Grenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner i næringsmidler
Kommisjonsforordning (EU) nr. 835/2011 av 19. august 2011 som endrer forordning (EF) nr. 1881/2006 hva gjelder grenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner i næringsmidler
Commission Regulation (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels for polycyclic aromatic hydrocarbons in foodstuffs
Norsk forskrift kunngjort 4.5.2012
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.5.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 som inneholder grenseverdier for visse forurensende stoffer i mat. Forordning (EU) nr. 835/2011 endrer etablerte og innfører nye grenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i ulike næringsmidler. PAH har fram til nå vært regulert ved indikatorstoffet benzo(a)pyren (BaP). EFSA har konkludert med at BaP alene ikke gir et tilfredsstillende bilde av den totale PAH-belastningen i en matvare. Derfor foreligger de nye grenseverdiene som en totalsum av de fire kreftframkallende PAH-forbindelsene benzo(a)pyren, chrysen, benzo(a)anthracen og benzo(b)fluoranthene. Av kontinuitetshensyn vil regelverket inntil videre også ha grenseverdier for BaP alene. Flere av matvarekategoriene - som kakaobønner og røkte fiske- og kjøttprodukter - har grenseverdier som skal reduseres trinnvis. Datagjennomgangen under arbeidet med å revidere regelverket har vist at flere næringsmiddelgrupper har et lavere bakgrunnsnivå enn tidligere antatt og følgelig fått redusert grenseverdiene for BaP. Dette gjelder f.eks. for skjell. Data viser også at grenseverdiene for røkt kjøtt og fisk er oppnåelige, men produsentene har fått ekstra tid til å justere røyketeknologien de benytter. Røkt brisling har fått høyere grenseverdier enn annen røkt fisk. Grillet kjøtt er nå inkludert i regelverket, men med en mindre streng verdi enn for røkt. At grillet kjøtt er inkludert, kan få konsekvenser for enkelte hamburgerkjeder/restauranter som benytter en teknologi som gir høye nivåer PAH i produktene. De nye grenseverdiene skal gjelde fra 1. september 2012 med unntak av verdien for kakaobønner som trer i kraft 1. april 2013.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Hovedrettsakten, som rettsakten endrer, er allerede innlemmet i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten medfører i utgangspunktet ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for myndighetene, selv om etableringen av grenseverdier for flere matvarer enn tidligere gjør at Mattilsynet får et mer omfattende tilsynsansvar. Laboratoriene må tilpasse seg at grenseverdiene nå også foreligger som en sum av fire forbindelser, men disse forbindelsene inngår i de aller fleste standardanalyser av PAH i dag. Enkelte produsenter av røykt fisk og kjøtt må sannsynligvis justere sin røyketeknologi. Grillet kjøtt er nå omfattet av regelverket, noe som kan få konsekvenser for enkelte hamburgerkjeder/restauranter som benytter en teknologi som gir høye nivåer PAH i produktene. De nasjonale kostholdsrådene for PAH i skjell som nylig er gjennomgått på nytt av vitenskapskomiteen for mattrygghet, bygger på samme nivåer som de nye grenseverdiene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler (SUN), der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Siste behandling i SUN ble gjennomført ved skriftlig prosedyre 20.desember 2011. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Rettsakten er ikke sendt på høring, men relevante kunnskapsinstitusjoner og næringer har fått tilgang til de ulike utkastene til forordning underveis i regelverksprosessen. Høringen er planlagt slått sammen med høringen av andre endringer av forordning (EF) nr. 1881/2006.
Vurdering
Rettsakten endrer bestemmelser som kan få betydning for norske produsenter. Mattilsynet mener forslaget til endringsforordning er fornuftig. PAH foreligger både som en miljøforurensning og som en prosessframkalt forurensning i mat. Det er viktig at regelverket bidrar til en god produksjonspraksis og at nivåene blir så lave som mulig. I regelverksprosessen i EU har det særlig vært mye diskusjon rundt grenseverdiene for ”heat treated meat”. Data fra flere land viser at særlig hamburgere grillet over åpen flamme kan ha til dels svært høye nivåer av PAH. Europakommisjonen ønsket å sette en konkret grenseverdi for å gi myndighetene et sterkere juridisk grunnlag for å reagere mot virksomheter som benytter tilberednings- og produksjonsteknologi som gir helsemessig uakseptable nivåer av PAH, et syn Mattilsynet kan støtte. Både nasjonale og utenlandske data viser at også de fleste såkalte tradisjonelt røkte fiske- og kjøttprodukter oppfyller kravene i endringsforordningen, men sannsynligvis må Mattilsynet veilede enkelte småskalaprodusenter om behovet for justeringer i produksjonsteknologien deres.
