Grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser om acrinathrin, metalaxyl og tiabendazol
Kommisjonsforordning (EU) 2017/1164 av 22. juni 2017 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedrørende grenseverdier for akrinatrin, metalaksyl og tiabendazol i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2017/1164 of 22 June 2017 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for acrinathrin, metalaxyl and thiabendazole in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 21.12.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.1.2018)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene akrinatrin, metalaksyl og tiabendazol. Endringene skjer etter at EFSA har vurdert eksisterende MRLer som allerede er fastsatt for disse stoffene. Det er krav om revurdering av tidligere fastsatte MRLer i regelverket for rester av plantevernmidler i mat og fôrvarer (forordning (EF) nr. 396/2005). Metalaksyl dannes som en metablitt av Metalaksyl-M og disse stoffene er nå vurdert samlet av EFSA og får felles grenseverdier der begge stoffene inngår i restdefinisjonen.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Akrinatrin, metalaksyl og tiabendazol er godkjent som plantevernmidler (aktivt stoff) i EU og Norge. Akrinatrin og tiabendazol er ikke godkjent brukt i Norge og finnes derfor ikke i preparater som er godkjent brukt i Norge. Når det gjelder aktivt stoff metalaksyl er det ikke godkjent bruk av preparater som inneholder dette aktive stoffet i Norge. Det er godkjent plantevernmiddelpreparater som inneholder aktivt stoff metalaksyl-M i Norge.
Det skjer også endringer i analytisk bestemmelsesgrense og restdefinisjoner på bakgrunn av EFSAs anbefalinger og råd fra EUs referanselaboratorier for analyser av plantevernmiddelrester.
For akrinatrin anbefalte EFSA å endre restdefinisjonen for stoffet. Det ble vurdert å være risiko for forbrukere knyttet til MRL for bananer, meloner, paprika, vannmelon, fersken og aprikos. Disse MRLene fastsettes derfor lavere. Flere andre MRLer ble også opphevet fordi det ble vurdert å ikke være grunnlag for å opprettholde disse samtidig som det ble vurdert å ikke være noen helsefare for forbruker knyttet til disse MRLene. Disse MRLene blir fastsatt ved standardgrenseverdien (0,01 mg/kg) eller ved LOQ for gjeldene produktgruppe.
For metalaksyl ble restdefinisjonen for stoffet endret og det ble fastsatt lavere MRLer for en del produkter. For andre produktet beholdes MRL (ny restdefinisjon) eller beholdes som midlertidig MRL som senere skal revurderes. Endringen i restdefinisjon for metalaksyl innebærer at MRL for metalaksyl slås sammen med MRL for metalaksyl-M. Metalaksyl påvises (metabolitt) ved bruk av virkestoffet metalaksyl-M. Disse stoffene har like toksikologiske referanseverdier (ADI, ARfD) og disse får ved endringen felles MRL. Ny restdefinisjon for metalaksyl er Metalaksyl inkludert andre blandinger av inngående isomere inklusive metalaksyl-M (sum av isomere).
For tiabendazol vurderte EFSA at det er helserisiko for forbruker knyttet til eksisterende MRLer for mango og dyrket sopp og disse MRLene fastsettes derfor lavere. EFSA anbefalte å endre restdefinisjonen for melk og andre animalske produkter. Enkelte andre MRLer fastsettes lavere, mens det for andre produkter er anbefalt å fastsette høyere MRL eller beholde eksistrende MRLer. Flere MRLer fastsettes som midlertidige MRLer med en frist på to år for å fremlegge manglende dokumentasjon for en ny revurdering. For produkter der bruk av stoffet ikke lenger er godkjent i EU og heller ikke er fastsatt på bakgrunn av godkjent bruk i tredjestater (importtoleranse) eller CODEX MRLer vil MRL fastsettes ved kvantifiseringsgrensen (LOQ). Det fastsettes ved endringene lavere LOQ for visse produktgrupper.
Der det ikke innebærer noen risiko for forbruker vil det gjelde en overgangsordning for produkter som er produsert før endringer av MRLer ved denne forordningen trer i kraft. Risiko for forbruker kan ikke utelukkes for nåværende MRL for akrinatrin i eller på bananer, meloner, paprika, vannmelon, fersken og aprikos samt for tiabendazol i og på mango og dyrket sopp. Overgangsordningen gjelder ikke for disse MRLene (pga helsefare). For øvrige produkter/MRLer vil forordning (EF) nr. 396/2005 gjelde slik den var før endringer i denne forordningen ble gjennomført for produkter som er produsert før 21. januar 2018.
Endringer i MRL i denne forordningen gjelder fra 21. januar 2018 i EU. Endringene vil også gjelde i Norge fra samme dato forutsatt at regelverket er tatt inn i EØS-avtalen og fastsatt i norsk forskrift. Hvis forordningen tas inn i norsk forskrift etter 21. januar 2018 vil endringene i MRL gjelde umiddelbart.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Endringer kan føre til flere overskridelser av MRL hvis MRL oppheves eller fastsettes lavere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der relevante departement og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes. European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan man finne ved (enkle) søk i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Endring av grenseverdier (MRL) når denne forordningen tas inn i norsk regelverk innebærer i hovedsak lavere MRLer for stoffene. Det er også noen MRLer som fastsettes noe høyere på bakgrunn av dokumentasjon. MRLer som vurderes å ikke være trygge for forbrukerne samt MRLer det er vurdert å være manglende grunnlag for oppheves og fastsettes ved kvantifiseringsgrensen eller ved standardgrenseverdien (0,01 mg/kg). I tilfeller der det ikke er fastsatt noen MRL på bakgrunn av godkjent (MRL ved LOQ) vil fastsettelse av en lavere LOQ gjøre at det gjelder en lavere MRL for stoffet.
