Grenseverdier for rester av azoksystrobin, dimoksystrobin, fluroksypyr, metoksyfenozid, metrafenon, oksadiargyl og tribenuron fra plantevernmidler i og på visse produkter
Kommisjonsforordning (EU) 2015/1040 av 30. juni 2015 om endring av vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for azoksystrobin, dimoksystrobin, fluroksypyr, metoksyfenozid, metrafenon, oksadiargyl og tribenuron i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2015/1040 of 30 June 2015 amending Annexes II, III and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for azoxystrobin, dimoxystrobin, fluroxypyr, methoxyfenozide, metrafenone, oxadiargyl and tribenuron in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 21.12.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.2.2016)
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av azoksystrobin, dimoksystrobin, fluroksypyr, metoksyfenozid, metrafenon, oksadiargyl og tribenuron i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
Endringene skjer i forbindelse med revurdering av eksisterende grenseverdier (MRLer) etter krav i artikkel 12 til forordning (EF) nr. 396/2005.
Azoksystrobin: Det er vesentlige endringer av MRLene for de ulike produkter. LOQ (analytisk bestemmelsesgrense) fastsettes lavere for mange produktgrupper. Dette medfører lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ. For noen grenseverdier er det satt fotnote (ft), fordi enkelte opplysninger er vurdert å være mangelfulle. Det er gitt frist på to år for å rapportere inn ytterligere dokumentasjon. Hvis manglende opplysninger ikke leveres eller vurderes og ikke å være tilfredsstillende, vil de aktuelle MRLene ved senere vurdering oppheves.
MRL er blitt hevet for produktene azarolhagtorn, reddik, valmuefrø, oljedodrefrø, rug, hvete og urtete fra blomster og blader.
Av vekster som er aktuelle å dyrke i Norge, er det satt lavere MRL/LOQ for kjernefrukt, mais og asparges. Det er gitt en off-label godkjenning for bruk i asparges etter høsting dvs. en «non-residue situation». Endringene har ingen praktisk betydning for norske produksjonsforhold.
Dimoksystrobin: Det er få endringer av MRL for de ulike produktene. LOQ er fastsatt lavere for mange produktgrupper og dette gir lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ. Ett unntak er te-produkter. Ved noen grenseverdier er det satt fotnote (ft), som sier at visse opplysninger er vurdert å være mangelfulle. Det er gitt frist på to år for å rapportere inn ytterligere dokumentasjon. Hvis disse opplysninger ikke leveres eller vurderes og ikke å være tilfredsstillende vil disse MRLene ved senere vurdering oppheves.
Fluroksypyr: LOQ er fastsatt lavere for de fleste produktgrupper og dette gir lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ. Ved noen grenseverdier er det satt fotnote (ft), som sier at enkelte opplysninger er vurdert å være mangelfulle. Det er gitt frist på to år for å rapportere inn ytterligere dokumentasjon. Hvis disse opplysninger ikke leveres eller vurderes og ikke å være tilfredsstillende vil disse MRLene ved senere vurdering oppheves. MRL er fastsatt høyere for artiskokk og løk. Fluroksypyr er godkjent for bruk i høst- og vårkorn og grasvekster i Norge. Det er ingen endring i MRL for korn, og endringene har derfor ingen praktisk betydning for Norge.
Metoksyfenozid: LOQ er fastsatt lavere for de fleste produktgrupper og dette gir lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ. Ved noen grenseverdier er det satt fotnote (ft), som sier at visse opplysninger er vurdert å være mangelfulle. Det er gitt frist på to år for å rapportere inn ytterligere dokumentasjon. Hvis disse opplysninger ikke leveres eller vurderes og ikke å være tilfredsstillende vil disse MRLene ved senere vurdering oppheves.
MRL er fastsatt for produktene nøtter, stenfrukt, brokkoli, paprika, agurk og bomullsfrø og er høyere for enn tidligere for disse produktene. Videre er det en reduksjon av MRL for produktene bær fra halvbusker og enkelte andre bærtyper, bønner og peanøtter.
Metrafenon: LOQ er fastsatt lavere for de fleste produktgrupper og dette gir lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ.
MRL er fastsatt høyere for produktene humle, druer, havre og bygg. Videre er det en reduksjon av MRL for produktene auberginer, rug og hvete.
