Rettsakten har således til formål å harmonisere vilkårene for bruk av den parede delen av 2 GHz-båndet til bruk for jordbaserte (terrestrielle) systemer for elektroniske kommunikasjonstjenester i EU. Medlemsstatene forplikter seg til å gjøre tilgjengelig det omtalte spektrum til de nevnte systemer på en ikke-eksklusiv basis. I praksis betyr dette at frekvensene gjøres tilgjengelig for elektroniske kommunikasjonstjenester, tildeles basert på etterspørsel, og at frekvensene i tillegg kan tildeles andre brukere på en måte som gjør at primærbrukere ikke blir forstyrret. De tekniske vilkårene som gjelder, følger av vedlegget til vedtaket. Parameterne som foreslås går både på inndeling av frekvensene og spektrumsmasker.

Med EU-Kommisjonens vedtak vil mobiloperatører få flere muligheter for å investere i forbedrede mobilnett, og forbrukerne vil etter hvert få raskere dataoverføring og flere bredbåndstjenester. Dette vil være et stort skritt på veien mot å nå EUs Digitale Agenda sin målsetting om en EU-dekkende bredbåndskapasitet på minst 30 Mb/s i 2020.

Merknader
Det rettslige grunnlaget for den foreslåtte rettsakten er 676/2002/EF (omtaltes som "Radiospektrumsbeslutningen").

Frekvensbåndet er i Norge planlagt brukt til mobile radiotjenester, og er det båndet som er mest benyttet for å tilby mobilt bredbånd (3G, UMTS, HSPA etc.).

Frekvensbåndet ble i november 2012 tildelt ved auksjon forestått av Post- og teletilsynet (PT), etter at Samferdselsdepartementet (SD) hadde mottatt flere søknader om nasjonale spektrumstillatelser i 2 GHz-båndet. TeliaSonera og Telenor vant fire blokker hver og Mobile Norway vant én blokk. Resultatet gjør at disse tre aktørene innehar samme spektrumsmengde i dette båndet (ca. 2x20 MHz). Innplassering av blokkene mellom TeliaSonera og Telenor fordeles gjennom forhandling mellom frekvensinnehaverne sammen med myndighetene. Varigheten på de nye tillatelsene er 20 år.

Rettsakten har ingen rettslige konsekvenser for Norge og faller inn under rettsakter i "gruppe 3" (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).

Rettsakten forventes ikke å få administrative konsekvenser for Norge. Den forventes heller ikke å få økonomiske konsekvenser verken for private aktører eller offentlige myndigheter.

Vurdering
Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet har fulgt arbeidet gjennom sin deltakelse i Radiospektrumkomitéen (RSC) der Norge har observatørstatus.

Norge er positiv til vedtaket som ikke innebærer noen endring av bruken av frekvensbåndet i Norge. Vedtaket legger til rette for teknologinøytral regulering samtidig som eksisterende bruk i båndet blir ivaretatt. Dette er i tråd med CEPT-rapport 39 og CEPTs oppdaterte versjon av "ECC/DEC/(06)01 on the harmonised utilisation of spectrum for terrestrial IMT-2000/UMTS systems operating within the bands 1900 - 1980 MHz, 2010 - 2025 MHz and 2110 - 2170 MHz".

Konklusjon
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel. Beslutningen ble tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medførte behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning ble vedtatt i EU den 5. november 2012.

Beslutningen er behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner 11. februar 2013. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Beslutningen ble vedtatt i EØS-komitéen den 8. november 2013, ikrafttredelse 9. november 2013.