BAKGRUNN (fra departementets Schengen-notat, sist oppdatert 7.2.2022)

Sammendrag av innhold

1        Innledning

EU-Kommisjonens forslag la 14. desember 2021 frem forslag til endringer i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen).

2        Kort om forslagene til endringer i grenseforordningen

Det er tre hovedformål med de foreslåtte endringene. For det første vil man oppdatere regelverket for å sikre en mer helhetlig innsats på ytre- og indre Schengen-grenser basert på erfaringene fra covid-19-pandemien. Konkret innebærer dette et forslag til en felles prosedyre for å beslutte innreiserestriksjoner over Schengen-samarbeidets yttergrenser når det foreligger en trussel mot folkehelsen. Dernest vil man tydeliggjøre hvilke virkemidler for grensekontroll/grenseovervåkning medlemslandene har i situasjoner med statlig organisert migrasjonspress mot den felles yttergrensen. Endelig ønsker man å gjøre noen endringer i regelverket om gjeninnføring og videreføring av midlertidig personkontroll på indre grenser.

Om innføring av felles prosedyre for å beslutte innreiserestriksjoner over Schengen-samarbeidets yttergrenser når det foreligger en trussel mot folkehelsen

Forslaget gir Rådet, etter anbefaling fra EU-Kommisjonen, mulighet til å fatte bindende beslutninger om midlertidige innreisebegrensninger over de felles yttergrensene for å avverge en trussel mot folkehelsen i Schengen-landene. Dette skal sikre at innreisebegrensningene gjennomføres likt i alle medlemsstater. Beslutningen skal gi anvisning på hvilke grupper reisende som tillates å krysse yttergrensen, og for hvilke formål. Det skal også kunne besluttes tiltak som pålegges reisende over yttergrensen, som testing og karantene. Forslaget bygger på den gjeldende Rådsanbefalingen om midlertidige innreisebegrensninger i COVID-situasjonen.

Om tiltak mot statlig organisert migrasjonspress mot deler av yttergrensen

Forslaget adresserer situasjonen der en tredjestat benytter organisert migrasjonspress som virkemiddel for å destabilisere EU, eller unionens medlemsland (herunder de Schengen-tilknyttede statene). Det foreslås en definisjon av «organisert migrasjonspress», og det klargjøres hvilke virkemidler som vil være aktuelle ved grensepasseringspunktene og gjennom grenseovervåkning mellom grensepasseringspunktene. Det gis også regler om at Frontex i en slik situasjon kan gjennomføre en sårbarhetsanalyse og gi anbefalinger. I tillegg til EU-Kommisjonens gjeldende kompetanse til å gi utfyllende regler for grenseovervåkning, foreslås det nå en presisering av at denne kompetansen også omfatter å fastlegge standarder for grenseovervåkning.

Om revisjon av reglene om indre grensekontroll

Forslaget ønsker å balansere bedre mellom landenes mulighet til å kunne gjeninnføre og videreføre indre grensekontroll, og opprettholdelsen av Schengen-området som et område med indre reisefrihet. De materielle grunnvilkårene for å gjeninnføre indre grensekontroll endres ikke, men det foreslås et forsterket rammeverk for gjeninnføring og videreføring av indre grensekontroll, med blant annet økende krav til begrunnelse i takt med tiltakets varighet. Samtidig anerkjennes at én og samme trussel kan vedvare over tid, og at indre grensekontroll derfor kan være langvarig. Det legges også større vekt på samhandling mellom nabostater, og bruk av alternative tiltak. I forlengelse av dette understrekes at f.eks. kontroll av passasjerlister på flygninger/ferger mellom Schengen-land ikke vil utgjøre indre grensekontroll. Det innføres også en egen prosedyre for indre grensekontroll når flere medlemsland møter samme trussel, f.eks. en pandemi. Videre foreslås det innført en mulighet for å returnere irregulære migranter direkte til en nabostat når de påtreffes av en felles politipatrulje i nærheten av indre grense mellom landene som deltar i patruljen.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Grenseforordningen er i dag gjennomført i norsk rett gjennom utlendingsforskriften § 4-1. Pr. nå er det antatt at de foreslåtte endringene, dersom de vedtas, kan gjennomføres gjennom en oppdatering av bestemmelsen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene er fortsatt til utredning.

Status

Forslaget behandles nå i grensearbeidsgruppen i Rådet. Forslaget er Schengen-relevant, slik at Norge deltar i diskusjonene på alle nivåer i rådsstrukturen i EU.