Grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 420/2011 av 29. april 2011 om endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler
Commission Regulation (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs
EØS-komitevedtak 30.04.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.5.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 som inneholder grenseverdier for visse forurensende stoffer i mat. Forordning (EU) nr. 420/2011 er først og fremst en presisering av at grenseverdien for kadmium i skalldyr kun gjelder bein, klør (appendages) og hale (abdomen). For krabber er det kun bein og klør som omfattes. For at regelverket skal være konsekvent, gjøres denne presiseringen også for andre stoffer med grenseverdi for skalldyr. Stoffene er bly, kvikksølv, dioksiner og PCB samt benzo(a)pyren. Det gjøres ingen endringer i selve grenseverdiene for skalldyr. Noen skjell, som f.eks. østers, kan akkumulere kadmium på samme måte som tang. Det er allerede etablert en grenseverdi for kadmium i kosttilskudd av tørket tang på 3,0 mg/kg, og kosttilskudd basert på tørket skjell inkluderes nå i denne kategorien. Bladkålvekster behandles på samme måte som andre bladgrønnsaker og får en noe høyere grenseverdi for kadmium enn frukt og grønnsaker generelt (hhv. 0,20 mg/kg og 0,05 mg/kg). Videre unntas tang fra de generelle grenseverdiene for bly og kadmium i frukt og grønnsaker. Det er behov for flere forekomstdata før det kan fastsettes nye grenseverdier for disse tungmetallene i tang. Endringsforordningen inneholder også oppdateringer, bl.a. henvisninger om anbefalinger om overvåkning samt andre mindre endringer av hensyn til konsistens med annet regelverk, først og fremst definisjoner av grønnsaker. Data fra medlemslandene i EU viser at skallinnmaten i krabber kan inneholde forholdsvis store mengder kadmium. I endringsforordningen vises det til et notat Kommisjonen har publisert på sine nettsider. Notatet inneholder informasjon om at konsumenter av brunkjøtt kan få i seg mye kadmium, og Kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å gjennomføre nasjonale tiltak, først og fremst i form av kostholdsråd for denne typen mat.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Hovedrettsakten, som rettsakten endrer, er allerede innlemmet i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten medfører i utgangspunktet ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for myndighetene. Ved måling av kadmium i krabber har norske myndigheter også tidligere skilt mellom brunmat (skallmat) og ben og klør. Men det er på det rene at Norge har et mangelfullt datagrunnlag på dette området. Mattilsynet har satt av midler til omfattende undersøkelser av kadmiumnivåene i norske krabber. Rettsakten i seg selv forventes heller ikke å få noen økonomiske konsekvenser for næringen. Det er mulig at produsenter av mel/pulver fra fiskeprodukter lettere kan ta i bruk restråstoffet fra håndpillete reker som følge av regelverksendringen, noe som er en økonomisk fordel. Tang er ikke en del av rettsakten. Men Norge kan vurdere å skaffe til veie norske data for tungmetaller i tang før neste aktuelle revisjon av 1881/2006.
Negative økonomiske konsekvenser kan eventuelt komme som følge av endrete kostholdsråd for skallmat fra krabbe. Reviderte kostholdsråd kan først utarbeides når det foreligger flere data og en nasjonal risikovurdering. Mattilsynet har bestilt en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler (SUN) der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Siste behandling i SUN ble gjennomført ved skriftlig prosedyre 20.desember 2011. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering. Rettsakten er ikke sendt på høring. Høringen er planlagt slått sammen med høringen av andre nært forestående endringer av forordning (EF) nr. 1881/2006.
Vurdering
Rettsakten endrer bestemmelser som i utgangspunktet har liten betydning for Norge. Mattilsynet mener forslaget til endringsforordning er fornuftig. Presiseringen av hvilke deler av skalldyr grenseverdiene gjelder for kan kanskje virke unødvendig, men det har vist seg viktig for å hindre handelskonflikter og dermed omsetning av trygg sjømat på det europeiske markedet. Mattilsynet har bestilt en risikovurdering av VKM om kadmium i krabber, en vurdering som skal benyttes til å vurdere om det er behov for oppdaterte kostholdsråd om konsum av brunkjøtt fra krabbe. Norge har få nye data for kadmium (og tungmetaller generelt) for vegetabilske produkter. Det pågår et kartleggingsprogram i 2011, samt at det er tatt noen få prøver i 2010. For å kunne bidra aktivt og ivareta norske interesser i regelverksutviklingen, er det viktig med et tilstrekkelig og oppdatert datagrunnlag. Rettsakten er relevant og akseptabel.
