene blir undervurdert. For å nekte omsetningen av et CE-merket gjødselvare på grunn av helse- og miljøfare må Norge kunne dokumentere faren ved varene. For flere miljøgifter har en kunnskapsmangel slik at dette kan være vanskelig å dokumentere faren ved produktene på en tilstrekkelig god måte.  Når det gjelder miljøgifter vil det for eksempel ved tilførsel av enkelte persistente stoffer først oppstå negative effekter ved gjentatte tilførsler over flere år. Forordningen beskriver ikke hvorvidt en kan ta med mulige langsiktige negative effekter ved gjentatt bruk av samme vare med i vurderingen av om innholdet av miljøgifter er på et akseptabelt nivå.

I stedet for å ha grenseverdier for et stort antall aktuelle miljøgifter har begrensninger i råvarer vært måten å regulere organiske miljøgifter i gjødselvarer på. Den nye forordningen tillater et mye videre spekter av råvarer enn det som brukes i Norge i dag. Akkurat hvilke råvarer som kan bli tillatt er noe usikkert fordi beskrivelser er uklare, enkelte kriterier skal komme senere og fordi erfaringer med nasjonale regelverk viser at medlemslandene har ulike vurderinger av hva som er avfall og biprodukt. For biprodukter kreves det registrering i REACH, og en vurdering av råvarens egenhet som gjødselvare. En slik vurdering er imidlertid ikke dekkende for eventuelle forurensinger som finnes i råvarene.

Det er også flere eksempler på at gjødselvarer må gjennom en mer omfattende vurdering enn det som er praksis etter de norske gjødselregelverkene i dag. Dette gjelder for eksempel flere av kravene til biostimulanter.

Dersom det blir gjødselvarer merket med oksidform tilgjengelig på det norske markedet kan det føre til brukerfeil, som kan gi økonomiske konsekvenser for brukeren. Det er mest sannsynlig at brukeren da vil beregne feil slik at det blir tilført under halvparten av den planlagte mengden fosfor, men det kan ikke utelukkes at det også vil bli overdosering da noen muligens kan beregner ut fra oksidform når merkingen er på elementform. Det er imidlertid lite sannsynlig at feildoseringer kan få miljøkonsekvenser.

Nylig har et nytt importforbud for jord og plantebasert dyrkingsmedium fra Norge og andre tredjeland trådt i kraft i EU. Det er ikke tilsvarende forbud i plantehelseforskriften på import fra EU. Plantehelseforskriften har bestemmelser om forbud mot spredning og import av karanteskadegjørere, krav til plantesunnhetssertifikat ved import av en rekke organiske gjødselvarer og i importforbud for enkelte organiske gjødselvarer, men disse kravene sikrer ikke fullt ut den samme beskyttelsen av plantehelsen som i dag er gitt gjennom hygieniseringskravet i gjødselvareforskriften. I gjødselvareforskriften er det krav til hygienisering av alle gjødselvarer som kan medføre sykdomssmitte til planter. I det nye EU-regelverket er det imidlertid noen råvarekategorier som ikke har hygieniseringskrav, men som likevel kan inneholde relevante planteskadegjørere. Innhold av planteskadegjørere i gjødselvare, selv om det ikke er karanteneskadegjørere, kan være uheldig både med tanke på avlingsmengder og kvalitet. Det kan også medføre økt bruk av plantevernmidler. Mattilsynet mener det er en risiko for at det nye regelverket kan medføre en svekkelse av den norske plantehelsestatusen.

En økt handel med organiske gjødselvarer vil også kunne gi økt risiko for innførsel av fremmede arter som følger med forsendelsene. Når det gjelder tilsiktet innhold av bestemte mikroorganismer kan disse bare tilsettes om de står på en positivliste. De fire organismene som er på listen, har VKM vurdert til å utgjøre liten fare for helse og miljø.

Mattilsynet samlede vurdering er at uten tilpassede bruksregler og en mer omfattende tilsynspraksis vil dette regelverket gi en lavere beskyttelse for helse og miljø enn dagens norske regelverk. Se nærmere om behovet for tilpasninger nedenfor.

