Handel med selprodukter: endrede gjennomføringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1850 av 13. oktober 2015 om detaljerte bestemmelser for gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1007/2000 om handel med selprodukter
Commission Implementing Regulation (EU) 2015/1850 of 13 October 2015 laying down detailed rules for the implementation of Regulation (EC) No 1007/2009 of the European Parliament and of the Council on trade in seal products
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 16.10.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.6.2016)
Sammendrag av innhold
Rettsakten oppdaterer bestemmelsene om gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1007/2009 angående handelen med selprodukter, og erstatter bestemmelsene gitt i forordning (EU) nr. 737/2010, som ble opphevet ved forordning (EU) 2015/1775. Endringene er begrunnet i avgjørelsene som har kommet i WTO i saken om selprodukter.
Forordningen (EU) 2015/1850 beskriver vilkårene for at reisende skal kunne importere selprodukter som er til de reisendes eller deres familiers eget bruk. Videre gir forordningen detaljerte regler knyttet til verifisering av produkter som stammer fra urfolksfangst, og som er tillatt omsatt i EU.
Endringsforordningen er begrunnet i at EU har tatt til følge og gjennomført WTO-tvisteløsningspanelets og ankeorganets vurderinger og avgjørelser, som vedtatt av WTOs tvisteløsningsorgan (for mer informasjon om WTO-saken se notatet vedrørende 32009R1007).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vurdert som ikke EØS-relevant og vil ikke medføre behov for å endre norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten anses til ikke å ha noen ytterligere økonomiske konsekvenser enn det som er beskrevet i notatet for forordning 1007/2009, der den ikke får noen økonomiske konsekvenser ettersom hovedrettsakten er vurdert som ikke EØS-relevant. Det europeiske markedet anses til ikke å være åpen for denne type produkter og eksport til EU vil være svært begrenset, med unntak av det som privatpersoner eventuelt kjøper med seg på sine reiser i Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for matområdet (SUMO), der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten ikke EØS-relevant og ikke akseptabel.
Vurdering
Rettsakten omhandler gjennomføring av forordning (EF) nr. 1007/2009 om handel med selprodukter, og gir mer utfyllende regler for plassering på markedet av selprodukter som stammer fra urfolksfangst, samt selprodukter importert for personlig bruk av den reisende.
Ettersom forordning (EF) nr. 1007/2009 er erklært ikke EØS-relevant og ikke akseptabel, vil merknadene som er gitt for 1007/2009 også gjelde for denne rettsakten.
Selforordningen setter opp svært strenge vilkår for handel med selprodukter i EU. Dette er begrunnet med hensynet til offentlig moral og dyrevelferd.
Mattilsynet vurderer at det er en horisontal utfordring i saken i forbindelse med at rettsakten ikke faller inn under EØS-avtalens virkeområde. Norge har kommet med følgende uttalelse angående rettsakten: "The regulation is based on some EU Member States' ethical concerns regarding methods used in seal hunting. The harmonization of ethical notions is not an objective of the EEA Agreement. Furthermore, Norway’s policy regarding the management of marine resources is not covered by the EEA Agreement. Our position on this issue therefore remains that the regulation will not be incorporated into the EEA Agreement".
Mattilsynet anser rettsakten som ikke EØS-relevant og ikke akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og publisert i Official Journal 16.10.2015, og trådte i kraft i EU 18. oktober 2015.
Rettsakten er ikke ansett som EØS-relevant og er ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten oppdaterer bestemmelsene om gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1007/2009 angående handelen med selprodukter, og erstatter bestemmelsene gitt i forordning (EU) nr. 737/2010, som ble opphevet ved forordning (EU) 2015/1775. Endringene er begrunnet i avgjørelsene som har kommet i WTO i saken om selprodukter.
Forordningen (EU) 2015/1850 beskriver vilkårene for at reisende skal kunne importere selprodukter som er til de reisendes eller deres familiers eget bruk. Videre gir forordningen detaljerte regler knyttet til verifisering av produkter som stammer fra urfolksfangst, og som er tillatt omsatt i EU.
Endringsforordningen er begrunnet i at EU har tatt til følge og gjennomført WTO-tvisteløsningspanelets og ankeorganets vurderinger og avgjørelser, som vedtatt av WTOs tvisteløsningsorgan (for mer informasjon om WTO-saken se notatet vedrørende 32009R1007).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vurdert som ikke EØS-relevant og vil ikke medføre behov for å endre norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten anses til ikke å ha noen ytterligere økonomiske konsekvenser enn det som er beskrevet i notatet for forordning 1007/2009, der den ikke får noen økonomiske konsekvenser ettersom hovedrettsakten er vurdert som ikke EØS-relevant. Det europeiske markedet anses til ikke å være åpen for denne type produkter og eksport til EU vil være svært begrenset, med unntak av det som privatpersoner eventuelt kjøper med seg på sine reiser i Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for matområdet (SUMO), der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten ikke EØS-relevant og ikke akseptabel.
Vurdering
Rettsakten omhandler gjennomføring av forordning (EF) nr. 1007/2009 om handel med selprodukter, og gir mer utfyllende regler for plassering på markedet av selprodukter som stammer fra urfolksfangst, samt selprodukter importert for personlig bruk av den reisende.
Ettersom forordning (EF) nr. 1007/2009 er erklært ikke EØS-relevant og ikke akseptabel, vil merknadene som er gitt for 1007/2009 også gjelde for denne rettsakten.
Selforordningen setter opp svært strenge vilkår for handel med selprodukter i EU. Dette er begrunnet med hensynet til offentlig moral og dyrevelferd.
Mattilsynet vurderer at det er en horisontal utfordring i saken i forbindelse med at rettsakten ikke faller inn under EØS-avtalens virkeområde. Norge har kommet med følgende uttalelse angående rettsakten: "The regulation is based on some EU Member States' ethical concerns regarding methods used in seal hunting. The harmonization of ethical notions is not an objective of the EEA Agreement. Furthermore, Norway’s policy regarding the management of marine resources is not covered by the EEA Agreement. Our position on this issue therefore remains that the regulation will not be incorporated into the EEA Agreement".
Mattilsynet anser rettsakten som ikke EØS-relevant og ikke akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og publisert i Official Journal 16.10.2015, og trådte i kraft i EU 18. oktober 2015.
Rettsakten er ikke ansett som EØS-relevant og er ikke innlemmet i EØS-avtalen.