BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.1.2019)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn
Ved gjennomføringsforordning 725/2011 har EU-kommisjonen fastsatt prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av innovative miljøteknologier i henhold til europaparlaments- og rådsforordning 443/2009 artikkel 12 om miljøinnovasjoner (eco-innovations). Det er i tillegg laget utfyllende retningslinjer for hvordan produsenter skal gå frem for å søke om en ny teknologi som innovativ (https://circabc.europa.eu/sd/a/bbf05038-a907-4298-83ee-3d6cce3b4231/Technical%20Guidelines%20October%202015.pdf). Godkjente miljøinnovasjoner er teknologi som ikke omfattes av den standardiserte testsyklusen for måling av CO2-utslipp fra et kjøretøy, og CO2-reduksjoner som følge av teknologien vil dermed ikke bli fanget opp i testen. For å motivere til miljøinnovasjon, kan en fabrikant bli kreditert inntil 7 g CO2/km per år for sin kjøretøyflåte hvis kjøretøyene er utstyrt med godkjent miljøinnovasjon.

Målsetningen med forordning 443/2009 er å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren og forordningen setter spesifikke CO2-utslippsmål for bilfabrikantene. Reduksjon i CO2-utslipp som oppnås ved bruk av en godkjent miljøinnovasjon etter artikkel 12, kan bli kreditert fabrikanter ved beregning av fabrikantenes gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp etter nærmere fastsatte regler. Opplysninger vedrørende miljøinnovasjoner skal fremgå av typegodkjenningsdokumentasjonen og av kjøretøyets samsvarssertifikat (CoC).

For oversikt over ordningen som følger av forordning 443/2009 og tilhørende rettsakter, trykk på lenken "annen dokumentasjon".

Kommisjonsbeslutning 2017/1402

Ved beslutning 2017/1402 godkjenner EU-kommisjonen en søknad fra fabrikanten BMW AG om deres frihjulsfunksjon som en innovativ teknologi. Teknologien benyttes i BMWs personbiler med konvensjonell kraftoverføring og automatgir. Grunnprinsippet i teknologien er å frikoble forbrenningsmotoren fra fremdriftssystemet og forhindre retardasjon på grunn av motorbremsing. Kjøring med frihjulsfunksjon kan således benyttes til å øke bilens rullelengde i situasjoner hvor det ikke er behov for fremdrift eller hvor det er behov for en langsom reduksjon i hastigheten. Ved frihjulskjøring blir bilens kinetiske og potensielle energi direkte brukt til å motvirke luft- og rullemotstand, hvilket bidrar til å redusere drivstofforbruket. For å oppnå mindre retardasjon frikobles motoren fra fremdriftssystemet gjennom en kobling som åpnes. Dette gjøres automatisk av automatgirets styreenhet. I disse frihjulsfasene går motoren på tomgang.

Metodikken for å fastsette reduksjon i CO2-utslipp som følge av bruk av frihjulsfunksjonen er beskrevet i beslutningens vedlegg. De teknologier som blir godkjent som en miljøinnovasjon får tildelt en individuell kode som skal benyttes i typegodkjenningsdokumentasjonen. Teknologien fra BMW har frått tildelt koden '23'.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Beslutningen foreslås gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere beslutningen i norsk regelverk. Beslutningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Vegdirektoratet vurderer beslutningen som relevant og akseptabel for Norge.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Statens vegvesen sitt datasystem for typegodkjenninger/Autosys er tilrettelagt for å motta informasjon om miljøteknologi og CO2-besparelser.

Vegdirektoratet rapporterer årlig til EU-kommisjonen informasjon om tekniske data for nyregistreringer i Norge i henhold til forordning 443/2009 og tilhørende rettsakter.

Status
Beslutningen ble vedtatt i Brussel 28. juli 2017 og får anvendelse i EU fra 18. august 2017.

EFTA-sekretariatet har tidligere vurdert slike beslutninger til å være "surveillance act" som ikke skal tas inn i EØS-avtalen. Imidlertid har EFTA- og EU-siden kommet til enighet om at disse beslutningene likevel hører hjemme i EØS-avtalen.

Rettsakten har i samråd med Samferdselsdepartementet ikke blitt sendt på nasjonal høring.

Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016. Disse hovedforordningene, samt 16 avledede rettsakter, ble tatt inn i EØS-avtalen 13. juni 2017. Samferdselsdepartementet jobber nå med å ferdigstille prop. LS.

Beslutningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 23.03.18, beslutning nr. 72/2018. Beslutningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.