Oksadiargyl:
Oksadiargyl er ikke godkjent aktivt stoff i EU. Stoffet oppføres på vedlegg V. MRLer ved analytisk bestemmelsesgrense LOQ. Dette innebærer opphevelse av grenseverdier som har vært fastsatt over LOQ.
Tribenuron: LOQ er fastsatt for alle produktgrupper. Dette fører til noen justeringer av MRLer for enkelte produktgrupper.
I Norge er tribenuron tillatt brukt mot tofrøbladet ugras i vår- og høsthvete, bygg, havre, rug og rughvete uten gjenlegg. For disse produksjonene er det ingen endring i MRL, og endringene i regelverket har derfor ingen praktisk betydning for Norge.
For å gjøre det mulig for at produkter kan markedsføres, bearbeides og forbrukes normalt, er det fastsatt en overgangsordning for de produkter som er produsert lovlig innen endringen av MRL og for hvilke det foreligger informasjon om at det er opprettholdt et høyt beskyttelsesnivå for forbruker. Denne datoen er 20. januar 2016 i EU.
Preparater med stoffene azoksystrobin og tribenuron-metyl er godkjent i Norge.
Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge. Videre vurderer Mattilsynet at det er positivt at det er mange grenseverdier for rester av plantevernmidler som er redusert og at LOQ settes lavere enn 0,01 mg/kg der dette er aktuelt.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt; http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. I dette tilfelle er enten MRL oppretthold eller senket. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Videre vurderer Mattilsynet at det er positivt at det er mange grenseverdier for rester av plantevernmidler som er redusert og at LOQ settes lavere enn 0,01 mg/kg der dette er aktuelt.
Preparater med stoffene azoksystrobin, fluroksypyr og tribenuron-metyl er godkjent i Norge. Endringene i MRL verdier har ingen praktisk betydning for norske produksjonsforhold.
Det er innført en overgangsordning i EU for å gjøre det mulig å markedsføre, bearbeide og forbruke produkter som er produsert lovlig innen endringen av MRL under forutsetning at det er opprettholdt et høyt beskyttelsesnivå for forbruker. Overgangsordningen vil vare fram til og med 20. januar 2015 i EU.
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren. Det vil dermed være stor sannsynlighet for at rettsakten blir implementert i Norge før 20. januar 2016. Ikrafttredelse av rettsakten vil skje fra denne dato også i Norge.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av azoksystrobin, dimoksystrobin, fluroksypyr, metoksyfenozid, metrafenon, oksadiargyl og tribenuron i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
Endringene skjer i forbindelse med revurdering av eksisterende grenseverdier (MRLer) etter krav i artikkel 12 til forordning (EF) nr. 396/2005.
Azoksystrobin: Det er vesentlige endringer av MRLene for de ulike produkter. LOQ (analytisk bestemmelsesgrense) fastsettes lavere for mange produktgrupper. Dette medfører lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ. For noen grenseverdier er det satt fotnote (ft), fordi enkelte opplysninger er vurdert å være mangelfulle. Det er gitt frist på to år for å rapportere inn ytterligere dokumentasjon. Hvis manglende opplysninger ikke leveres eller vurderes og ikke å være tilfredsstillende, vil de aktuelle MRLene ved senere vurdering oppheves.
MRL er blitt hevet for produktene azarolhagtorn, reddik, valmuefrø, oljedodrefrø, rug, hvete og urtete fra blomster og blader.
Av vekster som er aktuelle å dyrke i Norge, er det satt lavere MRL/LOQ for kjernefrukt, mais og asparges. Det er gitt en off-label godkjenning for bruk i asparges etter høsting dvs. en «non-residue situation». Endringene har ingen praktisk betydning for norske produksjonsforhold.
Dimoksystrobin: Det er få endringer av MRL for de ulike produktene. LOQ er fastsatt lavere for mange produktgrupper og dette gir lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ. Ett unntak er te-produkter. Ved noen grenseverdier er det satt fotnote (ft), som sier at visse opplysninger er vurdert å være mangelfulle. Det er gitt frist på to år for å rapportere inn ytterligere dokumentasjon. Hvis disse opplysninger ikke leveres eller vurderes og ikke å være tilfredsstillende vil disse MRLene ved senere vurdering oppheves.