Økonomiske og administrative konsekvenser
 

Bransjen
Det vil fortsatt være mulig å markedsføre gjødselvarer etter nasjonalt regelverk. For mineralgjødsel og kalk er det i dag valgfritt å markedsføre produktene etter EU-regelverk eller etter nasjonalt regelverk, men erfaringen er at det som markedsføres etter EU-regelverk er import og stort sett til hagemarkedet. Mattilsynet antar derfor at svært få produsenter i Norge vil markedsføre etter EU-regelverket. Mattilsynet har vært i kontakt med bransjeorganisasjoner og andre aktører i markedet som deler denne vurderingen. Unntakene regner vi med eventuelt vil være de som satser på eksport og de som har gjødselvarer som ikke passer inn i eller overholder nasjonalt regelverk. Det er få norske aktører som eksporterer gjødselvarer til EU. EUs plantehelseregelverk er til hinder for eksport til EU av de fleste gjødselvarer av organisk opphav. Når det gjelder mineralske produkter eksporterer Yara noe norskprodusert gjødsel til EU, og det er også noe eksport av kalk til EU. Etter det Mattilsynet kjenner til har ikke disse virksomhetene ennå tatt stilling til om EU-regelverket kan være et alternativ for fremtidig eksport. Virksomhetene vil uansett fortsatt ha anledning til å markedsføre gjødselvarene etter regelverket i importlandet eller etter nasjonalt regelverk i Norge og prinsippet om gjensidig anerkjennelse. I flere EU-land har hittil kundene foretrukket produkter markedsført etter deres nasjonale gjødselregelverk, med det er noen unntak.

Vi forventer derfor at de norske produsentene i liten grad blir direkte berørt, men at de indirekte vil bli berørt via økt konkurranse på markedet av importerte gjødselvarer. Det er spesielt gjødselvarer rettet mot hagemarkedet og gjødselvarer til landbruksmarkedet med begrenset fysisk volum at vi regner med at importen og konkurransen vil øke. Noen organiske gjødselvarer rettet mot landbruksmarkedet har så stort volum at det trolig vil være lite aktuelt å frakte det annet enn til nærområdet.

For de virksomhetene som velger å markedsføre etter EU-regelverket vil det tilkomme kostnader i forbindelse med de prosedyrene som skal til for å vise at produktene er i tråd med regelverket. Kostnadene vil være størst for produsenter av biorest og kompost der det skal være et tredjepartsorgan som er inne for å vurdere produkt og produksjonsprosess både gjennom dokumentasjon og fysisk besøk.  Det har ikke vært mulig for Mattilsynet å anslå kostnader på de ulike samsvarsvurderingene. Prisen vil også være avhengig av hvor stor konkurranse det er mellom ulike tekniske kontrollorgan.

Regelverket inneholder grenseverdier for tungmetaller i kalk og mineralgjødsel, der Norge i dag ikke har grenseverdi for annet enn kadmium i mineralgjødsel. Tilbakemelding fra norske kalkprodusenter er imidlertid at de er innenfor de foreslåtte grenseverdiene allerede i dag. Grenseverdien er for uorganisk arsen og ikke total arsen i de fleste tilfeller, og vi antar derfor at det ikke vil være en utfordring i produkt med marine råvarer som tang og tare. En produsent av leire-baserte jordforbedringsmidler har meldt ifra om at grenseverdi på 50 mg/kg ts for nikkel vil være vanskelig å overholde. Denne grenseverdien er lik klasse II etter gjødselvareforskriften, som også omfatter uorganiske jordforbedringsmidler.

Endringene som forordningen gjør i plantevernmiddelforordningen anses ikke ha noen konsekvenser for plantevernmiddelaktører. Endringer i biproduktforordningen vil kunne bety at en større andel biprodukter som har oppnådd "end of waste", vil kunne nyttes som ingrediens i gjødselvareprodukter og dermed gi økt verdiskaping.
 
Landbruksnæringen og andre brukere av gjødselvarer
Vi forventer at de gjødselvarene som er på markedet i dag fortsatt vil være på markedet, men at det på sikt kan bli et bredere utvalg og flere tilbydere. For brukere kan det være forvirrende at det kommer gjødselvarer på markedet med annen merking enn det som de er vant til. Trolig kan misforståelse rundt merkingen gi konsekvenser for avlinger i en overgangsfase. Det går spesielt på at fosfor og flere andre næringsstoffer kan bli merket på oksidform, og erfaringer fra andre land er at bønder kan misforstå og tro at produktene inneholder mer fosfor enn de gjør. For å kompensere for dette må det settes inn informasjonskampanjer, omregningskalkulatorer, endringer i gjødselplanleggings dataprogram o.l.

