Handel med levende dyr og animalske produkter med New Zealand: endringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2015/1084 av 18. februar 2015 om godkjennelse på Den europeiske unions vegne av visse endringer til vedlegg II, V, VII og VIII til avtalen mellom Det europeiske Fellesskap og New Zealand om dyrehelse- og menneskehelsemessige tiltak ved handelen med levende dyr og animalske produkter
Commission Implementing Decision (EU) 2015/1084 of 18 February 2015 approving on behalf of the European Union certain amendments to Annexes II, V, VII and VIII to the Agreement between the European Community and New Zealand on sanitary measures applicable to trade in live animals and animal products
Norsk forskrift kunngjort 30.12.2015
Nærmere omtale
Red. anm.: Innlemmet i EØS-avtalen ved hasteprosedyre uten vedtak i EØS-komiteen
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.7.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer vedleggene II, V, VII og VIII til avtalen mellom Det europeiske fellesskap og New Zealands regjering om helsetiltak for å beskytte dyre- og folkehelsen i forbindelse med handel med levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse. Avtalen er tatt inn i EU-lovgivningen gjennom beslutning 97/132/EF.
Denne avtalen regulerer den veterinære grensekontrollen av levende dyr og animalske produkter ved handel mellom EU og New Zealand, og motsatt. Dette innebærer at begge parter er enige om hvordan grensekontrollen for disse dyrene og produktene skal gjennomføres, med blant annet fokus på standardene for helsekravene som stilles til dyrene og produktene, frekvens for kontroll og hvordan kommunikasjon og samarbeid mellom partene skal sikres. Avtalen sikrer også en enklere og mer smidig handelsforhold mellom EU og New Zealand på dette området. For øvrig har EU også avtaler med Canada, Chile og Sveits.
Beslutning (EU) 2015/1084 gjør endringer til avtalen mellom EU og New Zealand. Hovedelementet i endringene er i hovedsak knyttet til hvilke standarder (regelverk) som skal benyttes for å sikre at importen/eksporten mellom disse to partene er trygg.
Hovedinnholdet disse i endringene er:
- krav til sæd, embryo og levende dyr, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til fersk kjøtt, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til produkter av kjøtt, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til produkter til konsum (bl.a. tarmer og mager, bearbeidede beinprodukter, bearbeidet animalsk protein, blod og blodprodukter), oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til melk og melkeprodukter, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til fiskeriprodukter til konsum, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til diverse produkter til konsum (honning, froskelår, snegler, egg), oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til bein og beinprodukter ikke til konsum, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til (ikke til konsum), oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til ikke til konsum, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til produkter ikke til konsum (bearbeidet animalsk protein til fôr, blod og blodprodukter, smult og utsmeltet fett, gelatin til fôr, huder og skinn, ull, kjæledyrfôr, biprodukter til produksjon av fôr, apikulturprodukter, trofeer, gjødsel), oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- oppdatering av regelverket for å avklare horisontale utfordringer og justering av bestemmelser knyttet til sertifikatene som skal brukes og attestasjon,
- endring av vedlegg VII til avtalen angående sertifikatene som skal benyttes justeres for å ha høyde for endringene og hvordan disse skal fylles ut og oversendes,
- justering av kontrollfrekvensen gitt for produkter fra New Zealand, sett i forhold til avtalen mellom EU og New Zealand.
Det bemerkes at helsesertifikatet som skal følge disse produktene er blitt ytterligere juster ved beslutning (EU) 2015/1901.
Følgende endringer gjøres til kontrollfrekvensen som er satt for importkontrollen av levende dyr eller animalske produkter:
- Levende dyr, utenom bier og humler: 100 %
- Dronningbier og små kolonier med humler: 100 %
- Pakker med bier og humler: 50 %
- Sæd/embryo/egg: 10 %
- Levende dyr og animalske produkter beregnet på konsum, som listet opp i vedlegg V til beslutning 97/132/EF: 1 %
- Animalske produkter ikke beregnet på konsum, som listet opp i vedlegg V til beslutning 97/132/EF: 1 %
- Foredlet animalsk protein ikke ment for konsum (i bulk): 100 % for de seks første varepartier og deretter 1 - 10 %.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 27. oktober 1999 nr. 1166: Instruks for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland, når det gjelder justeringen av frekvensen for den fysiske kontrollen og hvilke produkter som er omfattet av denne kontrollen.
Rettsakten er gjennomført etter forenklet prosedyre.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes ikke til å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Mattilsynet vurderer at endringene vil klargjøre kravene for import/eksport til New Zealand.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakter etter forenklet prosedyre behandles ikke særskilt av Spesialutvalget for Matområdet (SUMO). SUMO mottar til orientering en liste over rettsakter som følger forenklet prosedyre.
Vurdering
Beslutning (EU) 2015/1084 endrer beslutning 97/132/EF og oppdaterer avtalen mellom EU og New Zealand når det gjelder veterinær grensekontroll av levende dyr og animalske produkter ved handel mellom de to avtalepartene. Endringene er som nevnt rettet mot hvilke standarder (rettsakter) som produktene og dyrene skal samsvare med ved handelen mellom EU og New Zealand og hvilke kontrollfrekvens det skal være på disse produktene.
Ekvivalensavtaler, og andre frihandelsavtaler, forhandles frem på Rådsnivå uten at EFTA/EØS-statene tas med på råd. Disse avtalene er ikke direkte bindende for Norge, dette prinsippet ble også fastholdt under reforhandlingen av Veterinæravtalen. Det er også fastsatt at EØS-statene skal ha som intensjon å inngå parallelle avtaler for å sikre rettsenhet mellom EFTA - EU - tredjestaten. Dette prinsippet er avklart i dokumentet EØS-Komiteens beslutning nr. 134/2007 av 26. oktober 2007, erklæring om Ekvivalensavtaler. Når kommisjonen, som konsekvens av disse tredjestatsavtaler, endrer sine rettsakter angående tredjestatsregelverk blir disse fremmet på vanlig måte gjennom SCOPAFF. Disse rettsaktene om endringene av frekvens og prøvetaking, og sertifikater vil være bindende for EFTA når de blir tatt inn i EØS-avtalen.
I norsk rett er elementer av 97/132/EF tatt inn i forskrift 27. oktober 1999 nr. 1166: Instruks for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland. Dette gjelder frekvensen for veterinær grensekontroll av levende dyr og gitte animalske produkter fra New Zealand, jf. vedlegg V til forskriften.
Oppdateringen av hvilke standarder som er ekvivalente med hverandre, i forhold til EU og New Zealand, er naturlig for å sikre at dyrene og produktene som det handles med er trygge. Justeringen av kontrollfrekvensene blir endret for å ta høyde for endringer i hvilke produkter som er listet opp i regelverket.
Mattilsynet vurderer endringene som fornuftige og at de avklarer en del spørsmål som kan dukke opp ved import fra/eksport til New Zealand etter dette regelverket.
Status
Rettsakten ble vedtatt av EU-kommisjonen 18. februar 2015 og kunngjort i Official Journal 4. juli 2015. Rettsakten trådte i kraft 1. april 2015, jf. kommisjonens vedtak 2015/C 204/1.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.7.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer vedleggene II, V, VII og VIII til avtalen mellom Det europeiske fellesskap og New Zealands regjering om helsetiltak for å beskytte dyre- og folkehelsen i forbindelse med handel med levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse. Avtalen er tatt inn i EU-lovgivningen gjennom beslutning 97/132/EF.
Denne avtalen regulerer den veterinære grensekontrollen av levende dyr og animalske produkter ved handel mellom EU og New Zealand, og motsatt. Dette innebærer at begge parter er enige om hvordan grensekontrollen for disse dyrene og produktene skal gjennomføres, med blant annet fokus på standardene for helsekravene som stilles til dyrene og produktene, frekvens for kontroll og hvordan kommunikasjon og samarbeid mellom partene skal sikres. Avtalen sikrer også en enklere og mer smidig handelsforhold mellom EU og New Zealand på dette området. For øvrig har EU også avtaler med Canada, Chile og Sveits.
Beslutning (EU) 2015/1084 gjør endringer til avtalen mellom EU og New Zealand. Hovedelementet i endringene er i hovedsak knyttet til hvilke standarder (regelverk) som skal benyttes for å sikre at importen/eksporten mellom disse to partene er trygg.
Hovedinnholdet disse i endringene er:
- krav til sæd, embryo og levende dyr, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til fersk kjøtt, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til produkter av kjøtt, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til produkter til konsum (bl.a. tarmer og mager, bearbeidede beinprodukter, bearbeidet animalsk protein, blod og blodprodukter), oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til melk og melkeprodukter, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til fiskeriprodukter til konsum, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til diverse produkter til konsum (honning, froskelår, snegler, egg), oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til bein og beinprodukter ikke til konsum, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til (ikke til konsum), oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til ikke til konsum, oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- krav til produkter ikke til konsum (bearbeidet animalsk protein til fôr, blod og blodprodukter, smult og utsmeltet fett, gelatin til fôr, huder og skinn, ull, kjæledyrfôr, biprodukter til produksjon av fôr, apikulturprodukter, trofeer, gjødsel), oppdatering av standardene (regelverket) som skal være oppfylt,
- oppdatering av regelverket for å avklare horisontale utfordringer og justering av bestemmelser knyttet til sertifikatene som skal brukes og attestasjon,
- endring av vedlegg VII til avtalen angående sertifikatene som skal benyttes justeres for å ha høyde for endringene og hvordan disse skal fylles ut og oversendes,
- justering av kontrollfrekvensen gitt for produkter fra New Zealand, sett i forhold til avtalen mellom EU og New Zealand.