Fluroksypyr: LOQ er fastsatt lavere for de fleste produktgrupper og dette gir lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ. Ved noen grenseverdier er det satt fotnote (ft), som sier at enkelte opplysninger er vurdert å være mangelfulle. Det er gitt frist på to år for å rapportere inn ytterligere dokumentasjon. Hvis disse opplysninger ikke leveres eller vurderes og ikke å være tilfredsstillende vil disse MRLene ved senere vurdering oppheves. MRL er fastsatt høyere for artiskokk og løk. Fluroksypyr er godkjent for bruk i høst- og vårkorn og grasvekster i Norge. Det er ingen endring i MRL for korn, og endringene har derfor ingen praktisk betydning for Norge.
Metoksyfenozid: LOQ er fastsatt lavere for de fleste produktgrupper og dette gir lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ. Ved noen grenseverdier er det satt fotnote (ft), som sier at visse opplysninger er vurdert å være mangelfulle. Det er gitt frist på to år for å rapportere inn ytterligere dokumentasjon. Hvis disse opplysninger ikke leveres eller vurderes og ikke å være tilfredsstillende vil disse MRLene ved senere vurdering oppheves.
MRL er fastsatt for produktene nøtter, stenfrukt, brokkoli, paprika, agurk og bomullsfrø og er høyere for enn tidligere for disse produktene. Videre er det en reduksjon av MRL for produktene bær fra halvbusker og enkelte andre bærtyper, bønner og peanøtter.
Metrafenon: LOQ er fastsatt lavere for de fleste produktgrupper og dette gir lavere MRL der MRL er fastsatt ved LOQ.
MRL er fastsatt høyere for produktene humle, druer, havre og bygg. Videre er det en reduksjon av MRL for produktene auberginer, rug og hvete.
Oksadiargyl:
Oksadiargyl er ikke godkjent aktivt stoff i EU. Stoffet oppføres på vedlegg V. MRLer ved analytisk bestemmelsesgrense LOQ. Dette innebærer opphevelse av grenseverdier som har vært fastsatt over LOQ.
Tribenuron: LOQ er fastsatt for alle produktgrupper. Dette fører til noen justeringer av MRLer for enkelte produktgrupper.
I Norge er tribenuron tillatt brukt mot tofrøbladet ugras i vår- og høsthvete, bygg, havre, rug og rughvete uten gjenlegg. For disse produksjonene er det ingen endring i MRL, og endringene i regelverket har derfor ingen praktisk betydning for Norge.
For å gjøre det mulig for at produkter kan markedsføres, bearbeides og forbrukes normalt, er det fastsatt en overgangsordning for de produkter som er produsert lovlig innen endringen av MRL og for hvilke det foreligger informasjon om at det er opprettholdt et høyt beskyttelsesnivå for forbruker. Denne datoen er 20. januar 2016 i EU.
Preparater med stoffene azoksystrobin og tribenuron-metyl er godkjent i Norge.
Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge. Videre vurderer Mattilsynet at det er positivt at det er mange grenseverdier for rester av plantevernmidler som er redusert og at LOQ settes lavere enn 0,01 mg/kg der dette er aktuelt.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt; http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. I dette tilfelle er enten MRL oppretthold eller senket. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Videre vurderer Mattilsynet at det er positivt at det er mange grenseverdier for rester av plantevernmidler som er redusert og at LOQ settes lavere enn 0,01 mg/kg der dette er aktuelt.
Preparater med stoffene azoksystrobin, fluroksypyr og tribenuron-metyl er godkjent i Norge. Endringene i MRL verdier har ingen praktisk betydning for norske produksjonsforhold.
Det er innført en overgangsordning i EU for å gjøre det mulig å markedsføre, bearbeide og forbruke produkter som er produsert lovlig innen endringen av MRL under forutsetning at det er opprettholdt et høyt beskyttelsesnivå for forbruker. Overgangsordningen vil vare fram til og med 20. januar 2015 i EU.
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren. Det vil dermed være stor sannsynlighet for at rettsakten blir implementert i Norge før 20. januar 2016. Ikrafttredelse av rettsakten vil skje fra denne dato også i Norge.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.