• Rådsdirektiv 92/58/EØF av 24. juni 1992 om minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen (niende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF (direktivet er en del av EØS-avtalen),
• Rådsdirektiv 92/85/EØF av 19. oktober 1992 om iverksetting av tiltak som forbedrer helse og sikkerhet på arbeidsplassen for gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer (tiende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF (direktivet ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 57 av 31. mai 2002),
• Rådsdirektiv 94/33/EF av 22. juni 1994 om vern av unge personer på arbeidsplassen (direktivet ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 43 av 28. juni 1996),
• Rådsdirektiv 98/24/EF av 7. april 1998 om vern av arbeidstakernes helse og sikkerhet mot risiko i forbindelse med kjemiske agenser på arbeidsplassen (fjortende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF (direktivet ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 97 av 16. juli 1999) og
• Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2004/37/EF av 29. april 2004 om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer i arbeidet (sjette særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF) (direktivet ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 134 av 21. oktober 2005).

Bakgrunn
Ved forordning (EF) 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og blandinger (CLP) innføres FNs Globale harmoniserte system (GHS) for klassifisering og merking av kjemikalier i EU. Etter disse reglene må fremstillere og leverandører av kjemiske stoffer og blandinger informere brukerne om farene ved kjemikaler. Dette skal skje i form av harmoniserte piktogram, risiko- og sikkerhetssetninger på merkeetiketter. Formålet med dette er å informere brukerne av farlige kjemikalier om potensielle skadevirkninger ved kjemikaliene. Arbeidsgiver bruker blant annet denne informasjonen til å kartlegge risiko og sette i verk vernetiltak på arbeidsplassen for å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. Slike vernetiltak kan for eksempel være inneslutning av prosesser, ventilasjonssystemer og bruk av personlig verneutstyr. CLP-forordningen trådte i kraft i EU i 2009, og skal på sikt erstatte EUs stoffdirektiv (67/548/EØF) og EUs stoffblandingsdirektiv (99/45/EF). Tidsfristene for reklassifisering og merking i henhold til CLP-regelverket var 1. desember 2010 for stoffer og 1. juni 2015 for blandinger. Overgangsperioden er angitt i artikkel 61 i CLP-forordningen.

De fem arbeidsmiljødirektivene som foreslås endret refererer alle til EUs klassifiserings- og merkeregelverk, som er utfaset for stoffer og som utfases for blandinger fra 1. juni 2015. Ettersom dette regelverket vil bli opphevet og erstattet av CLP-forordningen, er det foreslått å tilpasse språket og henvisningene i de fem arbeidsmiljødirektivene til CLP-forordningen.

I forslaget er det vist til at disse endringene vil opprettholde nåværende beskyttelsesnivå for arbeidstakerne, uten å innføre nye krav. Videre at de foreslåtte endringene derfor ikke vil ha en betydelig innvirkning, noe som ville ha krevd gjennomføring av en formell konsekvensanalyse. For øvrig er det vist til konsekvensutredningen som ble gjennomført ved innføringen av CLP-forordningen.

Vurdering
I Norge er EUs stoffdirektiv og EUs stoffblandingsdirektiv gjennomført ved forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merkeforskriften), mens CLP-forordningen er gjennomført ved forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffblandinger (CLP). Merkeforskriften vil gjelde parallelt med CLP-forskriften fram til 1. juni 2015, da merkeforskriften vil bli opphevet.

Det er ikke foreslått endringer som vil gjøre det påkrevet å endre arbeidsmiljøloven. Dersom direktivforslaget blir vedtatt og senere besluttet innlemmet i EØS-avtalen, vil det være behov for å gjøre språlikge endringer samt å oppdatere henvisninger i arbeidsmiljøforskriftene.

De foreslåtte endringene vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Direktivforslaget vurderes foreløpig som EØS-relevant og akseptabelt.

Andre opplysninger
Direktivforslaget er forelagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som ikke hadde merknader til saken.

Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Parlamentet.