Status
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 som inneholder grenseverdier for visse forurensende stoffer i mat. Forordning (EU) nr. 420/2011 er først og fremst en presisering av at grenseverdien for kadmium i skalldyr kun gjelder bein, klør (appendages) og hale (abdomen). For krabber er det kun bein og klør som omfattes. For at regelverket skal være konsekvent, gjøres denne presiseringen også for andre stoffer med grenseverdi for skalldyr. Stoffene er bly, kvikksølv, dioksiner og PCB samt benzo(a)pyren. Det gjøres ingen endringer i selve grenseverdiene for skalldyr. Noen skjell, som f.eks. østers, kan akkumulere kadmium på samme måte som tang. Det er allerede etablert en grenseverdi for kadmium i kosttilskudd av tørket tang på 3,0 mg/kg, og kosttilskudd basert på tørket skjell inkluderes nå i denne kategorien. Bladkålvekster behandles på samme måte som andre bladgrønnsaker og får en noe høyere grenseverdi for kadmium enn frukt og grønnsaker generelt (hhv. 0,20 mg/kg og 0,05 mg/kg). Videre unntas tang fra de generelle grenseverdiene for bly og kadmium i frukt og grønnsaker. Det er behov for flere forekomstdata før det kan fastsettes nye grenseverdier for disse tungmetallene i tang. Endringsforordningen inneholder også oppdateringer, bl.a. henvisninger om anbefalinger om overvåkning samt andre mindre endringer av hensyn til konsistens med annet regelverk, først og fremst definisjoner av grønnsaker. Data fra medlemslandene i EU viser at skallinnmaten i krabber kan inneholde forholdsvis store mengder kadmium. I endringsforordningen vises det til et notat Kommisjonen har publisert på sine nettsider. Notatet inneholder informasjon om at konsumenter av brunkjøtt kan få i seg mye kadmium, og Kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å gjennomføre nasjonale tiltak, først og fremst i form av kostholdsråd for denne typen mat.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Hovedrettsakten, som rettsakten endrer, er allerede innlemmet i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten medfører i utgangspunktet ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for myndighetene. Ved måling av kadmium i krabber har norske myndigheter også tidligere skilt mellom brunmat (skallmat) og ben og klør. Men det er på det rene at Norge har et mangelfullt datagrunnlag på dette området. Mattilsynet har satt av midler til omfattende undersøkelser av kadmiumnivåene i norske krabber. Rettsakten i seg selv forventes heller ikke å få noen økonomiske konsekvenser for næringen. Det er mulig at produsenter av mel/pulver fra fiskeprodukter lettere kan ta i bruk restråstoffet fra håndpillete reker som følge av regelverksendringen, noe som er en økonomisk fordel. Tang er ikke en del av rettsakten. Men Norge kan vurdere å skaffe til veie norske data for tungmetaller i tang før neste aktuelle revisjon av 1881/2006.
Negative økonomiske konsekvenser kan eventuelt komme som følge av endrete kostholdsråd for skallmat fra krabbe. Reviderte kostholdsråd kan først utarbeides når det foreligger flere data og en nasjonal risikovurdering. Mattilsynet har bestilt en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler (SUN) der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Siste behandling i SUN ble gjennomført ved skriftlig prosedyre 20.desember 2011. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering. Rettsakten er ikke sendt på høring. Høringen er planlagt slått sammen med høringen av andre nært forestående endringer av forordning (EF) nr. 1881/2006.
Vurdering
Rettsakten endrer bestemmelser som i utgangspunktet har liten betydning for Norge. Mattilsynet mener forslaget til endringsforordning er fornuftig. Presiseringen av hvilke deler av skalldyr grenseverdiene gjelder for kan kanskje virke unødvendig, men det har vist seg viktig for å hindre handelskonflikter og dermed omsetning av trygg sjømat på det europeiske markedet. Mattilsynet har bestilt en risikovurdering av VKM om kadmium i krabber, en vurdering som skal benyttes til å vurdere om det er behov for oppdaterte kostholdsråd om konsum av brunkjøtt fra krabbe. Norge har få nye data for kadmium (og tungmetaller generelt) for vegetabilske produkter. Det pågår et kartleggingsprogram i 2011, samt at det er tatt noen få prøver i 2010. For å kunne bidra aktivt og ivareta norske interesser i regelverksutviklingen, er det viktig med et tilstrekkelig og oppdatert datagrunnlag. Rettsakten er relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.