Når det gjelder prisen på gjødselvare er det vanskelig å forutsi i hvilken retning det nye regelverket vil påvirke prisene, og det er sannsynlig at det kan variere med ulike produktgrupper. Det at det for første gang blir innført grenseverdier for kadmium på EU-nivå, og at en på sikt må ta i bruk ny teknologi for å rense råfosfat, kan sammen med at fosfor er en begrenset ressurs føre til en prisøkning på fosforgjødsel. Samtidig forventer vi at det kan komme flere tilbydere av fosforgjødsel med organisk opphav, som vil bidra til mer konkurranse. Endringer i biproduktforordningen vil også kunne medføre et større utvalg av gjødselvarer.
 

Kommunene
Kommunene fører i dag tilsyn med bruk av organiske gjødselvarer. Det nye EU-regelverket gjør at det må lages en bestemmelse som viser til at EU-gjødselvarer tilsvarende de produktene som er omfattet av gjødselvareforskriften har samme regler for bruk og lagring som disse. Når det gjelder bruk ut fra tungmetallinnhold må imidlertid bruksreglene tilpasses noe, siden EU-gjødselvarer ikke er merket med tungmetallinnhold. Dette vil føre til konsekvenser for måten kommunen fører tilsyn med bruk av gjødselvarer ut fra tungmetallinnhold på men vi vurderer at dette vil være av svært liten betydning for ressursbruken.Kommuner er ofte også produsenter av organiske gjødselvarer, og konsekvensene for dem vil være som for andre produsenter.

Mattilsynet og andre myndigheter

I tillegg til Mattilsynet er det forventet at en implementering av regelverket også vil kreve noe ressurser hos DSB, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. DSB har gitt tilbakemelding om at de ikke foreventer vesentlige endringer av betydning innenfor sitt ansvarsområde som er knyttet til forvaltning av de bestemmelsene om ammoniumnitratgjødsel med høyt nitrogeninnhold som skal sikre mot brann- og eksplosjonsfare. De vil imidlertid ikke få noen økonomiske konsekvenser som følge av forordningen.

Landbruksdirektoratet blir også indirekte berørt i og med at de er et av direktoratene som forvalter gjødselvareforskriften, og de forvalter også tilgrensende regelverk om gjødslingsplanlegging og miljøtilskudd. De vil imidlertid ikke få noen  økonomiske konsekvenser som følge av forordningen.

Miljødirektoratet blir indirekte berørt i og med at de er et av direktoratene som forvalter gjødselvareforskiften, og de forvalter tilgrensende regelverk på CLP, REACH, avfall og fremmede organismer. Miljødirektoratet vurderer at forordningen ikke vil få økonomiske og administrative konsekvenser for dem.

Endringene som forordningen gjør i plantevernmiddelforordningen vil ikke ha noen betydning for Mattilsynet. Overgangsbestemmelser slik forordningen angir, vil ikke få betydning for Norge fordi ingen produkter av kategori biostimulanter har tidligere har vært godkjent som plantevernmidler i Norge. 

Endringer i biproduktforordningen vil medføre noe regelverksarbeid. Forordning 1069/2009 åpner allerede i dag for at det kan fastsettes sluttpunkt/"end of waste" for flere produkter, men Norge har fram til nå ikke benyttet denne muligheten. Som følge av Green Deal og sirkulærøkonomi-strategi vil trolig ytterligere regelverksendringer medføre at en større andel av sidestrømmer/biprodukter kan gjenvinnes i form av organiske gjødselprodukter.

Mattilsynet forventer å få økte kostnader og administrative byrder som følge av det nye regelverket. Det går på hvilke tilsyn som må utføres, hvor mye tilsyn som må utføres og ressursbruk i tilknytning til rapportering, møtedeltagelse samt bruk av dataverktøyene RAPEX og ICSMS.