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.
Status
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 15.12.2017.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene akrinatrin, metalaksyl og tiabendazol. Endringene skjer etter at EFSA har vurdert eksisterende MRLer som allerede er fastsatt for disse stoffene. Det er krav om revurdering av tidligere fastsatte MRLer i regelverket for rester av plantevernmidler i mat og fôrvarer (forordning (EF) nr. 396/2005). Metalaksyl dannes som en metablitt av Metalaksyl-M og disse stoffene er nå vurdert samlet av EFSA og får felles grenseverdier der begge stoffene inngår i restdefinisjonen.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Akrinatrin, metalaksyl og tiabendazol er godkjent som plantevernmidler (aktivt stoff) i EU og Norge. Akrinatrin og tiabendazol er ikke godkjent brukt i Norge og finnes derfor ikke i preparater som er godkjent brukt i Norge. Når det gjelder aktivt stoff metalaksyl er det ikke godkjent bruk av preparater som inneholder dette aktive stoffet i Norge. Det er godkjent plantevernmiddelpreparater som inneholder aktivt stoff metalaksyl-M i Norge.
Det skjer også endringer i analytisk bestemmelsesgrense og restdefinisjoner på bakgrunn av EFSAs anbefalinger og råd fra EUs referanselaboratorier for analyser av plantevernmiddelrester.
For akrinatrin anbefalte EFSA å endre restdefinisjonen for stoffet. Det ble vurdert å være risiko for forbrukere knyttet til MRL for bananer, meloner, paprika, vannmelon, fersken og aprikos. Disse MRLene fastsettes derfor lavere. Flere andre MRLer ble også opphevet fordi det ble vurdert å ikke være grunnlag for å opprettholde disse samtidig som det ble vurdert å ikke være noen helsefare for forbruker knyttet til disse MRLene. Disse MRLene blir fastsatt ved standardgrenseverdien (0,01 mg/kg) eller ved LOQ for gjeldene produktgruppe.
For metalaksyl ble restdefinisjonen for stoffet endret og det ble fastsatt lavere MRLer for en del produkter. For andre produktet beholdes MRL (ny restdefinisjon) eller beholdes som midlertidig MRL som senere skal revurderes. Endringen i restdefinisjon for metalaksyl innebærer at MRL for metalaksyl slås sammen med MRL for metalaksyl-M. Metalaksyl påvises (metabolitt) ved bruk av virkestoffet metalaksyl-M. Disse stoffene har like toksikologiske referanseverdier (ADI, ARfD) og disse får ved endringen felles MRL. Ny restdefinisjon for metalaksyl er Metalaksyl inkludert andre blandinger av inngående isomere inklusive metalaksyl-M (sum av isomere).
For tiabendazol vurderte EFSA at det er helserisiko for forbruker knyttet til eksisterende MRLer for mango og dyrket sopp og disse MRLene fastsettes derfor lavere. EFSA anbefalte å endre restdefinisjonen for melk og andre animalske produkter. Enkelte andre MRLer fastsettes lavere, mens det for andre produkter er anbefalt å fastsette høyere MRL eller beholde eksistrende MRLer. Flere MRLer fastsettes som midlertidige MRLer med en frist på to år for å fremlegge manglende dokumentasjon for en ny revurdering. For produkter der bruk av stoffet ikke lenger er godkjent i EU og heller ikke er fastsatt på bakgrunn av godkjent bruk i tredjestater (importtoleranse) eller CODEX MRLer vil MRL fastsettes ved kvantifiseringsgrensen (LOQ). Det fastsettes ved endringene lavere LOQ for visse produktgrupper.
Der det ikke innebærer noen risiko for forbruker vil det gjelde en overgangsordning for produkter som er produsert før endringer av MRLer ved denne forordningen trer i kraft. Risiko for forbruker kan ikke utelukkes for nåværende MRL for akrinatrin i eller på bananer, meloner, paprika, vannmelon, fersken og aprikos samt for tiabendazol i og på mango og dyrket sopp. Overgangsordningen gjelder ikke for disse MRLene (pga helsefare). For øvrige produkter/MRLer vil forordning (EF) nr. 396/2005 gjelde slik den var før endringer i denne forordningen ble gjennomført for produkter som er produsert før 21. januar 2018.
Endringer i MRL i denne forordningen gjelder fra 21. januar 2018 i EU. Endringene vil også gjelde i Norge fra samme dato forutsatt at regelverket er tatt inn i EØS-avtalen og fastsatt i norsk forskrift. Hvis forordningen tas inn i norsk forskrift etter 21. januar 2018 vil endringene i MRL gjelde umiddelbart.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Endringer kan føre til flere overskridelser av MRL hvis MRL oppheves eller fastsettes lavere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der relevante departement og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes. European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan man finne ved (enkle) søk i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Endring av grenseverdier (MRL) når denne forordningen tas inn i norsk regelverk innebærer i hovedsak lavere MRLer for stoffene. Det er også noen MRLer som fastsettes noe høyere på bakgrunn av dokumentasjon. MRLer som vurderes å ikke være trygge for forbrukerne samt MRLer det er vurdert å være manglende grunnlag for oppheves og fastsettes ved kvantifiseringsgrensen eller ved standardgrenseverdien (0,01 mg/kg). I tilfeller der det ikke er fastsatt noen MRL på bakgrunn av godkjent (MRL ved LOQ) vil fastsettelse av en lavere LOQ gjøre at det gjelder en lavere MRL for stoffet.
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.
Status
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 15.12.2017.