BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.02.2015)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer kravene til hvordan enkelte spiselige slaktebiprodukter fra hov- og klovdyr skal håndteres.

I animaliehygieneforskriften § 1 (forordning (EF) nr. 853/2004) står det at spiselige slaktebiprodukter som for eksempel mager, tarmer, hoder og føtter fra hov- og klovdyr kan brukes til menneskemat etter videre håndtering, dersom de behandles før de sendes videre fra slakteriet. Mager, tarmer, hoder og føtter skal behandles på følgende måte:

• mager skal skåldes eller rengjøres
• tarmer skal tømmes og rengjøres
• hoder og føtter skal flås eller skåldes og avbustes.

Rettsakten, 1137/2014, retter seg mot driftsansvarlig i næringsmiddelforetaket (for eks. i et slakteri). Det kan gis lettelser når det gjelder behandling av mager og føtter fra hov- og klovdyr, dersom det samtidig stilles krav om at driftsansvarlig sikrer at:

• mager skåldes eller rengjøres. Det gis unntak for mager fra unge drøvtyggere som skal brukes til produksjon av løype, der disse kun trenger å tømmes,
• tarmer tømmes og rengjøres,
• hoder og føtter flås eller skåldes og avbustes. Mattilsynet kan likevel gi sitt samtykke til at visuelt rene føtter kan transporteres til en godkjent virksomhet, der de vil få den behandlingen som kreves for å kunne brukes til menneskemat.

Det utstyret som behøves for å foreta disse behandlingene, krever store investeringer, noe små og mellomstore slakterier ikke har økonomisk mulighet til. Dette resulterer i at produkter som kan brukes til menneskemat, går tapt.

For å forhindre at produkter som kan brukes til menneskemat, kastes og for å forbedre konkurranseevnen til de små og mellomstore slakteriene, har Kommisjonen endret reglene slik at mager og føtter kan forlate slakteriet før de er behandlet som beskrevet over. Dette tillates under forutsetning av at de fraktes til en annen godkjent virksomhet som tar seg av dette. Driftsansvarlig må følge reglene i animaliehygieneforskriften som gjelder for håndtering av slakteprodukter, noe som blant annet innebærer temperaturkrav ved transport og lagring. Produktene blir fraktet under hygieniske forhold ut fra slakteriet og til godkjente virksomheter, hvor de i sin tur blir behandlet før de brukes til humant konsum. Ved omsetning av føtter fra klovdyr til annen virksomhet skal slakteriet ha tillatelse fra Mattilsynet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet er ikke kjent med at det har vært behov for et slikt unntak for dyreføtter eller mager i Norge. Ved utbrudd av sykdom, for eksempel munn- og klovsyke, vil annet dyrehelseregelverk hindre at dyr eller skrotter fraktes ut av det rammede området. Rettsakten antas derfor å ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet som har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
I Norge har vi en tilsvarende problemstilling når det gjelder småfeføtter og når det gjelder småfehoder til produksjon av smalahovud. Mattilsynet foreslo derfor for Kommisjonen at rettsakten ble utvidet til også å omfatte hoder (fortrinnsvis fra småfe). Kommisjonen har valgt å ikke ta hensyn til Norges forespørsel i denne omgangen, men vil se nærmere på problemstillingen når bestemmelsene om kjøttkontroll for småfe skal revurderes. Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er til vurdering i EFTA/EØS-statene.