Handel med sæd fra storfe fra seminstasjoner og sædlagre
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2011/629/EU av 20. september 2011 om endring av vedlegg D til rådsdirektiv 88/407/EØF når det gjelder handel innenfor Unionen med sæd fra storfe som sendes fra seminstasjoner og sædlagre
Commission Implementing Decision 2011/629/EU of 20 September 2011 amending Annex D to Council Directive 88/407/EEC as regards trade within the Union in semen of domestic animals of the bovine species dispatched from the semen collection and storage centres
Norsk forskrift kunngjort 26.10.2012
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.6.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten erstatter de gamle modellene for helsesertifikater som skal følge med ved handel med oksesæd mellom medlemsstatene med nye.
De nye sertifikatene som skal følge med sæd som sendes fra seminstasjonen den er tatt ut på, skiller seg fra de gamle ved at enkelte felt i del I (opplysningsdelen), som det ikke er relevant å fylle ut, er strøket over. Del II (attestdelen) i sertifikatet som skal brukes for sæd som er tatt ut etter 31. desember 2004 er i tillegg gjort mer infomativ. I sertifikatet som skal brukes for sæd som er produsert før 31. desember 2004 er datofeil i overskriften rettet.
Det nye sertifikatet som skal følge med sæd som sendes fra et sædlager, skiller seg fra den gamle ved at datofeil i overskriften er rettet. I del I er enkelte felt, som det ikke er relevant å fylle ut, strøket over. Del II er gjort mer informativ. Det skal gis mer utfyllende attestasjon om hvilke betingelser som er lagt til grunn for å la sæden komme inn på lageret. Sertifikatet skal fortsatt inneholde referansenumrene på dokumenter (nasjonale dokumenter, samhandelssertifikater eller CVED) som fulgte med sæden til lageret, men dokumentene trenger ikke lenger vedlegges sertifikatet.
Rettsakten åpner for at medlemsstatene t.o.m. 31. desember 2011 kan tillate handel med oksesæd som følges av helsesertifikater som er utstedt senest 31. oktober 2011 i
overensstemmelse med de gamle sertifikatmodellene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av oksesæd.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Oksesædimportører og eksportører må sørge for at sæden de importerer fra eller eksporterer til EØS følges av helsesertifikater som samsvarer med de nye modellene.
Å sende oksesæd fra en annen seminstasjon enn den sæden er tatt ut på, blir å betrakte som at sæden sendes fra et sædlager. Det medfører at innehaveren av de to godkjente seminstasjonene her i landet (Geno), vil trenge å få stasjonenes sædlaggerrom godkjent som sædlagre hvis det fra disse skal sendes sæd til andre EØS-stater som er overført mellom de norske stasjonene eller innført fra utlandet. Eventuelle godkjenningssøknader må rettes til og behandles av Mattilsynet. Trolig vil det være uproblematisk å innvilge slike søknader. Dette siden kravene til et sædlagerrom på en seminstasjon og et sædlager er de samme. Å ha sædlagerrommene godkjent som sædlagre kan være fordelaktig for Geno. Lagrenes godkjenning og muligheten til å kunne sende sæd fra disse vil dermed kunne opprettholdes, selv om seminstasjonenes godkjenninger skulle falle bort. For at sæden skal kunne sendes til EØS, må det i tillegg trolig etableres rutiner som sikrer at oksesæd som overføres mellom de norske stasjonene følges av et offisielt nasjonalt dokument tilsvarende helsesertifikatet som kreves ved samhandel. Dette praktiseres ikke i dag og blir i så fall en ny administrativ byrde både for Geno og og Mattilsynet, selv om det kun er snakk om et fåtall overføringer per år.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementenet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Rettsakten krever ikke notifisering til ESA.
Status
Rettsakten er vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten erstatter de gamle modellene for helsesertifikater som skal følge med ved handel med oksesæd mellom medlemsstatene med nye.
De nye sertifikatene som skal følge med sæd som sendes fra seminstasjonen den er tatt ut på, skiller seg fra de gamle ved at enkelte felt i del I (opplysningsdelen), som det ikke er relevant å fylle ut, er strøket over. Del II (attestdelen) i sertifikatet som skal brukes for sæd som er tatt ut etter 31. desember 2004 er i tillegg gjort mer infomativ. I sertifikatet som skal brukes for sæd som er produsert før 31. desember 2004 er datofeil i overskriften rettet.
Det nye sertifikatet som skal følge med sæd som sendes fra et sædlager, skiller seg fra den gamle ved at datofeil i overskriften er rettet. I del I er enkelte felt, som det ikke er relevant å fylle ut, strøket over. Del II er gjort mer informativ. Det skal gis mer utfyllende attestasjon om hvilke betingelser som er lagt til grunn for å la sæden komme inn på lageret. Sertifikatet skal fortsatt inneholde referansenumrene på dokumenter (nasjonale dokumenter, samhandelssertifikater eller CVED) som fulgte med sæden til lageret, men dokumentene trenger ikke lenger vedlegges sertifikatet.
Rettsakten åpner for at medlemsstatene t.o.m. 31. desember 2011 kan tillate handel med oksesæd som følges av helsesertifikater som er utstedt senest 31. oktober 2011 i
overensstemmelse med de gamle sertifikatmodellene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av oksesæd.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Oksesædimportører og eksportører må sørge for at sæden de importerer fra eller eksporterer til EØS følges av helsesertifikater som samsvarer med de nye modellene.
Å sende oksesæd fra en annen seminstasjon enn den sæden er tatt ut på, blir å betrakte som at sæden sendes fra et sædlager. Det medfører at innehaveren av de to godkjente seminstasjonene her i landet (Geno), vil trenge å få stasjonenes sædlaggerrom godkjent som sædlagre hvis det fra disse skal sendes sæd til andre EØS-stater som er overført mellom de norske stasjonene eller innført fra utlandet. Eventuelle godkjenningssøknader må rettes til og behandles av Mattilsynet. Trolig vil det være uproblematisk å innvilge slike søknader. Dette siden kravene til et sædlagerrom på en seminstasjon og et sædlager er de samme. Å ha sædlagerrommene godkjent som sædlagre kan være fordelaktig for Geno. Lagrenes godkjenning og muligheten til å kunne sende sæd fra disse vil dermed kunne opprettholdes, selv om seminstasjonenes godkjenninger skulle falle bort. For at sæden skal kunne sendes til EØS, må det i tillegg trolig etableres rutiner som sikrer at oksesæd som overføres mellom de norske stasjonene følges av et offisielt nasjonalt dokument tilsvarende helsesertifikatet som kreves ved samhandel. Dette praktiseres ikke i dag og blir i så fall en ny administrativ byrde både for Geno og og Mattilsynet, selv om det kun er snakk om et fåtall overføringer per år.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementenet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Rettsakten krever ikke notifisering til ESA.
Status
Rettsakten er vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen.