BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.9.2024)

Status

Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 18. juli 2024 og publisert i Official Journal of the European Union 22. juli 2024.

Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.

Europaparlamentets og rådets direktiv (EU) 2018/1972 («europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon», også kalt ekomdirektivet) peker på behovet for ytterligere studier av frekvensbåndet 40,5-43,5 GHz for å sikre økt koordinert tilgang til radiofrekvenser for å oppnå faste og trådløse høyhastighetsnettverk. I henhold til nevnte direktiv skal medlemsstatene også fremme bruk av radiofrekvenser for elektroniske kommunikasjonsnettverk og -tjenester i Unionen, bl.a. ved å sikte mot høy kvalitet og rask trådløs bredbåndsdekning for deres nasjonale territorium og befolkning samt dekning av viktige nasjonale transportruter og EU-transportruter.

Vilkårene for bruk av frekvensbåndet 40,5-43,5 GHz (heretter 42 GHz-båndet) for internasjonal mobiltelekommunikasjon (IMT) ble harmonisert globalt på World Radio Conference 2019 (WRC-19) ved å introdusere endringer i Radioreglementet innenfor rammen av International Telecommunication Union's Radiocommunication Sector (ITU-R). Endringene i Radioreglementet inneholder tiltak for å sikre sameksistens mellom IMT-systemer, inkludert 5G, og fastsatellitt-tjenesten (FSS) og radioastronomitjenesten (RAS) innenfor 42 GHz-båndet.

Publikasjonen «Connectivity for a Competitive Digital Single Market - Towards a European Gigabit Society» inneholder ambisiøse tilkoblingsmål for Unionen. Denne ble oppdatert med kommisjonens publikasjon «Digital Compass 2030: Europe's Course in the Digital Decade» og videre støttet av vedtak (EU) 2022/2481 fra Europaparlamentet og rådet om etablering av policyprogrammet for det digitale tiåret 2030. Disse tilkoblingsmålene skal nås gjennom utbredt utrulling og idriftsettelse av nettverk med svært høy kapasitet. I kommisjonens publikasjon «5G for Europe: An action plan» identifiseres koordinerte tiltak på EU-nivå, blant annet for identifisering og harmonisering av radiofrekvenser for 5G på grunnlag av en uttalelse fra Radio Spectrum Policy Group (RSPG), med sikte på å sikre full 5G-dekning i alle byområder og på store landtransportruter senest i 2025.

RSPG har vedtatt tre uttalelser om et strategisk frekvensveikart for 5G i Europa, der det bl.a. er fremhevet behovet for å bruke frekvensbånd over 24 GHz for å møte høykapasitetsmålene for 5G. De har også identifisert 42 GHz-båndet som en prioritet med hensyn til studier for andre fase av introduksjon av millimeterbølge-frekvensbånd for trådløse bakkebaserte 5G-nettverk i unionen. RSPG vurderer 42 GHz-båndet som et levedyktig alternativ for 5G på lengre sikt, og tar hensyn til behovet for en generell balanse mellom tilbudet av bakkebaserte mobiltjenester og satellittjenester innenfor 40-50 GHz.

42 GHz-båndet tilbyr høy kapasitet, og muliggjør innovative trådløse elektroniske bredbåndstjenester (WBB ECS) av neste generasjon, inkludert 5G, basert på små celler og ved bruk av store blokker på minst 200 MHz. I denne forbindelse fremstår dette frekvensbåndet som godt egnet for hotspots i byområder og forsteder.

Siden 42 GHz-båndet er allokert til faste tjenester (FS) i EU-medlemsstatene og brukes til radiolinjer, er nasjonal fleksibilitet rundt frekvensbruk nødvendig for å sikre sameksistens mellom WBB ECS, inkludert 5G, og radiolinjer.

42 GHz-båndet brukes også for faste satellittjenester (FSS) i EUs medlemsland. Satellittjordstasjoner anvender seg av 40,5-42,5 GHz for nedlink og 42,5-43,5 GHz for opplink. Det tilstøtende 39,5-40,5 GHz-båndet er allokert til både FSS og Mobile Satellite Service (MSS) for nedlink. Dette frekvensbåndet kan brukes av både koordinerte og ukoordinerte mottakende satellittjordstasjoner (for både FSS og MSS). Disse satellittjordstasjonene bør derfor være tilstrekkelig beskyttet mot interferens fra bakkebasert WBB ECS.

