Grenseverdier for rester av plantevernmidler i matvarer: endringsbestemmelser for visse stoffer
Kommisjonsforordning (EU) 2016/1003 av 17. juni 2016 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder grenseverdier for abamektin, acequinocyl, acetamiprid, benzovindiflupyr, bromoksynil, fludioksonil, fluopicolid, fosetyl, mepikvat, proquinazid, propamokarb, proheksadion og tebukonazol i, eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2016/1003 of 17 June 2016 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for abamectin, acequinocyl, acetamiprid, benzovindiflupyr, bromoxynil, fludioxonil, fluopicolide, fosetyl, mepiquat, proquinazid, propamocarb, prohexadione and tebuconazole in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 15.2.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2017)
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av abamektin, acequinocyl, acetamiprid, benzovindiflupyr, bromoksynil, fludioksonil, fluopicolid, fosetyl, mepikvat, prokvinazid, propamokarb, proheksadion og tebukonazol i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
Europakommisjonen har mottatt søknader om endring av eksisterende MRLer eller fastsettelse av nye MRLer for de aktuelle stoffene og produkttypene etter artikkel 10 i forordning. (EF) nr. 396/2005. De nye grenseverdiene er vurdert og risikohåndtert av den faste komitee for planter, dyr, mat og fôr (PAFF). Dette er basert på den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), sine "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Grenseverdiene som endres av denne rettsakten fikk kvalifisert flertall ved votering i PAFF den 22. februar 2016. Den er til vurdering i EU og i EØS landene. Av disse plantevernmidlene er abamektin, fludioksonil, fosetyl, prokvinazid og propamokarb godkjent for bruk i Norge.
Mattilsynet finner at de aktuelle MRLene er trygge for forbrukerne i EU og Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;
Abamektin: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4189 . Det er vedtatt å fastsette MRL for plommer, gresskarfamilien med spiselig skall, kinakål, spinat, bønner og erter med belg og selleri.
Acekvinocyl; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4259. Det er vedtatt å fastsette MRL for kirsebær og plommer på henholdsvis 0,1mg/kg og 0,02 mg/kg.
Acetamiprid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4229 . Det er vedtatt å fastsette MRL for kinakål og grønnkål til 1,5 mg/kg. EFSAs vurdering støttet ikke forslaget om å endre MRLen, da beregninger basert på nye toksikologisk referanseverdier viser at man ikke kan utelukke bekymring knyttet til inntak av de foreslåtte MRLene for disse produktene.
Benzovindiflupyr; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4043 . Med bakgrunn i søknad fra Brasil om importtoleranse for bygg og hvete er det vedtatt å fastsette MRL for bygg, hvete og fett-/lever-produkter. Videre er LOQ fastsatt for alle andre produkter.
Bromoksynil; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4311 . Det er fastsatt MRL for gressløk på 0,8 mg/kg.
Fludioksonil; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4372 . Det er fastsatt MRL for ananas på 7 mg/kg.
Fluopikolid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4260 . Det er fastsatt MRL for bjørnebær, spinat og portulakk på henholdsvis 3 mg/kg, 6mg/kg og 6 mg/kg.
Fosetyl; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4327 . Det er fastsatt MRL for bjørnebær/ bringebær og knollselleri på henholdsvis 100 mg/kg og 8 mg/kg.
Mepikvat;
Det var diskutert ulik tilnærming til fastsettelse av MRL for dyrket sopp med bakgrunn i statistisk tilnærming. For ingen av disse er det knyttet helsefare til MRL-nivået, den laveste foreslåtte MRLen ble valgt.
Prokvinazid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4280 . Det er fastsatt MRL for solbær/rips og stikkelsbær til 1,5 mg/kg.
Propamokarb; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4266 . Det er fastsatt MRL for sellerirot, portulakk og bladbete på henholdsvis 0,09 mg/kg, 40 mg/kg og 30 mg/kg.
Proheksadion; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4326 . Det er fastsatt MRL for kirsebær på 0,4 mg/kg.
Tebukonazol; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4262. Det er fastsatt MRL for rug og hvete på 0,3 mg/kg.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
For acetamiprid ble det vedtatt å øke MRL for kinakål og grønnkål fra 0,01mg/kg til 1,5 mg/kg. EFSAs vurdering støttet ikke forslaget om å høyne MRLen, da beregninger basert på nye toksikologisk referanseverdier viser at man ikke kan utelukke bekymring knyttet til inntak av foreslåtte MRLer for disse produktene.
EFSA har her brukt en ny toksikologisk referanseverdi (som ikke er formelt vedtatt) i sin risikovurdering som foreløpig ikke er vedtatt av PAFF Plant protection products legislation. Dersom denne referanseverdien senere vedtas vil alle MRL for disse stoffet revurderes. Kommisjonen ønsker ikke å legge til grunn referanseverdier som ikke er vedtatt til grunn for riskikovurderingen av MRL og disse MRLene ble derfor fremmet i forslaget og senere vedtatt i PAFF Kommiteen. Norge og noen andre land ga innspill der man ønsket å følge EFSAs anbefaling (ikke fastsette MRL på 1,5 mg/kg for kinakål og grønnkål nå), men det ble ikke tatt til følge. Stoffet acetamiprid er nå under revurdering i EU (revurderingsprogram) og denne revurderingen kan gi endring av toksikologiske referanseverdier for stoffet. På møtet i PAFF legislation (desember 2015) ble informasjonen fra EFSA anerkjent, men det besluttet å ikke endre tokiskologiske referanseverdier fordi stoffet skulle revurderes og at PAFF legislation gruppen mente at kvaliteten på de nye dataene var diskuterbar. Viser til referat fra PAFF PPP legislation for mer detaljer om vurderingen/beslutningen.
Mattilsynet vurderer det som sannsynlig at denne MRLen uansett vil revurderes i løpet av kort tid dersom endring av toksikologiske referanseverdier vedtas (avstemning over det i møte PAFF plant protection products legislation). Nasjonale tiltak (f.eks fastsettelse av nasjonale grenseverdier) vurderes ikke som hensiktsmessig da det kan gi problemer knyttet til samhandel med EU og import fra tredjestater av disse produktene dersom vi har annen MRL enn EU for disse produktene.
De øvrige endringene i MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge, er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier, kan ha betydning i for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel i EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Fastsatte MRLer for acetamiprid i bladkål (kinakål og grønnkål) kan måtte vurderes på nytt etter revurdering av aktivt stoff i den faste komitée for planter, dyr, mat og fôr, seksjon plantevernmidler. Ved bruk av gjeldene (gamle) toksikologiske referanseverdier var det ikke problemer med MRLene med hensyn til helsefare.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Andre opplysninger
Endring av grenseverdier (MRL) for rester av aktuelle plantervernmidler vil gjelde umiddelbart når forordningen tas inn i norsk regelverk.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av abamektin, acequinocyl, acetamiprid, benzovindiflupyr, bromoksynil, fludioksonil, fluopicolid, fosetyl, mepikvat, prokvinazid, propamokarb, proheksadion og tebukonazol i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
Europakommisjonen har mottatt søknader om endring av eksisterende MRLer eller fastsettelse av nye MRLer for de aktuelle stoffene og produkttypene etter artikkel 10 i forordning. (EF) nr. 396/2005. De nye grenseverdiene er vurdert og risikohåndtert av den faste komitee for planter, dyr, mat og fôr (PAFF). Dette er basert på den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), sine "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Grenseverdiene som endres av denne rettsakten fikk kvalifisert flertall ved votering i PAFF den 22. februar 2016. Den er til vurdering i EU og i EØS landene. Av disse plantevernmidlene er abamektin, fludioksonil, fosetyl, prokvinazid og propamokarb godkjent for bruk i Norge.
Mattilsynet finner at de aktuelle MRLene er trygge for forbrukerne i EU og Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;
Abamektin: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4189 . Det er vedtatt å fastsette MRL for plommer, gresskarfamilien med spiselig skall, kinakål, spinat, bønner og erter med belg og selleri.
Acekvinocyl; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4259. Det er vedtatt å fastsette MRL for kirsebær og plommer på henholdsvis 0,1mg/kg og 0,02 mg/kg.
Acetamiprid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4229 . Det er vedtatt å fastsette MRL for kinakål og grønnkål til 1,5 mg/kg. EFSAs vurdering støttet ikke forslaget om å endre MRLen, da beregninger basert på nye toksikologisk referanseverdier viser at man ikke kan utelukke bekymring knyttet til inntak av de foreslåtte MRLene for disse produktene.
