Grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) 2015/1608 av 24. september 2015 om endring av vedlegg IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av kaprinsyre, parafinolje (CAS 64742-46-7), parafinolje (CAS 72623-86-0), parafinolje (CAS 8042-47-5), parafinolje (CAS 97862-82-3), kalksvovel og urea, i eller på, visse produkter
Commission Regulation (EU) 2015/1608 of 24 September 2015 amending Annex IV to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for capric acid, paraffin oil (CAS 64742-46-7), paraffin oil (CAS 72623-86-0), paraffin oil (CAS 8042-47-5), paraffin oil (CAS 97862-82-3), lime sulphur and urea in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 6.5.2016
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.5.2016)
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av kaprinsyre, parafinolje (CAS 64742-46-7), parafinolje (CAS 72623-86-0), parafinolje (CAS 8042-47-5), parafinolje (CAS 97862-82-3), svovelkalk og urea i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
Disse aktive stoffene er basisstoffer er ført opp på vedlegg IV til forordningen 396/2005. Vedlegg IV er en liste over plantevernmidler (aktive stoffer) som det er bestemt at det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for. Kriterier for oppføring på listen er at stoffene må være lite giftige.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene i EU vurdert at disse stoffene er lite giftige. Det var tidligere ikke satt noen spesifikk MRL grense for kaprinsyre, parafinoljene og svovelkalk. MRL var derfor automatisk satt lik 0,01 mg/kg. Den naturlige eksponeringen av kaprinsyre er langt høyere enn hva den er forbundet med når bruken av dette stoffet brukes som plantevernmiddel. Parafinoljene som brukes skal ha en høy renhetsgrad og det er dermed ingen betenkeligheter med hensyn til toksikologi. Det er knyttet noe usikkerhet til restkonsentrasjoner av polysulfid, men det er kjent at restkonsentrasjoner av kalsium og svovel fra svovelkalk er tilstede overalt i miljøet. Urea (carbamid) er også godkjent som tilsetningsstoff i matvarer og den naturlige eksponeringen av urea er langt høyere enn hva den er forbundet med når bruken av dette stoffet brukes som plantevernmiddel.
EFSAs vurderinger kan man finne på deres internettsider; http://www.efsa.europa.eu/en/publications/efsajournal.htm
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRLene, der man fjerner MRLen for disse stoffene, vil:
• ikke få vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke få vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når stoffer føreres opp på vedlegg IV.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at oppføring av stoffene på Vedlegg IV er trygt for forbrukerne i EU og Norge, og at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av kaprinsyre, parafinolje (CAS 64742-46-7), parafinolje (CAS 72623-86-0), parafinolje (CAS 8042-47-5), parafinolje (CAS 97862-82-3), svovelkalk og urea i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
Disse aktive stoffene er basisstoffer er ført opp på vedlegg IV til forordningen 396/2005. Vedlegg IV er en liste over plantevernmidler (aktive stoffer) som det er bestemt at det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for. Kriterier for oppføring på listen er at stoffene må være lite giftige.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene i EU vurdert at disse stoffene er lite giftige. Det var tidligere ikke satt noen spesifikk MRL grense for kaprinsyre, parafinoljene og svovelkalk. MRL var derfor automatisk satt lik 0,01 mg/kg. Den naturlige eksponeringen av kaprinsyre er langt høyere enn hva den er forbundet med når bruken av dette stoffet brukes som plantevernmiddel. Parafinoljene som brukes skal ha en høy renhetsgrad og det er dermed ingen betenkeligheter med hensyn til toksikologi. Det er knyttet noe usikkerhet til restkonsentrasjoner av polysulfid, men det er kjent at restkonsentrasjoner av kalsium og svovel fra svovelkalk er tilstede overalt i miljøet. Urea (carbamid) er også godkjent som tilsetningsstoff i matvarer og den naturlige eksponeringen av urea er langt høyere enn hva den er forbundet med når bruken av dette stoffet brukes som plantevernmiddel.
EFSAs vurderinger kan man finne på deres internettsider; http://www.efsa.europa.eu/en/publications/efsajournal.htm
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRLene, der man fjerner MRLen for disse stoffene, vil:
• ikke få vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke få vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når stoffer føreres opp på vedlegg IV.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at oppføring av stoffene på Vedlegg IV er trygt for forbrukerne i EU og Norge, og at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.