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 som inneholder grenseverdier for visse forurensende stoffer i mat. Forordning (EU) nr. 835/2011 endrer etablerte og innfører nye grenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i ulike næringsmidler. PAH har fram til nå vært regulert ved indikatorstoffet benzo(a)pyren (BaP). EFSA har konkludert med at BaP alene ikke gir et tilfredsstillende bilde av den totale PAH-belastningen i en matvare. Derfor foreligger de nye grenseverdiene som en totalsum av de fire kreftframkallende PAH-forbindelsene benzo(a)pyren, chrysen, benzo(a)anthracen og benzo(b)fluoranthene. Av kontinuitetshensyn vil regelverket inntil videre også ha grenseverdier for BaP alene. Flere av matvarekategoriene - som kakaobønner og røkte fiske- og kjøttprodukter - har grenseverdier som skal reduseres trinnvis. Datagjennomgangen under arbeidet med å revidere regelverket har vist at flere næringsmiddelgrupper har et lavere bakgrunnsnivå enn tidligere antatt og følgelig fått redusert grenseverdiene for BaP. Dette gjelder f.eks. for skjell. Data viser også at grenseverdiene for røkt kjøtt og fisk er oppnåelige, men produsentene har fått ekstra tid til å justere røyketeknologien de benytter. Røkt brisling har fått høyere grenseverdier enn annen røkt fisk. Grillet kjøtt er nå inkludert i regelverket, men med en mindre streng verdi enn for røkt. At grillet kjøtt er inkludert, kan få konsekvenser for enkelte hamburgerkjeder/restauranter som benytter en teknologi som gir høye nivåer PAH i produktene. De nye grenseverdiene skal gjelde fra 1. september 2012 med unntak av verdien for kakaobønner som trer i kraft 1. april 2013.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Hovedrettsakten, som rettsakten endrer, er allerede innlemmet i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten medfører i utgangspunktet ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for myndighetene, selv om etableringen av grenseverdier for flere matvarer enn tidligere gjør at Mattilsynet får et mer omfattende tilsynsansvar. Laboratoriene må tilpasse seg at grenseverdiene nå også foreligger som en sum av fire forbindelser, men disse forbindelsene inngår i de aller fleste standardanalyser av PAH i dag. Enkelte produsenter av røykt fisk og kjøtt må sannsynligvis justere sin røyketeknologi. Grillet kjøtt er nå omfattet av regelverket, noe som kan få konsekvenser for enkelte hamburgerkjeder/restauranter som benytter en teknologi som gir høye nivåer PAH i produktene. De nasjonale kostholdsrådene for PAH i skjell som nylig er gjennomgått på nytt av vitenskapskomiteen for mattrygghet, bygger på samme nivåer som de nye grenseverdiene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler (SUN), der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Siste behandling i SUN ble gjennomført ved skriftlig prosedyre 20.desember 2011. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Rettsakten er ikke sendt på høring, men relevante kunnskapsinstitusjoner og næringer har fått tilgang til de ulike utkastene til forordning underveis i regelverksprosessen. Høringen er planlagt slått sammen med høringen av andre endringer av forordning (EF) nr. 1881/2006.
Vurdering
Rettsakten endrer bestemmelser som kan få betydning for norske produsenter. Mattilsynet mener forslaget til endringsforordning er fornuftig. PAH foreligger både som en miljøforurensning og som en prosessframkalt forurensning i mat. Det er viktig at regelverket bidrar til en god produksjonspraksis og at nivåene blir så lave som mulig. I regelverksprosessen i EU har det særlig vært mye diskusjon rundt grenseverdiene for ”heat treated meat”. Data fra flere land viser at særlig hamburgere grillet over åpen flamme kan ha til dels svært høye nivåer av PAH. Europakommisjonen ønsket å sette en konkret grenseverdi for å gi myndighetene et sterkere juridisk grunnlag for å reagere mot virksomheter som benytter tilberednings- og produksjonsteknologi som gir helsemessig uakseptable nivåer av PAH, et syn Mattilsynet kan støtte. Både nasjonale og utenlandske data viser at også de fleste såkalte tradisjonelt røkte fiske- og kjøttprodukter oppfyller kravene i endringsforordningen, men sannsynligvis må Mattilsynet veilede enkelte småskalaprodusenter om behovet for justeringer i produksjonsteknologien deres.
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.