BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.6.2003)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer (kontaminanter) i næringsmidler. Kommisjonen har revidert grenseverdiene for dioksiner og dioksinliknede PCB-er (dl-PCB) i utvalgte næringsmidler.

I 2018 senket EFSA (EUs mattrygghetsorgan) tålegrensen (tolerabelt ukentlig inntak) for dioksiner og dioksinliknende PCB-er betydelig. Tålegrensen ble satt med bakgrunn i at menn som ble eksponert for dioksiner og dioksinliknende PCB i fosterlivet og i barndommen, fikk redusert konsentrasjon av sædceller. EFSA konkluderte med at den gjennomsnittlige eksponeringen hos ungdom, voksne og eldre var over den nye TWI-en. Dette gjelder også for barn. 

EFSA anbefalte i sin vitenskapelige uttalelse å revurdere gjeldende WHO2005-TEF (Toxic Equivalence Factors) for å ta hensyn til nye in vivo- og in vitro-data, spesielt når det gjelder PCB-126. Verdens helseorganisasjon (WHO) har derfor gjennomgått WHO2005-TEF-verdiene. Flere av verdiene skal være endret og vil publiseres snart. I påvente av fullføringen av denne gjennomgangen og for å sørge for et høyt beskyttelsesnivå av menneskers helse i mellomtiden, har det vært hensiktsmessig å fastsette grenseverdier for dioksiner og for summen av dioksiner og dl-PCB for næringsmidler som ennå ikke er omfattet av forordning (EF) nr. 1881/2006. Dette omfatter kjøtt og kjøttprodukter fra geiter, hest, kanin, villsvin, fuglevilt og vilt, i tillegg til lever fra geiter, hest og fuglevilt. Gjeldende grenseverdi for hønseegg utvides til alle fjørfeegg med unntak av gåseegg.

Gitt at det ikke bare konsumeres muskelkjøtt fra lemmer av krabber og krabbeliknende krepsdyr, men også muskelkjøtt fra buken til slike krepsdyr, er det hensiktsmessig at dagens grenseverdier også skal gjelde for muskelkjøttet i buken til disse krepsdyrene. I tillegg, tatt i betraktning tilgjengelige forekomstdata og viktigheten av å sikre høy beskyttelse av folkehelsen, spesielt for sårbare grupper av befolkningen, er det hensiktsmessig allerede å senke grenseverdiene for dioksiner og summen av dioksiner og dl-PCB i melk og meieriprodukter.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EF) nr. 1881/2006 er gjennomført i norsk rett ved § 3 i forskrift 3. juli 2015 nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Endringsforordningen til forordning (EF) nr. 1881/2006 om grenseverdier for dioksiner og dioksinliknende PCB-er må gjennomføres i form av en endringsforskrift til forskriften om visse forurensende stoffer i næringsmidler. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte grenseverdiene er satt ut ifra forekomstdata i EU. Mattilsynet har ikke egne forekomstdata for dioksiner og dioksinliknende PCB for geiter, hest, kanin, villsvin, fuglevilt eller vilt. Norske data for disse kategoriene er derfor ikke en del av datagrunnlaget til EU-kommisjonen og vi har ikke grunnlag for å vurdere om de foreslåtte grenseverdiene er utfordrende i Norge. Det er av den grunn vanskelig for Mattilsynet å vurdere konsekvensene av disse grenseverdiene. Generelt sett har vi ikke grunnlag for å tro at forekomsten av dioksiner og dl-PCB skal være vesentlig høyere i Norge enn i EU. Tvert imot har vi data som indikerer at innholdet av stoffene er noe lavere i norskprodusert fisk, kjøtt, melk og egg enn i tilsvarende mat produsert i andre land. Mattilsynet undersøkte i 2014-2017 innholdet av dioksiner og dl-PCB i hønseegg og melk. Funnene i denne undersøkelsen viste at norskprodusert egg og melk har svært lave nivåer av dioksiner og dioksinliknende PCB og er under grenseverdiene, også de nye grenseverdiene for melk. Denne undersøkelsen omfattet kun egg fra fjørfe, men vi vet fra tidligere undersøkelser at måseegg kan inneholde svært høye nivåer av dioksiner og dl-PCB. Vi kjenner ikke til at det er kommersiell omsetning av måseegg i utstrakt grad. Mattilsynet har advarsler ute på sine nettsider knyttet til konsum av måseegg.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.