Mattilsynet har i stor grad fokusert på å føre tilsyn med egenskaper ved gjødselvarer og gjødselvareproduksjon som kan ha betydning for helse og miljø på tilsyn med gjødselvarer etter nasjonale forskrifter og liten grad prioritert kvaliteten av gjødselvarene. Mattilsynet har også i stor grad vektlagt produsentenes egen dokumentasjon fremfor å ta egne prøver. I Den siste femårsperioden har det vært to tilsynskampanjer på EF-gjødsel. Et kampanjetilsyn på merking uten prøvetaking bare på EF-gjødsel og en litt bredere felles tilsynskampanje med mineralgjødsel etter nasjonalt gjødselregelverk.   

Situasjonen med det nye EU-regelverket med trolig flere gjødselvarer etter EU-regelverk på markedet, inkludering av organiske råvarer med et bredere spekter av risiko og flere råvarer med avfallsopphav gjør at vi mener det bør være årlig tilsynskampanje.  Det nye E- regelverket gjør også at Mattilsynet må fokusere på produkttilsyn for å avdekke brudd på regelverket og ikke systemtilsyn som vektlegges i dag.  Selv om man enkelte år kan fokusere på merking av produktene, mener vi markedstilsynet i hovedsak bør inkludere prøvetaking av produktene. Slik prøvetaking må omfatte både forhold som gjelder kvalitet og riktig merking og forhold som gjelder helse og miljø.  Prøvene som må tas ut vil for eksempel koste rundt 4000 kr per stykk bare for næringsinnhold og tungmetaller. Hvis prøvene i tillegg skal inkludere organiske miljøgifter kan prisen komme på over 15000 kroner ekstra per prøve. Det er rundt 1500 importerte gjødselvarer i dag og rundt 300 av disse er EF-gjødsel. I fremtiden vil CE-merkede gjødselvarer trolig utgjøre det meste av de importerte gjødselvarene. I tillegg forventes det noe økning av importen og det kan tilkomme noen nasjonale produsenter. Vi antar derfor at det vil være minst 1500 EU-gjødselvarer på markedet etter to år. Verken forordning (EF) nr. 765/2008 om markedsovervåking og akkreditering eller den nye gjødselforordningen stiller konkrete krav som forplikter landene til å utføre et minstenivå av tilsynsaktiviteten som ledd i markedsovervåkingen. Vi vil imidlertid anta at norske myndigheter bør legge seg på et nivå der det gjøres årlige kontroller av minst fem prosent av EU-gjødselvarene på markedet. Dette også for å ikke redusere beskyttelsesnivået for helse og miljø, som omtalt tidligere Vi anslår at årlige kostnader i forbindelse med analyser vil ligge på om lag 400 000 kr. Mattilsynet må også delta i en ny arbeidsgruppe i EU på gjødseltilsyn, og det vil være mer administrasjon både i forkant av tilsyn, ved tilsyn og i etterkant av tilsyn på grunn av kravene i gjødselforordningen og forordningen om markedsovervåking og akkreditering. Også arbeidet knyttet til å følge opp regelverksarbeidet i EU forventes å ta mer tid, da det er planlagt utvidelser til flere råvarer. Så langt er råvarene som er tatt med de som det har vært vanlig å bruke og som det er bred enighet om, og nye råvarer er forventet å gi mer komplekse problemstillinger knyttet til helse og miljø. På bakgrunn av det ovenfornevnte regner vi med at ressursbruken i Mattilsynet på gjødselvarer vil øke med 2-3 årsverk totalt. Dette inkluder 0,5 årsverks som nevnt under punktet om tekniske kontrollorgan. Oppsummert mener vi at utgiftene til Mattilsynet vil øke med rundt 2,65 millioner årlig på grunn av økte analysekostnader og behov for nye stillinger. De to første årene antar vi det vil påløpe noe lavere utgifter, siden næringen vil bruke litt tid før de utnytter de nye mulighetene.

Vi anser det som lite sannsynlig at det vil være et marked for tekniske kontrollorganer i Norge, i hvert fall ikke på mange år. Vi har likevel vurdert hvilke administrative konsekvenser og kostnader som vil kunne påløpe dersom dette likevel blir aktuelt.

