(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.5.2025)

Sammendrag av innhold

Kommisjonen har vedtatt en ny forordning om om nye regler om godkjenning av foretak som er involvert i design og/eller produksjon av ATM/ANS-utstyr, hvilket vil si utstyr til bruk i flysikringstjenestene.

Bakgrunnen for rettsakten er et ønske om å forbedre det regelverket som i dag finnes for å sørge for at utstyr som tas i bruk i flysikringstjenestene er i samsvar med nødvendige krav.

Frem til 12. september 2023 var reglene om krav til og samsvarsvurdering av ATM/ANS-utstyr overordnet hjemlet i Råds- og parlamentsforordning (EF) nr. 552/2004 («samvirkingsforordningen» for det felles europeiske luftrom). Samvirkingsforordningen er opphevet i EU jf. ny EASA-basisforordning, (EU) 2018/1139, men slik at reglene om ATM/ANS-utstyr likevel ble gjeldende frem til 12. september 2023. Innen denne datoen skulle kommisjonen lage nye regler på området, og det er slikt regelverk som nå er vedtatt.

Den nye rettsakten inngår i en regelverkspakke som overordnet består av to deler:

• Nye regler om samsvarsvurdering av ATM/ANS-utstyr, herunder krav til godkjenning av organisasjoner som skal designe/produsere slikt utstyr.
• Oppheving av åtte «interoperabilitetsforordninger», gitt med hjemmel i «samvirkingsforordningen», (EF) nr. 552/2004. Dette knytter seg til Data Link, 8,33 kHz kanalseparasjon, transponderkrav, initielle flygeplaner, m.m. De materielle reglene i disse forordningene videreføres i nye rettsakter.

Mer presist består regelverkspakken av følgende fem rettsakter:

• (EU) 2023/1768: En kommisjonsforordning som stiller krav til godkjenning av ATM/ANS-utstyr.
• (EU) 2023/1769: En kommisjonsforordning som stiller krav til godkjenning («approval») av foretak som er involvert i design og/eller produksjon av ATM/ANS-utstyr.
• (EU) 2023/1770: En kommisjonsforordning som stiller krav til flyoperatørers CNS-utstyr (data link, 8,33 kHz radio, transponder), og som opphever forordningene 29/2009, 1206/2011, 1207/2011 og 1079/2012.
• (EU) 2023/1771: En endring av kommisjonsforordning (EU) 2017/373 som tar inn relevante krav som berører ytere av flysikringstjenester, og som opphever forordningene 1032/2006, 633/2007 og 262/2009.
• (EU) 2023/1772: En endring av kommisjonsforordning (EU) nr. 923/2012 (SERA) som tar inn relevante operative krav knyttet til innlevering av flygeplaner, og til hvordan kommunikasjon mellom fly og lufttrafikktjeneste skal foregå vha data link. Denne forordningen opphever forordningen 1033/2006.

Dette notatet gjelder den andre av disse foreslåtte rettsaktene, det vil si kommisjonsforordningen som stiller krav til godkjenning («approval») av foretak som er involvert i design og/eller produksjon av ATM/ANS-utstyr. 
Slik godkjenning forutsetter at en del organisatoriske krav er oppfylt, med hovedvekt på at de skal ha en oversiktlig fremstilling «exposition» av organisasjonsstruktur, prosedyrer for korrekt design/produksjon av utstyr, system for innhenting av data om feil med utstyret, styringssystem, etc. 
All godkjenning vil bli gjort av EASA, som også vil føre tilsyn med organisasjonene.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Som vist til ovenfor, var kommisjonsfastsatt regelverk knyttet til interoperabilitet for det felles europeiske luftrommet (SES) frem til 12. september 2023 hjemlet i Råds- og parlamentsforordning (EF) nr. 552/2004 («samvirkingsforordningen»). Samvirkingsforordningen er opphevet i EU gjennom ny EASA basisforordning på flysikkerhetsområdet, (EU) 2018/1139, men slik at regelverk knyttet til interoperabilitet for det felles europeiske luftrommet ble gjeldende frem til 12. september 2023. Forordning (EU) 2018/1139 ble gjort til norsk rett 1. juli 2024 og det ligger dermed til rette for å ta inn foreliggende rettsakt (og andre) til erstatning for tidligere kommisjonsfastsatt regelverk knyttet til interoperabilitet som er nå er opphevet i EU.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regelverksforslaget antas ikke å ville få økonomiske og administrative konsekvenser av vesentlig betydning for flysikringstjenesteytere eller Luftfartstilsynet. Disse må gjøre enkelte mindre organisatoriske tilpasninger.

Foretak som er involvert i design og produksjon av ATM/ANS-utstyr må på sin side søke om godkjenning hos EASA. Dette kan medføre en viss økonomisk og administrativ byrde, uten at Luftfartstilsynet har hatt grunnlag for å anslå det konkrete omfanget. Dialogen med slike foretak underveis i regelverksprosessen tilsier likevel at omfanget er overkommelig. Det er ikke kommet signaler om at det er ønskelig at regelverket ikke tas inn i norsk rett. Luftfartstilsynet oppfatter det ikke er et ønskelig alternativ for industrien å stille seg på siden av det felleseuropeiske markedet for ATM/ANS-utstyr.

På myndighetssiden vil hoveddelen av byrden ved regelverksforslaget tilkomme EASA, som må etablere et apparat for godkjenning av foretak som er involvert i design og produksjon av ATM/ANS-utstyr.

Sakkyndige instansers merknader

Luftfartstilsynet har gjennom regelverksprosessen drøftet regelverket med norske produsenter av ATM/ANS-utstyr, og med Avinor. Den samlede vurderingen er at regelverket er akseptabelt, hensiktsmessig og fornuftig – herunder at det antas å ville bidra til å forbedre flysikkerheten.

Det har ikke fremkommet noen merknader som tilsier at regelverket ikke bør gjennomøfres i Norge.

Vurdering

Luftfartstilsynet finner at rettsakten fremstår som EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst. Samferdselsedepartementet er enig i denne vurderingen.

Regelverket legger ytterligere kompetanse til EASA, ved at EASA alene gis myndigheten til å godkjenne visse typer ATM/ANS-utstyr. Rettsakten bygger imidlertid på Råds- og parlamentsforordning (EU) 2018/1139, "EASA-basisforordningen", der denne kompetansen er gitt til EASA i artikkel 80. Samferdselsdepartementet legger til grunn at gjennomføringen i norsk rett av ny ny EASA basisforordning på flysikkerhetsområdet, (EU) 2018/1139, etter Stortingets samtykke medfører avklaring av denne kompetansetildelingen til EASA.

Status

Status for regelverket er at det ble vedtatt av kommisjonen 12. september 2023, med virkning fra 5. oktober 2023.

Forordning (EU) 2018/1139 ble gjort til norsk rett 1. juli 2024 og det ligger dermed til rette for å ta inn foreliggende rettsakt i EØS-avtalen og i norsk rett.