Det bemerkes at helsesertifikatet som skal følge disse produktene er blitt ytterligere juster ved beslutning (EU) 2015/1901.
Følgende endringer gjøres til kontrollfrekvensen som er satt for importkontrollen av levende dyr eller animalske produkter:
- Levende dyr, utenom bier og humler: 100 %
- Dronningbier og små kolonier med humler: 100 %
- Pakker med bier og humler: 50 %
- Sæd/embryo/egg: 10 %
- Levende dyr og animalske produkter beregnet på konsum, som listet opp i vedlegg V til beslutning 97/132/EF: 1 %
- Animalske produkter ikke beregnet på konsum, som listet opp i vedlegg V til beslutning 97/132/EF: 1 %
- Foredlet animalsk protein ikke ment for konsum (i bulk): 100 % for de seks første varepartier og deretter 1 - 10 %.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 27. oktober 1999 nr. 1166: Instruks for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland, når det gjelder justeringen av frekvensen for den fysiske kontrollen og hvilke produkter som er omfattet av denne kontrollen.
Rettsakten er gjennomført etter forenklet prosedyre.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes ikke til å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Mattilsynet vurderer at endringene vil klargjøre kravene for import/eksport til New Zealand.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakter etter forenklet prosedyre behandles ikke særskilt av Spesialutvalget for Matområdet (SUMO). SUMO mottar til orientering en liste over rettsakter som følger forenklet prosedyre.
Vurdering
Beslutning (EU) 2015/1084 endrer beslutning 97/132/EF og oppdaterer avtalen mellom EU og New Zealand når det gjelder veterinær grensekontroll av levende dyr og animalske produkter ved handel mellom de to avtalepartene. Endringene er som nevnt rettet mot hvilke standarder (rettsakter) som produktene og dyrene skal samsvare med ved handelen mellom EU og New Zealand og hvilke kontrollfrekvens det skal være på disse produktene.
Ekvivalensavtaler, og andre frihandelsavtaler, forhandles frem på Rådsnivå uten at EFTA/EØS-statene tas med på råd. Disse avtalene er ikke direkte bindende for Norge, dette prinsippet ble også fastholdt under reforhandlingen av Veterinæravtalen. Det er også fastsatt at EØS-statene skal ha som intensjon å inngå parallelle avtaler for å sikre rettsenhet mellom EFTA - EU - tredjestaten. Dette prinsippet er avklart i dokumentet EØS-Komiteens beslutning nr. 134/2007 av 26. oktober 2007, erklæring om Ekvivalensavtaler. Når kommisjonen, som konsekvens av disse tredjestatsavtaler, endrer sine rettsakter angående tredjestatsregelverk blir disse fremmet på vanlig måte gjennom SCOPAFF. Disse rettsaktene om endringene av frekvens og prøvetaking, og sertifikater vil være bindende for EFTA når de blir tatt inn i EØS-avtalen.
I norsk rett er elementer av 97/132/EF tatt inn i forskrift 27. oktober 1999 nr. 1166: Instruks for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland. Dette gjelder frekvensen for veterinær grensekontroll av levende dyr og gitte animalske produkter fra New Zealand, jf. vedlegg V til forskriften.
Oppdateringen av hvilke standarder som er ekvivalente med hverandre, i forhold til EU og New Zealand, er naturlig for å sikre at dyrene og produktene som det handles med er trygge. Justeringen av kontrollfrekvensene blir endret for å ta høyde for endringer i hvilke produkter som er listet opp i regelverket.
Mattilsynet vurderer endringene som fornuftige og at de avklarer en del spørsmål som kan dukke opp ved import fra/eksport til New Zealand etter dette regelverket.
Status
Rettsakten ble vedtatt av EU-kommisjonen 18. februar 2015 og kunngjort i Official Journal 4. juli 2015. Rettsakten trådte i kraft 1. april 2015, jf. kommisjonens vedtak 2015/C 204/1.