Grenseverdier for rester av plantevernmidler i matvarer: endringsbestemmelser for kaptan, propikonazol og spiroksamin
Kommisjonsforordning (EU) 2016/452 av 29. mars 2016 vedrørende endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for kaptan, propikonazol og spiroksamin i og på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2016/452 of 29 March 2016 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for captan, propiconazole and spiroxamine in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 15.2.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2017)
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av kaptan, propikonazol og spiroksamin i eller på visse produkter.
Endringene er gjort i forbindelse med revurdering av eksisterende grenseverdier (artikkel 12 til forordning (EF) nr. 396/2005). EU Kommisjonen har mottatt søknader om å endre eller opprettholde flere eksisterende MRL-er for kaptan, propikonazol og spiroksamin.
De nye grenseverdiene for kaptan, propikonazol og spiroksamin er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av dedn faste komiteen for planter, dyr, mat og fôr, seksjon plantevernmiddelrester (SCoPAFF). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) sine vurderinger og annen relevant informasjon.
Grenseverdiene som endres av denne rettsakten fikk flertall ved votering i EU 1. desember 2015. Den er under behandling i EU og i EØS landene. Rettsaktene tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komitemøtet.
Propikonazol er godkjent brukt i Norge til produksjon av bygg, havre, hvete og rug.
Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer til det enkelte stoff;
• Kaptan; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3663 . Grensen for kvantifisering av stoffet (LOQ, Limit of quanitification) er endret for mange av produktene. Kjernefrukter, steinfrukter, bjørnebær, bringebær, blåbær, solbær og stikkelsbær er MRLene økt. For jordbær og tomater er MRLene redusert. Til mange av MRLene er det knyttet en fotnote hvor det står at det trengs mer dokumentasjon som må framskaffes innen to år. Det er også blitt fastsatt MRLer for animalske produkter.
• Propikonazol; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3975 . Grensen for kvantifisering av stoffet (LOQ, Limit of quanitification) er endret fra 0,05 til 0,01 mg/kg for svært mange av produktene stoffene. For enkelte produkter er det knyttet en fotnote hvor det står at det trengs mer dokumentasjon som må framskaffes innen to år.
• Spiroksamin; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3992 . Grensen for kvantifisering av stoffet (LOQ, Limit of quanitification) er endret fra 0,05 til 0,01 mg/kg for svært mange av produktene stoffene. For enkelte produkter er det knyttet en fotnote hvor det står at det trengs mer dokumentasjon som må framskaffes innen to år. Det er tilstrekkelige opplysninger til å fastsette MRLer for animalske produkter (muskel, fettvev, lever og nyre). Definisjonen på restkonsentrasjoner for animalske produkter fastsettes for "spiroksaminkarboksylsyremetabolitten M06, uttrykt som spiroksamin (summen av isomerer)". Sidene MRLene på 0,4 mg/kg for bygg og havre er baseret på en god landbrukspraksis, og som ikke lengre er holdbar, er MRLene for disse produktene redusert til 0,05 mg/kg.
Rettsakten trår i kraft i EU 6 måneder etter 20. dag etter publisering av forordningen i Official Journal of the European Union.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartmentet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller det minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
I overensstemmelse med WTO avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) skal MRLer tilpasses de internasjonale standarder med mindre det foreligger vitenskapelig begrunnelse for opprettholde et høyere beskyttelsesnivå enn hva som er fastsatt i en internasjonal standard.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Rettsakten trår i kraft i EU 20. dag etter publisering av forordningen i Official Journal of the European Union. Den skal anvendes i EU fra 19. oktober 2016.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av kaptan, propikonazol og spiroksamin i eller på visse produkter.
Endringene er gjort i forbindelse med revurdering av eksisterende grenseverdier (artikkel 12 til forordning (EF) nr. 396/2005). EU Kommisjonen har mottatt søknader om å endre eller opprettholde flere eksisterende MRL-er for kaptan, propikonazol og spiroksamin.
De nye grenseverdiene for kaptan, propikonazol og spiroksamin er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av dedn faste komiteen for planter, dyr, mat og fôr, seksjon plantevernmiddelrester (SCoPAFF). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) sine vurderinger og annen relevant informasjon.
Grenseverdiene som endres av denne rettsakten fikk flertall ved votering i EU 1. desember 2015. Den er under behandling i EU og i EØS landene. Rettsaktene tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komitemøtet.
Propikonazol er godkjent brukt i Norge til produksjon av bygg, havre, hvete og rug.
Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer til det enkelte stoff;
• Kaptan; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3663 . Grensen for kvantifisering av stoffet (LOQ, Limit of quanitification) er endret for mange av produktene. Kjernefrukter, steinfrukter, bjørnebær, bringebær, blåbær, solbær og stikkelsbær er MRLene økt. For jordbær og tomater er MRLene redusert. Til mange av MRLene er det knyttet en fotnote hvor det står at det trengs mer dokumentasjon som må framskaffes innen to år. Det er også blitt fastsatt MRLer for animalske produkter.
• Propikonazol; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3975 . Grensen for kvantifisering av stoffet (LOQ, Limit of quanitification) er endret fra 0,05 til 0,01 mg/kg for svært mange av produktene stoffene. For enkelte produkter er det knyttet en fotnote hvor det står at det trengs mer dokumentasjon som må framskaffes innen to år.
• Spiroksamin; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3992 . Grensen for kvantifisering av stoffet (LOQ, Limit of quanitification) er endret fra 0,05 til 0,01 mg/kg for svært mange av produktene stoffene. For enkelte produkter er det knyttet en fotnote hvor det står at det trengs mer dokumentasjon som må framskaffes innen to år. Det er tilstrekkelige opplysninger til å fastsette MRLer for animalske produkter (muskel, fettvev, lever og nyre). Definisjonen på restkonsentrasjoner for animalske produkter fastsettes for "spiroksaminkarboksylsyremetabolitten M06, uttrykt som spiroksamin (summen av isomerer)". Sidene MRLene på 0,4 mg/kg for bygg og havre er baseret på en god landbrukspraksis, og som ikke lengre er holdbar, er MRLene for disse produktene redusert til 0,05 mg/kg.
Rettsakten trår i kraft i EU 6 måneder etter 20. dag etter publisering av forordningen i Official Journal of the European Union.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartmentet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller det minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
I overensstemmelse med WTO avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) skal MRLer tilpasses de internasjonale standarder med mindre det foreligger vitenskapelig begrunnelse for opprettholde et høyere beskyttelsesnivå enn hva som er fastsatt i en internasjonal standard.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Rettsakten trår i kraft i EU 20. dag etter publisering av forordningen i Official Journal of the European Union. Den skal anvendes i EU fra 19. oktober 2016.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.