Norsk akkreditering har opplyst til Mattilsynet at 20 prosent av kostnadene til løpende drift av akkrediteringsordninger dekkes inn ved bevilgninger over statsbudsjettet. De resterende kostnadene dekkes inn gjennom gebyrer fra samsvarsorganer som søker om akkreditering. Norsk Akkreditering opplyser videre at utviklingskostnadene ved opprettelse av et system for akkreditering av organer som ønsker å gjøre samsvarsvurderinger etter EU-gjødselforordningen, vil beløpe seg til anslagsvis 150 000 kr. Slike kostnader vil imidlertid ikke påløpe før det tidspunktet myndighetene får konkrete opplysninger om at tekniske kontrollorganer i Norge ønsker å søke om å bli utpekt til å gjøre samsvarsvurderinger i henhold til EU-gjødselforordningen.

Det er vanskelig å gjøre anslag over de administrative kostnadene for Mattilsynet dersom det skulle komme søknader om utpekning fra tekniske kontrollorganer i Norge. Vi antar imidlertid at det er sannsynlig at denne oppgaven, som omfatter utpeking, eventuelle vurderinger av tilbaketrekking av utpeking og tilsyn med utpekte tekniske kontrollorganer, vil kunne kreve i hvert fall et halvt årsverk for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med forbehold om Stortingets samtykke. 

Vurdering

Ikke behov for endringer i matloven
Det vurderes at det ikke er behov for å endre matloven for å gjennomføre den nye forordningen i norsk rett. Matloven har imidlertid ikke hjemmel til å fastsette forskrifter med bestemmelsene om tekniske kontrollorganer. Etter kontakt med NFD er det avklart at lov om tekniske kontrollorganer gir de nødvendige hjemler for å gi forskriftsbestemmelser om tekniske kontrollorganer også på områder som ligger under matloven. 

Nasjonale regler om gjødselvarer

Gjødselvareforskriften og forskriften om handel med gjødsel og kalkingsmidler vil gjelde i tillegg til den nye gjødselforordningen. Slike nasjonale bestemmelser må ligge innenfor de rammer som følger av EØS-avtalens bestemmelser om det frie varebytte og må vurderes opp mot EØS-avtalens artikkel 11 og 13. Disse bestemmelsene innebærer et forbud mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning, med mindre disse kan begrunnes hensynet til menneskers og dyrs helse, eller miljøhensyn. Videre må tiltaket være i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet. Dette innebærer at tiltaket må være egnet til å oppnå formålet med tiltaket og å ikke gå lenger enn nødvendig.

Når det gjelder nasjonale bestemmelser om  bruk av CE-merket gjødselvare, har forordningen artikkel 3 nummer 4 bestemmelser som presiserer at medlemslandene vil ha kompetanse til å fastsette dette. Det følger av artikkelen at bruksbestemmelser kan gis for å beskytte folkehelsen og miljøet forutsatt at de ikke innebærer krav om endringer i gjødselvarer som er i samsvar med kravene i forordningen eller påvirker vilkårene for å omsette produktene.   Dette anses som en kodifisering av det som følger av traktatens bestemmelser om fri flyt av varer artikkel 34 og 36 som motsvarer EØS-avtalen artikkel 11 og 13. Mattilsynets vurdering er at den mest hensiktsmessige løsningen er å basere bestemmelsene om bruk av CE-merkede gjødselvarer på de bruksbestemmelsene som følger av de nasjonale forskriftene.

Arbeidet med det nasjonale regelverket for gjødselvarer skjer parallelt med arbeidet for å gjennomføre selve gjødselforordningen, og omtales ikke nærmere her. 

Om behovet for tilpasninger

Den nye gjødselforordningen omfatter, som tidligere nevnt, også organiske gjødselvarer. Slike gjødselvarer er omfattet av EØS-avtalen artikkel 8, jf. artikkelen nr. 3 bokstav a) ettersom de er omfattet av tolltariffen kapittel 25 til 97.

