BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.4.2013)

Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2011/829/EU endrer SRD-beslutningen (2006/771/EF) som harmoniserer frekvensressurser til utstyr for kortdistansekommunikasjon. Beslutningen av 8. desember 2011 er gitt med rettsgrunnlag i EU-traktaten, frekvensvedtaket (Radio Spectrum Decision) 2002/676/EF (særlig artikkel 4 (3)) og SRD-beslutningen (2006/771/EF).

Formålet med SRD-beslutningen er å etablere et politisk og rettslig grunnlag for harmonisering av frekvensbånd og tilhørende tekniske parametere med henblikk på adgang til og effektiv utnyttelse av frekvensressurser til utstyr for kortdistansekommunikasjon på en slik måte at utstyret kan klassifiseres i "klasse 1" (dvs. utstyr som kan markedsføres og tas i bruk i hele EØS uten noen form for restriksjoner, herunder krav til individuell frekvenstillatelse), jf. beslutning 2000/299/EF.

Utstyr for kortdistansekommunikasjon, for eksempel alarmer, utstyr til lokal kommunikasjon, døråpnere og medisinske implantater må på bakgrunn av dets allestedsnærvær i EU og i verden generelt tilkjennes en stadig viktigere rolle i økonomien og i hverdagen.

Utstyr for kortdistansekommunikasjon er typisk massemarkedsprodukter og/eller bærbare produkter som lett kan tas med og anvendes på tvers av geografiske grenser. Forskjellige frekvensadgangskrav utgjør en begrensning av den frie bevegelighet, øker produksjonskostnadene og skaper risiko for skadelig interferens vis-a-vis andre radioapplikasjoner og tjenester. Målsettingen med beslutningen er et felles regelverk for utstyr for kortdistansekommunikasjon slik at utstyret kan markedsføres og tas i bruk uten begrensninger i hele Fellesskapet.

Denne type utstyr anvender frekvenser med lav utstrålt effekt og har en kort rekkevidde. Dette begrenser normalt utstyrets evne til å skape interferens for andre frekvensbrukere, og det er grunnen til at denne type utstyr kan dele frekvensbånd med andre tjenester enten de krever tillatelse eller ikke, uten særlig risiko for å forårsake skadelig interferens. Utstyret kan også anvendes sammen med annet utstyr for kortdistansekommunikasjon.

Kommisjonen har anbefalt at frekvensbruken for slikt utstyr ikke bør gjøres til gjenstand for individuell tillatelsesprosedyre i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/20/EF (tillatelsesdirektivet).

Radiokommunikasjonstjenester som definert i ITUs radioreglement har fortrinnsrett foran utstyr til kortdistansekommunikasjon, og det er ikke noe krav om at bestemte typer utstyr for kortdistansekommunikasjon skal beskyttes mot interferens fra slike tjenester. Det vil være opp til fabrikanten av utstyret å beskytte det mot skadelig interferens både fra radiokommunikasjonstjenester og fra andre systemer for kortdistansekommunikasjonsutstyr som drives i overensstemmelse med gjeldende fellesskapsregler eller nasjonale regler.

Denne endringen av SRD-beslutningen skjer på bakgrunn av en rapport nr. 38 fra CEPT, som har et stående mandat fra EU om å foreslå jevnlige oppdateringer av beslutningen i henhold til den løpende teknologiske og markedsmessige utviklingen for utstyr til kortdistansekommunikasjon.

Endringen i SRD-beslutningen skjer ved at annekset til beslutningen blir erstattet med et nytt anneks.

Endringen går i første rekke ut på nye frekvensbånd til utstyr for kortdistansekommunikasjon, induktive systemer, radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID), kortdistanseradar for kjøretøy og intelligent transportsystem (ITS).

Merknader
Beslutningen av 8. desember 2011 er gitt med rettsgrunnlag i EU-traktaten, frekvensvedtaket (Radio Spectrum Decision) 2002/676/EF (særlig artikkel 4 (3)) og SRD-beslutningen (2006/771/EF).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). De nærmere aktuelle bestemmelsene er beskrevet i mer detalj under. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Etter fribruksforskriften § 8 syttende ledd tillates frekvensbåndene 24,00-24,25 GHz, 61,0-61,5 GHz, 122-123 GHz og 244-246 GHz brukt til utstyr for kortdistansekommunikasjon. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mW e.i.r.p.

Etter fribruksforskriften § 18 første ledd tillates frekvensbåndene 9-90 kHz og 119-135 kHz brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 72 dB?A/m i en avstand på 10 m, avtagende 3 dB per oktav fra 30 kHz. Etter § 18 andre ledd tillates frekvensbåndene 90-119 kHz, 135-140 kHz, 6765-6795 kHz, 13,553-13,567 MHz og 26,957-27,283 MHz brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 42 dB?A/m i en avstand på 10 m.

Fribruksforskriften § 9 gjelder radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID). Etter § 9 første ledd tillates frekvensbåndet 865-868 MHz brukt slik frekvensbruken er definert i EN 302 208. I henhold til § 9 andre ledd tillates frekvensbåndet 2446-2454 MHz brukt slik frekvensbruken er definert i EN 300 440. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.i.r.p. Ved bruk innendørs er maksimal tillatt utstrålt effekt 4 W dersom frekvenshopping benyttes og tiden senderen er aktiv ikke overskrider 10 prosent i en periode på 200 millisekunder.

Fribruksforskriften § 25 første ledd tillater bruk av frekvensbåndet 21,65-26,65 GHz til kortdistanseradar for kjøretøy (SRR - Short Range Radar).

I henhold til fribruksforskriften § 13 andre ledd tillates bruk av frekvensbåndet 63-64 GHz til bruk for intelligent transportsystem (ITS) som beskrevet i standarden EN 302 686. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 40 dBm e.i.r.p.

Gjeldende norsk rett anses å være i overensstemmelse med Kommisjonens beslutning. Ved implementering av Kommisjonens beslutning vil det kun være behov for å ta inn en bestemmelse om å avsette ytterligere frekvensbånd til telematikk til veitransport- og trafikkformål. Dette gjelder frekvensbåndet 24,050-24,250 GHz. Det foreslås at slik endring av forskriften vil skje i forbindelse med den planlagte revideringen av forskriften i 2013. 

Rettsakten forventes ikke å få rettslige, administrative eller økonomiske konsekvenser for private aktører og offentlige myndigheter i Norge.

Vurdering
Endringene i SRD-beslutningen er i samsvar med norske interesser på området. Innholdet i beslutningen er i samsvar med gjeldende norsk rett, jf. gjeldende fribruksforskrift. 

Beslutningen er sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvensvedtaket. Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel. Beslutningen ble tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medførte behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Beslutningen ble vedtatt i EU den 8. desember 2011 med frist for gjennomføring 1. juni 2012.

Beslutningen er behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kulturdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Beslutningen ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komitéens møte 15. mars 2013, ikrafttredelse 16. mars 2013.