BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.10.2018)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2014/67/EU (Håndhevingsdirektivet) har til formål å styrke gjennomføringen og etterlevelsen av Direktiv 96/71 EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med midlertidig tjenesteyting (Utsendingsdirektivet). Utsendingsdirektivet er gjennnomført i norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere.

Håndhevingsdirektivet inneholder regler:

- som skal forhindre misbruk og omgåelser av reglene som følger av utsendingsdirektivet,
- som forplikter medlemsstatene til å gi lett tilgjengelig informasjon om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i medlemslandene, 
- om administrativt myndighetssamarbeid over landegrensene, 
- om statenes plikt til å føre tilsyn og kontroll med etterlevelsen av reglene som følger av utsendingsdirektivet,
- om tillatte nasjonale kontrollmekanismer,
- om utsendte arbeidstakeres adgang til effektive klageordninger, 
- om håndheving, inklusiv krav til medlemslandene om å innføre regler om solidaransvar i kontraktkjeden i byggebransjen,
- om samarbeid over landegrensene om underretting og inndriving av administrative økonomiske sanksjoner, og
- om bruk av IMI (Indre Marked Informasjonssystem) ved samarbeid mellom medlemslandene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av direktivet krever lov- og forskriftsendringer. Gjennomføring i norsk rett vil skje i form av endringer arbeidsmiljøloven og utsendingsforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av direktivet få visse administrative og økonomiske konsekvenser for Arbeidstilsynet i som følge av nye/utvidede oppgaver knyttet til informasjon og myndighetssamarbeid på tvers av landegrensene.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært behandlet av Spesialutvalget for personbevegelse, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der berørte departementer har vært representert. 

Vurdering
Direktivet anses EØS-relevant og akseptabelt uten behov for tilpasningstekst. 

Gjennomføring av direktivet krever lov- og forskriftsendringer. Innlemmelse i EØS-avtalen krever Stortingets samtykke. 

Direktivet innebærer dels forpliktelser for medlemsstatene til å innføre lovgivning eller praksis nasjonalt, og dels ordninger som det er valgfritt for medlemsstatene å gjennomføre. Reglene om solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven § 13 anses å oppfylle direktivets krav om å innføre regler om solidaransvar i kontraktkjeden i byggebransjen (artikkel 12). Direktivet anses ikke å være til hinder for å opprettholde gjeldende nasjonale regler som har til formål å legge til rett for tilsyn med, og håndhevelse av regler om lønns- og vilkår for utsendte arbeidstakere.

Status
Direktivet ble vedtatt i EU15. mai 2014. Gjennomføringsfristen for medlemsstatene var 18. juni 2016.

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven med forskrifter som anses nødvendige for å gjennomføre direktivet i norsk rett ble sendt på høring 13. januar 2016. Endringene i arbeidsmiljøloven ble vedtatt våren 2017 (se lov av 31. mars 2017 nr. 12 om endringer i arbeidsmiljøloven (gjennomføring av håndhevingsdirektivet mv)), og trådte i kraft 1. juli 2017. Tilsvarende gjelder nødvendige endringer i forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere.

EØS-komiteen vedtok 26. oktober 2018 å innlemme direktivet i EØS-avtalen, med følgende tilpasningstekst:

"The provisions of the Directive shall, for the purposes of this Agreement, be read with the following adaptation: In Article 4(3)(c), as regards the EFTA States, the words “according to Regulation (EC) No 593/2008 (Rome I) and/or the Rome Convention” shall not apply.’"

Dato xxxx vedtok Stortinget å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 215/2018 av 26. oktober 2018 om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, jf. Prop. xx S (2018-2019).