Regelverket for WAS/RLAN bruk i frekvensbåndet 5 945–6 425 MHz, det lave 6 GHz-båndet, bør forbedre Unionens trådløse tilkobling og gjøre det indre marked i stand til å dra nytte av en spektrumressurs som potensielt er tilgjengelig over hele verden, noe som igjen gir produsenter betydelig stordriftsfordeler. Forenklet spektrumtilgang som resultat av et harmonisert regelverk vil legge til rette for utrulling av kompatible enheter og aksesspunkter for WAS/RLAN i stor skala, som bør tjene som en viktig infrastruktur for tilkoblingstjenester som utfyller mobilnettjenestene som tilbys av mobilnettoperatører.

Det foreslåtte regelverket identifiserer to kategorier enheter for WAS/RLAN i frekvensbåndet 5 945–6 425 MHz: i) LPI (Low Power Indoor), dvs. lav effekt for innendørs bruk, hvis bruk er begrenset til og utstyr permanent lokalisert i bygninger, tog med metallbelagte vinduer og fly, og ii) VLP (Very Low Power), dvs. veldig lav effekt, som kan brukes både innendørs og utendørs. VLP for utendørs bruk er beregnet på applikasjoner for direkte kommunikasjon på korte avstander.

I henhold til International Telecommunication Union (ITU) Radio Regulations, er frekvensbåndet 5 945-6 425 MHz avsatt til mobile tjenester, faste tjenester (FS) og faste satellittjenester (FSS, Fixed-Satellite Service) på primærbasis i alle tre ITU-regioner. Frekvensbåndet 5 945-6 425 MHz brukes av satellittjordstasjoner ombord på skip, jordstasjoner for faste satellittjenester, faste punkt-til-punkt radiolinjer, passive sensorer (satellitt), kortdistanseutstyr (radiobasert posisjonering) og ultrabredbåndsapplikasjoner.

Gitt viktigheten av WAS/RLAN-applikasjoner for å bidra til oppnåelse av målene for gigabit-samfunnet, bør de tekniske og operasjonelle vilkårene for enhver ny applikasjon som i fremtiden studeres for introduksjon i frekvensbåndet 5 945-6 425 MHz, eller i tilstøtende frekvensbånd, ta hensyn til behovet for fortsatt bruk av WAS/RLAN i 5 945-6 425 MHz frekvensbåndet, i henhold til de harmoniserte tekniske vilkårene i denne gjennomføringsbeslutning.

Frekvensbåndet 5 945–6 425 MHz brukes også av faste punkt-til-punkt radiolinjer med middels eller høy kapasitet over lange avstander, inkludert matelinker i mobilnettverk. I noen medlemsstater er bruk til ITS (Intelligent Transport Systems) for bybaner, inkludert kommunikasjonsbasert togkontroll (CBTC), tillatt i deler av frekvensbåndet 5 905-5 935 MHz, og i en medlemsstat er dette også tillatt i frekvensbåndet 5 925–5 975 MHz. 5,9 GHz frekvensbåndet for ITS, harmonisert gjennom Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/1426, muliggjør sikker og effektiv styring av bybanetjenester.

For å identifisere ytterligere spektrum for WAS/RLAN, ga Kommisjonen 19. desember 2017 ett mandat til European Postal and Telecommunications Union (CEPT) for å studere mulighetene for å introdusere WAS/RLAN i frekvensbåndet 5 925-6 425 MHz for å tilby trådløse bredbåndstjenester, og å etablere harmoniserte tekniske forhold for denne bruken.

Som svar på dette mandatet har CEPT publisert to rapporter: i) Rapport A (CEPT Report 73): «Assessment and study of compatibility and coexistence scenarios for WAS/RLANs in the band 5 925-6 425 MHz» (fra 6. mars 2020) og ii) Rapport B (CEPT Report 75): «Harmonised technical parameters for WAS/RLANs operating on a coexistence basis with appropriate mitigation techniques and/or operational compatibility/coexistence conditions, operating on the basis of a general authorisation» (fra 20. november 2020). Studiene utført av CEPT viste at sameksistens mellom WAS/RLAN og CBTC-systemer og ITS for veianvendelser ville være teknisk mulig hvis passende vilkår ble tatt inn for WAS/RLAN, f.eks. et beskyttelsesbånd og strålingskrav innenfor eller utenfor båndet, eller begge deler. Disse vilkårene vil bety at ikke hele frekvensbåndet 5 925-6 425 MHz blir tilgjengelig for WAS/RLAN. Delings- og kompatibilitetsstudiene utført av CEPT har vist at sameksistensen mellom WAS/RLAN (LPI, VLP) og eksisterende bruk (jordstasjoner for faste satellitt-tjenester og faste punkt-til-punkt radiolinjer) i frekvensbåndet 5 945-6 425 MHz er praktisk mulig, forutsatt at en rekke betingelser er oppfylt for å sikre at eksisterende bruk i og nær 5 945-6 425 MHz frekvensbåndet er tilstrekkelig beskyttet mot skadelig interferens fra WAS/RLAN-utstyr.

Når det gjelder innstråling under 5 935 MHz fra WAS/RLAN (VLP) enheter, kan det være nødvendig å revidere grenseverdien som er angitt for maksimal gjennomsnittlig effekttetthet for stråling utenfor båndet. En gjennomgang av vilkårene skal derfor finne sted før 31. desember 2024.

Innen 1. desember 2021 skal medlemsstatene identifiser frekvensbåndet 5 945-6 425 MHz for implementering av WAS/RLAN og gjøre det tilgjengelig på en ikke-eksklusiv og ikke-beskyttet basis, i samsvar med de tekniske vilkårene beskrevet i vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsbeslutning.

Når nye applikasjoner innføres i frekvensbåndet 5 945-6 425 MHz eller i tilstøtende frekvensbånd etter ikrafttredelsen av denne avgjørelsen, kan medlemsstatene ikke vedta tekniske og operasjonelle forhold for noen ny applikasjon som urimelig begrenser den fortsatte bruken av WAS/RLAN i 5 945-6 425 MHz frekvensbånd i samsvar med denne gjennomføringsbeslutning.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen kortdistanseutstyr som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.

Rettsakten forventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning verken for private eller offentlige aktører i Norge.

Gjennomføringen av beslutningen vil kreve tillegg i fribruksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.

Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 73 og CEPT Report 75, og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om harmonisering av frekvensbåndet 5 945-6 425 MHz for trådløse nett er viktig for å sikre at det kan tas i bruk frekvenser uten at det er behov for å søke om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.

Det vil ikke være behov for norsk tilpasningstekst for beslutningen.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Utkast til gjennomføringsbeslutningen ble publisert i EU Komitologiregisterer 21. april 2021. Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.

Arbeidet med oppdatering av norsk regelverk, her fribruksforskriften, har startet.