Forholdet til regelverket om plantehelse: 

Organiske gjødselvarer medfører risiko for introduksjon og spredning av planteskadegjørere og for introduksjon av fremmede organismer, og er omfattet av forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskriften) og forskrift 19. juni 2015 nr. 716 om fremmede organismer. EUs harmoniserte regelverk om plantehelse er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Det følger av forordningen artikkel 1(2) at den ikke påvirker anvendelsen av flere ulike rettsakter, herunder EUs plantehelseforordning (forordning (EU) 2016/2031). EUs plantehelseregelverk er ikkeen del av EØS-avtalen. Dette skulle i utgangspunktet innebære at Norge står fritt til å anvende det norske plantehelseregelverket, innenfor de generelle rammene som følger av EØS-avtalens vareomfang og de generelle reglene om handelsrestriksjoner som kan påvirke samhandelen. Selv om utgangspunktet er at det normalt ikke er behov for tilpasninger som presiserer forholdet til regelverk som ikke er en del av EØS-avtalen, er det likevel vurdert at det er hensiktsmessig å etablere generell tilpasning som klargjør at forordningen heller ikke begrenser anvendelsen av EFTA-statenes nasjonale regelverk for plantehelse. Kommisjonen har gitt aksept for en slik tilpasning.    

Forholdet til regelverket om fremmede organismer: 

Forordningen artikkel 1(2) slår også fast at forordningen ikke påvirker anvendelsen av EUs forordning om fremmede arter (forordning (EU) 1143/2014). EUs forordning om fremmede arter er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Dette skulle i utgangspunktet innebære at Norge står fritt til å anvende det nasjonale regelverket om fremmede organismer, innenfor de generelle rammene som følger av EØS-avtalens vareomfang og de generelle reglene om handelsrestriksjoner som kan påvirke samhandelen.

Bestemmelsene i vedlegg II del II om produktkategori 7 (CMC7) angir imidlertid en liste over tillatte mikroorganismer. Definisjonen av mikroorganismer er ikke den samme som i den nasjonale forskriften om fremmede organismer, og en av de opplistede tillatte mikroorganismene, Mykorrhizasvampe, er underlagt krav om innførsels- og utsettingstillatelser i det norske regelverket. Det følger videre av forordningen artikkel 42 at kommisjonen delegeres myndighet til å gjøre endringer i denne listen. Kommisjonen kan derfor gi bestemmelser som tillater bruk også av nye mikroorganismer. Det er også identifisert en mulig motstrid mellom merkekrav i forordningen og merkekrav etter forskriften om fremmede organismer. På denne bakgrunn er det vurdert at det er behov for å etablere tilpasningstekster for å klargjøre forholdet til regelverket om fremmede organismer. Vi ser imidlertid ikke behov for en spesifikk tilpasning til gjødselforordningen artikkel 42. Fremmede arter-forordningen har et system som vurderer, listefører og regulerer fremmede arter "of Union concern" på EU-nivå, mens fremmede arter "of regional concern" og "of Member State concern" i utgangspunktet reguleres nasjonalt/regionalt innenfor forordningens generelle rammer. Dette betyr at man gjennom vedtak om endring av gjødselforordningens vedlegg i henhold til artikkel 42 ikke kan åpne for å tillate eller pålegge å tillate bruk av fremmede arter som/i gjødsel dersom disse er "of Union concern" eller "of regional/Member State concern". Delegated acts etter artikkel 42 må uansett gjennom vanlig prosedyre for innlemmelse i EØS-avtalen, og da vil man kunne vurdere et eventuelt behov for tilpasninger for hver delegated act. Dersom man gjennom vedtak om endring av gjødselforordningens vedlegg i henhold til art 42 åpner for å tillate/pålegger å tillate bruk av fremmede arter som bare vurderes som et problem i ett eller flere EØS/EFTA-land, vil vi enten ikke være forpliktet til å innlemme endringsvedtaket, eller bare til å innlemme det med tilpasning om at vi ikke behøver å tillate bruk av slike fremmede organismer.

Det er vurdert at det i stedet bør etableres en generell tilpasning som ikke bare er knyttet til artikkel 42/vedlegg II, men til forordningen som sådan, som klargjør at forordningen ikke begrenser anvendelsen av EFTA-statenes nasjonale regelverk om fremmede organismer. Det vil gi bedre muligheter for gjennomslag for eventuelle tilpasninger til fremtidige delegated acts vedtatt med hjemmel i artikkel 42. Kommisjonen har gitt aksept for en slik tilpasning.