42,5-43,5 GHz-båndet brukes også for systemer i RAS i enkelte medlemsland, hvilket krever tilstrekkelig beskyttelse mot interferens fra bakkebasert WBB ECS.

Neste generasjon bakkebaserte WBB ECS systemer, inkludert 5G, bør introduseres i 42 GHz-båndet under felles harmoniserte tekniske vilkår innen EU. Disse vilkårene skal beskytte fortsatt drift og eventuell fremtidig utvikling av allerede etablerte tjenester (FS, RAS og FSS) i frekvensbåndet. Vilkårene bør også sikre at disse eksisterende og fremtidige systemene ikke har en betydelig negativ innvirkning på utplasseringen og dekningen av neste generasjons, 5G, bakkebaserte mobile systemer.

Kommisjonen gav CEPT i mandat av 14. april 2020 i oppgave å utarbeide de minst restriktive harmoniserte tekniske vilkårene for introduksjon av neste generasjon bakkebaserte mobile tjenester, 5G, i prioriterte frekvensbånd over 24 GHz, inkludert 42 GHz-båndet.

CEPT presenterte 18. november 2022 resultatene fra studiene i CEPT Report 82. Rapporten foreslår harmoniserte tekniske vilkår for introduksjon av neste generasjon, 5G, bakkebaserte mobile systemer i 42 GHz-båndet, i samsvar med prinsippene for teknologi og tjenestenøytralitet. Disse tekniske vilkårene er i tråd med utviklingen innen 5G-standardisering, spesielt med hensyn til kanalplaner og bruk av aktive antennesystemer (AAS), og bidrar derfor til global harmonisering.

De harmoniserte tekniske vilkårene i CEPT Report 82 forutsetter bruk av synkronisering mellom tilstøtende bakkebaserte WBB ECS-systemer fra forskjellige operatører og at plasseringen av WBB ECS-basestasjonene er kjent. Usynkronisert eller semi-synkronisert bakkebaserte WBB ECS-systemer i samme geografiske område vil kreve ytterligere vurderinger med sikte på å utvikle relevante harmoniserte tekniske vilkår, men er fortsatt mulig med geografisk separasjon og eventuelle ytterligere avbøtende tiltak på nasjonalt nivå.

Harmoniserte tekniske vilkår i CEPT Report 82 er basert på en antakelse om bruk til hotspots og etablering av et lisensieringsregime der WBB ECS-basestasjonenes plassering er kjent. På nasjonalt nivå kan det være nødvendig å innføre ytterligere tiltak i form av et lisensieringsregime som dekker tilfeller der plasseringen av WBB ECS basestasjoner ikke er kjent før installasjon, for å sikre at bruken kan eksistere side om side med andre tjenester i dette båndet og i tilstøtende frekvensbånd, samtidig som de overholder de minst restriktive harmoniserte tekniske vilkårene som er angitt i vedlegget til dette vedtaket. Slike tilleggstiltak finnes i vedlegg 3 til CEPT Report 82.

CEPT Report 82 inneholder også retningslinjer for beskyttelse av FS, FSS og RAS innenfor dette båndet og av FS, FSS og MSS i tilstøtende bånd. Sameksistensen med FSS-jordstasjoner som bruker 42 GHz-båndet og det tilstøtende 39,5-40,5 GHz-båndet, kan sikres ved å etablere tekniske begrensninger for etablering av WBB ECS-basestasjoner i et begrenset geografisk område rundt en satellittjordstasjon. Tiltak bør vurderes for å sikre sameksistens mellom FSS-jordstasjoner og WBB ECS-basestasjoner som ligger i umiddelbar geografisk nærhet av hverandre, med erkjennelse av at WBB ECS-basestasjoner primært forventes å etableres i tettbefolkede områder.

