BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.1.20197)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Ved gjennomføringsforordning 725/2011 har EU-kommisjonen fastsatt prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av innovative miljøteknologier i henhold til europaparlaments- og rådsforordning 443/2009 artikkel 12 om miljøinnovasjoner (eco-innovations). Det er i tillegg laget utfyllende retningslinjer for hvordan produsenter skal gå frem for å søke om en ny teknologi som innovativ (https://circabc.europa.eu/sd/a/bbf05038-a907-4298-83ee-3d6cce3b4231/Technical%20Guidelines%20October%202015.pdf). Godkjente miljøinnovasjoner er teknologi som ikke omfattes av den standardiserte testsyklusen for måling av CO2-utslipp fra et kjøretøy, og CO2-reduksjoner som følge av teknologien vil dermed ikke bli fanget opp i testen. For å motivere til miljøinnovasjon, kan en fabrikant bli kreditert inntil 7 g CO2/km per år for sin kjøretøyflåte hvis kjøretøyene er utstyrt med godkjent miljøinnovasjon.

Målsetningen med forordning 443/2009 er å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren og forordningen setter spesifikke CO2-utslippsmål for bilfabrikantene. Reduksjon i CO2-utslipp som oppnås ved bruk av en godkjent miljøinnovasjon etter artikkel 12, kan bli kreditert fabrikanter ved beregning av fabrikantenes gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp etter nærmere fastsatter regler. Opplysninger vedrørende miljøinnovasjoner skal fremgå av typegodkjenningsdokumentasjonen og av kjøretøyets samsvarssertifikat (CoC).

For oversikt over ordningen som følger av forordning 443/2009 og tilhørende rettsakter, trykk på lenken "annen dokumentasjon".

Kommisjonsbeslutning 2016/587/EU

Ved beslutning 2016/587 godkjenner Kommisjonen to søknader fra fabrikantene Mazda Motor Europe GmbH og Honda om effektive, utvendige lysfunksjoner i form av lysdioder (LED) som innovativ teknologi. Kommisjonen har tidligere godkjent tre søknader om forbedring av utvendige lysfunksjoners virkningsgrad (beslutningene 2014/128, 2015/206 og 2016/106). Med bakgrunn i de erfaringene som er gjort i forbindelse med vurderingene av tidligere søknader samt søknadene fra Mazda og Honda, vurderes det som tilfredsstillende påvist at utvendige lysfunksjoner med LED oppfyller kriteriene i artikkel 12 i forordning 443/2009 samt gjennomføringsforordning 725/2011 og gir en reduksjon i CO2-utslipp på minst 1 g CO2/km sammenlignet med en basispakke av utvendige lysfunksjoner. Fabrikanter bør derfor ha mulighet til å sertifisere reduksjon i CO2-utslipp ved bruk av LED som oppfyller disse kriteriene. For å fremme større utbredelse av effektive, utvendige lysfunksjoner i nye kjøretøy, bør fabrikantene ha mulighet til å søke om sertifisering av CO2-besparelser fra flere forskjellige LED-lysfunksjoner i en og samme søknadsprosess. En fabrikant kan søke om sertifisering av CO2-besparelser fra en eller flere utvendige LED-lysfunksjoner beregnet til bruk i personbil (gruppe M1) som omfatter en eller en kombinasjon av følgende LED-lys:

• nærlys
• fjernlys
• parkeringslys
• tåkelys foran
• tåkelys bak
• retningslys foran
• retningslys bak
• lys for kjennemerke
• ryggelys

Vedlagt søknaden, som legges frem for typegodkjenningsmyndighetene, skal det inkluderes en uavhengig verifikasjonsrapport som bekrefter at LED-lysfunksjonene oppfyller betingelsene. Metodikken for å fastsette reduksjoner i CO2-utslipp som følge av bruk av effektive, utvendige lysfunksjoner med LED, er beskrevet i beslutningens vedlegg.

De teknologier som blir godkjent som en miljøinnovasjon får tildelt en individuell kode som skal benyttes i typegodkjenningsdokumentasjonen, og koden '19' skal benyttes når det henvises til denne beslutningen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Beslutningen foreslås gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011 samt avledede rettsakter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere beslutningen i norsk regelverk. Beslutningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Vegdirektoratet vurderer beslutningen som relevant og akseptabel for Norge.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Statens vegvesen sitt datasystem for typegodkjenninger/Autosys er tilrettelagt for å motta informasjon om innovativ miljøteknologi og CO2-besparelser.

Vegdirektoratet rapporterer årlig til EU-kommisjonen informasjon om tekniske data for nyregistreringer i Norge i henhold til forordning 443/2009 og tilhørende rettsakter.

Status
Beslutningen ble vedtatt i Brussel 14. april 2016 og trådte i kraft i EU 6. mai 2016.

EFTA-sekretariatet har tidligere vurdert beslutningen til å være en "surveillance act" som ikke skal tas inn i EØS-avtalen. Imidlertid har EFTA- og EU-siden kommet til enighet om at beslutningen likevel hører hjemme i EØS-avtalen.

Beslutningen har ikke vært på nasjonal høring.

Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016. Disse hovedforordningene, samt 16 avledede rettsakter, ble tatt inn i EØS-avtalen 13. juni 2017. Samferdselsdepartementet jobber nå med å ferdigstille prop. LS.

Beslutningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 15.12.17, beslutning nr. 248/2017. Beslutningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag