Endringene skjer på bakgrunn av artikkel 12 vurderinger av de aktuelle stoffene der EFSA har revurdert allerede fastsatte MRLer for stoffene. For molinat, propoksykarbazon, pyraflufen-etyl og isoksaflutol er det ingen fastsatte MRLer over den analytiske bestemmelsesgrensen LOQ. LOQ fastsettes lavere for stoffene molinat og isoxaflutole og endringen medfører lavere MRLer (MRL ved LOQ). LOQ for propoxycarbazone og pyraflufen-ethyl fastsettes høyere for noen få produktgrupper og endringen innebærer høyere MRL for disse produktene. For warfarin og kinoklamin innebærer endringen at det blir oppført grenseverdier ved LOQ. For warfarin er LOQ fastsatt med 0,01* mg/kg for alle produkttyper, og det innebærer ingen endring av gjeldende MRL (standardverdien).

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Forordningen ble vedtatt i EU 19. juni 2014, men endringene i MRLer gjelder først fra 16. januar 2015 i EU. Disse endringene vil gjelde fra samme dato i Norge forutsatt at denne forordningen er tatt inn i norsk rett innen 16. januar 2015. Med unntak av for etoksykvin/ pærer og for fluzilazol/ferskner, blir det gitt en overgangsordning for produkter produsert før 16. januar 2015.

Ingen av disse plantevernmidlene er godkjent brukt i Norge og stoffene etoksykvin, flusilazol og warfarin er heller ikke godkjente virksomme stoffer i EU.

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 703/2014 [tabell]

[Red. anm.: for å se tabelle, bruk lenken over til EØS-notatet]

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for matproduksjon og spesialutvalget for næringsmidler, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffene har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge, er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved implementering av denne forordningen innebærer i hovedsak lavere grenseverdier for de aktuelle stoffene og fastsatte grenseverdier som fjernes (MRL fastsettes til LOQ), med unntak av fastsettelse av MRLer høyere enn LOQ for acibenzolar-S-metyl (epler og pærer) og for flusilazol (sitrusfrukt). Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.