I samsvar med Europaparlamentets og rådets direktiv 2014/53/EU, bør WBB ECS-basestasjoner og terminaler overholde grenseverdiene for utstråling utenfor båndet under 40,5 GHz og over 43,5 GHz basert på forutsetningene i CEPT Report 82.

CEPT har også utarbeidet tekniske retningslinjer for å støtte utplasseringen av bakkebaserte systemer for WBB ECS i 42 GHz-båndet, og samtidig kunne tillate FSS jordstasjoner å fortsatt kunne bruke de relevante delene av 42 GHz-båndet, og for sameksistens med FSS jordstasjoner i det tilstøtende 39,5-40,5 GHz-båndet. Disse tekniske retningslinjene kan lette sameksistens ved å bidra til oppfyllelsen av forpliktelsene i henhold til denne beslutningen.

Sameksistens mellom bakkebaserte systemer for WBB ECS, inkludert 5G, og FSS-satellittmottakere i 42 GHz-båndet er mulig i dag, forutsatt at de tekniske vilkårene for antennevinkelen til WBB ECS-basestasjonene er oppfylt og også tar hensyn til gjeldende bestemmelser i ITU-R Radioreglementet.

Sameksistens mellom bakkebaserte systemer for WBB ECS, inkludert 5G, og radiolinjer i 42 GHz-båndet er mulig fra tilfelle til tilfelle, forutsatt at koordinering mellom de to tjenestene er sikret på nasjonalt nivå hvis disse tilbys i samme geografiske område og innenfor samme frekvensområde.

CEPT Report 82 tar ikke for seg bruken av 42 GHz-båndet for WBB ECS til ubemannede luftfartøyer (UAV), f.eks. droner.

Det kan være nødvendig på nasjonalt nivå fra tilfelle til tilfelle å innføre spesielle tiltak som geografiske separasjon og eksklusjonssoner for å sikre beskyttelse av stasjoner i RAS som bruker 42,5-43,5 GHz-båndet.

Det kan være nødvendig å inngå avtaler om grenseoverskridende frekvenskoordinering mellom medlemsstatene og mellom medlemslandene og tredjeland for å unngå skadelig interferens og bedre frekvensutnyttelsen og koordineringen av frekvensbruk i samsvar med artikkel 28 i direktiv (EU) 2018/1972.

Medlemsstatene bør muliggjøre bruk av 42 GHz-båndet for neste generasjon bakkebaserte trådløse elektroniske bredbåndsnettverk, 5G, på grunnlag av juridisk bindende tekniske betingelser i samsvar med CEPT Report 82 og med Unionens politiske mål.

Begrepet "designating and making available" av 42 GHz-båndet i sammenheng med denne beslutningen refererer til følgende trinn:

i) tilpasning av det nasjonale rettslige grunnlaget for frekvensallokering til å omfatte den tiltenkte bruken av disse frekvensbåndene under de harmoniserte tekniske vilkårene som er fastsatt i denne beslutningen,

ii) igangsetting av alle nødvendige tiltak for å sikre sameksistens med eksisterende bruk i disse frekvensbåndene i den grad det er nødvendig, og

iii) igangsetting av egnede tiltak, eventuelt støttet av en høring av de berørte parter, med sikte på å tillate bruken av dette frekvensbåndet i samsvar med gjeldende bestemmelser på EU-nivå, inkludert de harmoniserte tekniske vilkårene i denne beslutningen.

Deretter bør medlemsstatene tillate bruk av 42 GHz-båndet i samsvar med direktiv (EU) 2018/1972, særlig artikkel 53.

Tiltakene i dette vedtaket er i samsvar med RSPG uttalelse.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) §§ 6-1 og 6-2. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Ingen endringer i norsk regelverk er påkrevd som følge av beslutningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.

Vurdering

Norske myndigheter har hatt en aktiv rolle i arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 82 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Beslutningen er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for næringsutvikling og innovasjon og bidrar til at brukerne får tilgang til ekomtjenester til rimelige priser. Gjeldende norsk rett anses å være i overenstemmelse med beslutningen.

Det vil ikke være behov for norsk tilpasningstekst for beslutningen.

Konklusjon

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.