BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.2.2023)

Sammendrag av innhold

Det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA har lagt frem et forslag (Opinion 01/23) til kommisjonen om nye regler om krav til og samsvarsvurderinger av ATM/ANS-utstyr, hvilket vil si utstyr til bruk i flysikringstjenestene.

Bakgrunnen for regelverksforslaget er et ønske om å forbedre det regelverket som i dag finnes for å sørge for at utstyr som tas i bruk i flysikringstjenestene er i samsvar med nødvendige krav.

Pr i dag er reglene om krav til og samsvarsvurdering av ATM/ANS-utstyr overordnet regulert i Råds- og parlamentsforordning (EF) nr. 552/2004 («samvirkingsforordningen» for det felles europeiske luftrom). Samvirkingsforordningen er vedtatt opphevet i EU i forbindelse med ny EASA-basisforordning, (EU) 2018/1139, men slik at reglene om ATM/ANS-utstyr likevel gis virkning frem til 12. september 2023. Innen denne datoen var det forutsatt at kommisjonen hadde laget nye regler på området, og det er forslag til slikt regelverk som nå er lagt frem.

Det nye regelverksforslaget inngår i en regelverkspakke som overordnet består av to deler:

• Nye regler om samsvarsvurdering av ATM/ANS-utstyr, herunder krav til godkjenning av organisasjoner som skal designe/produsere slikt utstyr.
• Oppheving av åtte «interoperabilitetsforordninger», gitt med hjemmel i «samvirkingsforordningen», (EF) nr. 552/2004. Dette knytter seg til Data Link, 8,33 kHz kanalseparasjon, transponderkrav, initielle flygeplaner, m.m. De materielle reglene i disse forordningene videreføres i annet regelverk.

Mer presist består regelverkspakken av følgende fem rettsakter:

• En kommisjonsforordning som stiller krav til godkjenning («approval») av foretak som er involvert i design og/eller produksjon av ATM/ANS-utstyr.
• En kommisjonsforordning som stiller krav til godkjenning av ATM/ANS-utstyr.
• En kommisjonsforordning som stiller krav til flyoperatørers CNS-utstyr (data link, 8,33 kHz radio, transponder), og som opphever forordningene 29/2009, 1206/2011, 1207/2011 og 1079/2012.
• En endring av kommisjonsforordning (EU) 2017/373 som tar inn relevante krav som berører ytere av flysikringstjenester, og som opphever forordningene 1032/2006, 633/2007 og 262/2009.
• En endring av kommisjonsforordning (EU) nr. 923/2012 (SERA) som tar inn relevante operative krav knyttet til innlevering av flygeplaner, og til hvordan kommunikasjon mellom fly og lufttrafikktjeneste skal foregå vha data link. Denne forordningen opphever forordningen 1033/2006. 

Dette notatet gjelder den første av disse foreslåtte rettsaktene, det vil si kommisjonsforordningen som stiller krav til godkjenning («approval») av foretak som er involvert i design og/eller produksjon av ATM/ANS-utstyr. 
Slik godkjenning forutsetter at en del organisatoriske krav er oppfylt, med hovedvekt på at de skal ha en oversiktlig fremstilling «exposition» av organisasjonsstruktur, prosedyrer for korrekt design/produksjon av utstyr, system for innhenting av data om feil med utstyret, styringssystem, etc. 
All godkjenning vil bli gjort av EASA, som også vil føre tilsyn med organisasjonene.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Som vist til ovenfor, er reglene om krav til og samsvarsvurdering av ATM/ANS-utstyr i dag regulert i Råds- og parlamentsforordning (EF) nr. 552/2004 («samvirkingsforordningen» for det felles europeiske luftrom). Samvirkingsforordningen er tatt inn i EØS-avtalen, og videre tatt inn i norsk rett i forskrift 19. desember 2014 nr. 1846 om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom.

Samvirkingsforordningen er vedtatt opphevet i EU i forbindelse med ny EASA-basisforordning, (EU) 2018/1139, men slik at de eksisterende reglene om ATM/ANS-utstyr likevel gis virkning frem til 12. september 2023. Ny EASA-basisforordning er imidlertid ennå ikke gjort til norsk rett, slik at samvirkingsforordningen vil fortsette å gjelde i Norge også etter 12. september 2023, så lenge ikke EASA-basisforordningen også blir norsk rett i mellomtiden.

Siden det planlegges med gjennomføring av ny EASA-basisforordning i norsk rett, vil Luftfartstilsynet arbeide med det foreliggende regelverksforslaget som om det pr 12. september 2023 også vil kunne bli gjeldende for Norge. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regelverksforslaget antas ikke å ville få økonomiske og administrative konsekvenser av vesentlig betydning for flysikringstjenesteytere og Luftfartstilsynet. Disse må gjøre enkelte mindre organisatoriske tilpasninger.

Foretak som er involvert i design og produksjon av ATM/ANS-utstyr må på sin side søke om godkjenning hos EASA. Dette kan medføre en viss økonomisk og administrativ byrde, uten at Luftfartstilsynet foreløpig har grunnlag for å anslå det konkrete omfanget.

Hoveddelen av byrden ved regelverksforslaget vil tilkomme EASA, som må etablere et apparat for godkjenning av foretak som er involvert i design og produksjon av ATM/ANS-utstyr.

Sakkyndige instansers merknader

Luftfartstilsynet har vurdert det foreliggende forslaget, og drøftet dette i møte med Avinor Flysikring AS, som er den største nasjonale yteren av flysikringstjenester. Begge organisasjoner finner at forslaget er akseptabelt, hensiktsmessig og fornuftig – herunder at det antas å ville bidra til å forbedre flysikkerheten.

(Oppgavene med drift av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsutstyr (CNS) er flyttet over fra Avinor Flysikring AS til morselskapet Avinor AS, ifm interne endringer knyttet til utføringen av konsernets oppgaver. Fremtidig dialog blir dermed mot Avinor AS.) 

Vurdering

Luftfartstilsynet finner at regelverksforslaget fremstår som EØS-relevant og akseptabelt. Det antas ikke å være behov for tilpasningstekst.

Det bør i utgangspunktet vurderes et artikkel 103-forbehold med hensyn til at man med dette regelverket legger ytterligere kompetanse til EASA, ved at EASA gis myndighet til å foretak som er involvert i design og/eller produksjon av ATM/ANS-utstyr. Rettsakten bygger imidlertid på Råds- og parlamentsforordning (EU) 2018/1139, "EASA-basisforordningen", der denne kompetansen er gitt til EASA i artikkel 80. Luftfartstilsynet legger derfor til grunn at en eventuell gjennomføring i norsk rett av Råds- og parlamentsforordning (EU) 2018/1139 medfører avklaring av denne kompetansetildelingen til EASA.

Vår vurdering er således at den foreslåtte rettsakten bør gjennomføres i norsk rett når Råds- og parlamentsforordning (EU) 2018/1139 eventuelt er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Inntil forholdet er avklart nærmere markeres det at 103-forbehold er under vurdering. 

Status

Status for regelverksforslaget er at det nå foreligger et konkret forslag for kommisjonen om ny rettsakt, fremmet av EASA. Forslaget vil bli gjenstand for drøfting i komitologi- og ekspertgruppeprosesser, med forventet vedtakelse av kommisjonen i løpet av sommeren 2023.