Merkekrav:
Miljødirektoratet vurderer at EU-gjødselvarer tillater å inneholde mer bly enn det som tillates i klasse II er det mest betenksomme, men de viser til at både kvikksølv og kadmium har lavere grenseverdi enn norsk klasse II. Ettersom det ikke er aktuelt med tilpasningstekst som oppgir innhold av tungmetallene på produktene som omsettes, så mener Miljødirektoratet at det er fornuftig å ha regler som sikrer at tillatt bruk av produktene er lik nasjonale gjødselvarer med tilsvarende grad av forurensning.

Innhold av kadmium:

Det er behov for å etablere en tilpasningstekst for å sikre at EFTA-statene gis mulighet til å videreføre sine grenseverdier for maksimalt tillatt innhold av kadmium i mineralgjødsel. Det er behov for at tilpasningsteksten også dekker organisk mineralsk gjødsel med høyt fosforinnhold, Disse produkttypene har grenseverdi tilsvarende 137,4 mg Cd\kg P. I dag er grenseverdien 100mg\kg P i Norge.    

Norge har en tilpasningstekst til gjeldende forordning (EF) 2003/2003, jf. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIV nr. 1 «Forordningens bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:
a) Når det gjelder kadmium i gjødsel skal EFTA-statene fritt kunne begrense adgangen til sine markeder i samsvar med kravene i deres nasjonale lovgivning som eksisterer på dagen da denne avtale trer i kraft. Avtalepartene skal sammen gjennomgå situasjonen på nytt i 2009.»
Det følger av EF-gjødselforskriften § 3 at innholdet av kadmium i gjødsel ikke må overstige 100 mg/Cd per kg fosfor.

Det følger av den nye gjødselforordningen artikkel 3 nr. 2 at medlemsland som etter traktaten artikkel 114(4) (TFTU-trakten om den europeiske unions virkemåte) har fått unntak fra forordning (EF) nr. 2003/2003 artikkel 5 om fri flyt av gjødselvarer som oppfyller kravene i forordningen, når det gjelder krav om innhold av kadmium, kan videreføre de nasjonale kravene om maksimalt kadmiuminnhold som gjaldt inntil tidspunktet da den nye gjødselforordningen trådte i kraft.  Det følger av TFTU artikkel 114(4) og (5) at medlemslandene kan få innvilget unntak fra kravene i harmonisert regelverk som kan begrunnes i allmenne hensyn angitt i artikkel 36 (tilsvarende EØS-avtalen artikkel 13) om hensyn som kan begrunne restriksjoner i den frie flyt av varer.   EFTA-statene har fått aksept fra Kommisjonen til å videreføre sine nasjonale krav til maksimalt innhold av kadmium.   

Konklusjon: Mattilsynet vurderer at forordningen er EØS-relevant og akseptabel. Men kostnadene med gjennomføringen av forordningen er i en størrelsesorden som innebærer at Stortingets må gi samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Når det blir etablert en felles “end of waste” status for gjødsel kan få betydning også for avfallsstatusen til produkter som omsettes etter nasjonalt regelverk.

Det kan være etterhvert være behov for å se mer på utfordringer knyttet til import til Norge fra land utenfor EØS-området og handel innad i EØS-området med slike produkt. 

Slik råvarebeskrivelsen er for kompost og biogass har det vært vanskelig å tolke om slam fra fiskeanlegg er inkludert eller ikke.  Det er spesielt for produkter med innhold av fosfor fra fiskeslam som Norge kan få eksportinteresser av i fremtiden.  Det fremstår som uavklart om disse kan markedsføres etter dette regelverk. Mattilsynet mangler dokumentasjon for å støtte en påstand om at fiskeslam-baserte produkter er gode og trygge gjødselvarer, dersom det skulle være behov for å gjøre det i EU-sammenheng. Vi har gjentatte ganger oppfordret bransjen til å fremskaffe data, spesielt på innholdet av uønskede stoffer, men så langt foreligger ikke slike forskningsresultater. Det er også begrenset med data på agronomiske egenskaper. 

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og er vurdert av EØS/EFTA-statene.  

Forordningen gjaldt i EU fra 16. juli 2022. Noen bestemmelser ble imidlertid gjort gjeldende fra henholdsvis 15. juli 2019 og 16. april 2020.