Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for navigering på innlands vannveier: endringsbestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/184 av 22. november 2021 om endring av vedlegg IV til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/2397
Commission Delegated Regulation (EU) 2022/184 of 22 November 2021 amending Annex IV to Directive (EU) 2017/2397 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 29.4.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.3.2022)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2017/2397 setter vilkår og prosedyrer for sertifisering av kvalifikasjonene til personell som er involvert i drift av fartøy som frakter gods og passasjerer på innlands vannveier i EU, og anerkjennelse av slike kvalifikasjoner i medlemsstatene. Gjennom nytt direktiv 2020/12 ble direktiv 2017/2397 supplert ved at det ble fastssatt nærmere krav til kompetanse og ferdigheter, praktisk eksamen, godkjennelse av simulatorer og medisinsk skikkethet. Disse fremgår av vedlegg I-IV i direktivet, hvor det i vedlegg IV vises generelt til standarder fra det europeiske standardiseringsorganet CESNI ("European Committee for drawing up standards in the field of inland navigation"). Endringsrettsakten som nå er publisert i Official Journal inkluderer konkrete referanser til de aktuelle CESNI-standardene i vedlegg IV.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten får ingen konsekvenser for norsk lovgivning. Det er kun medlemsstater som har innlands vannveier som har plikt til å implementere EU-regelverk om innlands vannveier i sin nasjonale lovgivning. I forbindelse med gjennomføring av direktiv 2016/1629 avklarte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) at rettsakten i sin helhet ikke skal transformeres i stater som ikke har innlands vannveier, uavhengig av om disse statene har skip som seiler på nettverket av EU innlands vannveier eller ikke. Norge har ikke innlands vannveier, og tråd med langvarig praksis vil rettsakten derfor kunne innlemmes i EØS-avtalen uten at det får konsekvenser for norsk lovgivning.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Vurdering
Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.
Status
Rettsakten er vedtatt av Kommisjonen og ble publisert i Official Journal 11. februar 2022 .
Sammendrag av innhold
Direktiv 2017/2397 setter vilkår og prosedyrer for sertifisering av kvalifikasjonene til personell som er involvert i drift av fartøy som frakter gods og passasjerer på innlands vannveier i EU, og anerkjennelse av slike kvalifikasjoner i medlemsstatene. Gjennom nytt direktiv 2020/12 ble direktiv 2017/2397 supplert ved at det ble fastssatt nærmere krav til kompetanse og ferdigheter, praktisk eksamen, godkjennelse av simulatorer og medisinsk skikkethet. Disse fremgår av vedlegg I-IV i direktivet, hvor det i vedlegg IV vises generelt til standarder fra det europeiske standardiseringsorganet CESNI ("European Committee for drawing up standards in the field of inland navigation"). Endringsrettsakten som nå er publisert i Official Journal inkluderer konkrete referanser til de aktuelle CESNI-standardene i vedlegg IV.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten får ingen konsekvenser for norsk lovgivning. Det er kun medlemsstater som har innlands vannveier som har plikt til å implementere EU-regelverk om innlands vannveier i sin nasjonale lovgivning. I forbindelse med gjennomføring av direktiv 2016/1629 avklarte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) at rettsakten i sin helhet ikke skal transformeres i stater som ikke har innlands vannveier, uavhengig av om disse statene har skip som seiler på nettverket av EU innlands vannveier eller ikke. Norge har ikke innlands vannveier, og tråd med langvarig praksis vil rettsakten derfor kunne innlemmes i EØS-avtalen uten at det får konsekvenser for norsk lovgivning.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Vurdering
Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.
Status
Rettsakten er vedtatt av Kommisjonen og ble publisert i Official Journal 11. februar 2022 .