Benzovindiflupyr; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4043 . Med bakgrunn i søknad fra Brasil om importtoleranse for bygg og hvete er det vedtatt å fastsette MRL for bygg, hvete og fett-/lever-produkter. Videre er LOQ fastsatt for alle andre produkter.
Bromoksynil; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4311 . Det er fastsatt MRL for gressløk på 0,8 mg/kg.
Fludioksonil; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4372 . Det er fastsatt MRL for ananas på 7 mg/kg.
Fluopikolid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4260 . Det er fastsatt MRL for bjørnebær, spinat og portulakk på henholdsvis 3 mg/kg, 6mg/kg og 6 mg/kg.
Fosetyl; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4327 . Det er fastsatt MRL for bjørnebær/ bringebær og knollselleri på henholdsvis 100 mg/kg og 8 mg/kg.
Mepikvat;
Det var diskutert ulik tilnærming til fastsettelse av MRL for dyrket sopp med bakgrunn i statistisk tilnærming. For ingen av disse er det knyttet helsefare til MRL-nivået, den laveste foreslåtte MRLen ble valgt.
Prokvinazid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4280 . Det er fastsatt MRL for solbær/rips og stikkelsbær til 1,5 mg/kg.
Propamokarb; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4266 . Det er fastsatt MRL for sellerirot, portulakk og bladbete på henholdsvis 0,09 mg/kg, 40 mg/kg og 30 mg/kg.
Proheksadion; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4326 . Det er fastsatt MRL for kirsebær på 0,4 mg/kg.
Tebukonazol; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4262. Det er fastsatt MRL for rug og hvete på 0,3 mg/kg.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
For acetamiprid ble det vedtatt å øke MRL for kinakål og grønnkål fra 0,01mg/kg til 1,5 mg/kg. EFSAs vurdering støttet ikke forslaget om å høyne MRLen, da beregninger basert på nye toksikologisk referanseverdier viser at man ikke kan utelukke bekymring knyttet til inntak av foreslåtte MRLer for disse produktene.
EFSA har her brukt en ny toksikologisk referanseverdi (som ikke er formelt vedtatt) i sin risikovurdering som foreløpig ikke er vedtatt av PAFF Plant protection products legislation. Dersom denne referanseverdien senere vedtas vil alle MRL for disse stoffet revurderes. Kommisjonen ønsker ikke å legge til grunn referanseverdier som ikke er vedtatt til grunn for riskikovurderingen av MRL og disse MRLene ble derfor fremmet i forslaget og senere vedtatt i PAFF Kommiteen. Norge og noen andre land ga innspill der man ønsket å følge EFSAs anbefaling (ikke fastsette MRL på 1,5 mg/kg for kinakål og grønnkål nå), men det ble ikke tatt til følge. Stoffet acetamiprid er nå under revurdering i EU (revurderingsprogram) og denne revurderingen kan gi endring av toksikologiske referanseverdier for stoffet. På møtet i PAFF legislation (desember 2015) ble informasjonen fra EFSA anerkjent, men det besluttet å ikke endre tokiskologiske referanseverdier fordi stoffet skulle revurderes og at PAFF legislation gruppen mente at kvaliteten på de nye dataene var diskuterbar. Viser til referat fra PAFF PPP legislation for mer detaljer om vurderingen/beslutningen.
Mattilsynet vurderer det som sannsynlig at denne MRLen uansett vil revurderes i løpet av kort tid dersom endring av toksikologiske referanseverdier vedtas (avstemning over det i møte PAFF plant protection products legislation). Nasjonale tiltak (f.eks fastsettelse av nasjonale grenseverdier) vurderes ikke som hensiktsmessig da det kan gi problemer knyttet til samhandel med EU og import fra tredjestater av disse produktene dersom vi har annen MRL enn EU for disse produktene.
De øvrige endringene i MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge, er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier, kan ha betydning i for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel i EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Fastsatte MRLer for acetamiprid i bladkål (kinakål og grønnkål) kan måtte vurderes på nytt etter revurdering av aktivt stoff i den faste komitée for planter, dyr, mat og fôr, seksjon plantevernmidler. Ved bruk av gjeldene (gamle) toksikologiske referanseverdier var det ikke problemer med MRLene med hensyn til helsefare.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Andre opplysninger
Endring av grenseverdier (MRL) for rester av aktuelle plantervernmidler vil gjelde umiddelbart når forordningen tas inn i norsk regelverk.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.