Harmonisering av frekvensressurser i UHF-båndet til RFID-utstyr for trådløs identifikasjon
Kommisjonsvedtak 2006/804/EF av 23. november 2006 om harmonisering av frekvensressurser i UHF-båndet til RFID-utstyr for trådløs identifikasjon
Commission Decision 2006/804/EC of 23 November 2006 on harmonisation of the radio spectrum for radio frequency identification (RFID) devices operating in the ultra high frequency (UHF) band
Norsk forskrift kunngjort 29.6.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.11.2010)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens beslutning om harmonisering av frekvensressurser i UHF-båndet til RFID-utstyr for trådløs kommunikasjon – heretter RFID-beslutningen – er gitt med rettsgrunnlag i EF-traktaten og frekvensvedtaket (Radio Spectrum Decision) 2002/676/EF, og da særlig art. 4 (3).
RFID-beslutningen har til formål å etablere en politisk og rettslig ramme for medlemsstatene for å sikre harmonisert bruk av frekvensressurser for RFID-utstyr. Dette er en forutsetning for at det kan utpekes produkter som kan utnytte denne teknologien for tjenester som bygger på RFID og som kan fungere overalt i Europa.
RFID-applikasjoner kan tenkes brukt på en rekke områder, for eksempel automatisk vareidentifikasjon, sporing av verdigjenstander, sikkerhets- og alarmsystemer, avfallshåndtering, avstandssensorer, tyverisikringssystemer, lokaliseringssystemer, dataoverførsel til håndholdte apparater og trådløse styringssystemer.
Denne beslutningen dreier seg kun om RFID-systemer hvor anordningene på de gjenstandene som skal kunne identifiseres ikke har noen autonom energikilde for å sende radiosignaler, men utelukkende sender ved å gjenbruke den energi de rammes av fra leseenhetene. Evnen til å skape interferens for andre frekvensbrukere er normalt begrenset. Det er grunnen til at denne type utstyr kan dele frekvensbånd med andre tjenester uavhengig av om de krever tillatelse for bruk eller ikke, uten å forårsake skadelig interferens og kan brukes samtidig med annet kortdistanseutstyr.
Kommisjonen har anbefalt at frekvensressurser for slikt utstyr ikke bør gjøres til gjenstand for individuell tillatelser i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/20/EC (tillatelsesdirektivet).
Radiokommunikasjonstjenester som definert i ITUs radioreglement har fortrinnsrett foran RFID-utstyr og RFID-utstyr kan ikke kreve beskyttelse mot interferens fra slike radiokommunikasjonstjenester. Videre skal RFID-utstyr ikke skape interferens for radiokommunikasjonstjenester. Det vil være opp til fabrikantene av RFID-utstyr å beskytte utstyret mot skadelig interferens både fra radiokommunikasjonstjenester og fra annet kortdistanseutstyr som brukes i overensstemmelse med gjeldende fellesskapsregler eller nasjonale regler.
De frekvensbånd som CEPT har foreslått for harmonisering er avsatt til RFID i den harmoniserte standarden EN 302 208 som er vedtatt i henhold til direktiv 1999/5/EC.
De tekniske parameterne for RFID-utstyr er angitt i vedlegget til beslutningen.
Medlemsstatene skal nøye følge bruken av de berørte frekvensbånd og innberette resultatene til Kommisjonen med sikte på en rettidig nyvurdering av beslutningen.
Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven § 6-2. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.
Forskrift 2. juni 2009 nr 580 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) har i § 25 en bestemmelse om radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) hvor frekvensbåndet 865-868 MHz og 2446-2454 MHz tillates brukt slik frekvensbruken er definert i henholdsvis EN 302 208 og EN 330 440. Innholdet i RFID-beslutningen har vært i samsvar med fribruksforskriften siden endringen trådte i kraft 4. juli 2007 (dagjeldende § 24). Ved implementeringen av RFID-beslutningen vil det derfor ikke være behov for å gjøre tilpasninger i teksten i fribruksforskriften.
Vurdering
RFID-beslutningen er i samsvar med norske frekvensinteresser på området. Innholdet i beslutningen er i samsvar med gjeldende norsk rett, jf. fribruksforskriften § 25.
I RFID-teknologien kan det i enkelte tilfeller ligge et potensiale for lagring av data som kan være personvernmessig uheldig dersom dataene misbrukes. Beslutningen har uformelt vært forelagt Datatilsynet som ikke fant noe personvernmessig betenkelig.
Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for kommunikasjoner som fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Beslutningen er sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkbeslutningen. Beslutningen ble tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XI uten at dette medførte behov for norsk tilpasningstekst.
Status
Beslutningen er vedtatt i EU.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens beslutning om harmonisering av frekvensressurser i UHF-båndet til RFID-utstyr for trådløs kommunikasjon – heretter RFID-beslutningen – er gitt med rettsgrunnlag i EF-traktaten og frekvensvedtaket (Radio Spectrum Decision) 2002/676/EF, og da særlig art. 4 (3).
RFID-beslutningen har til formål å etablere en politisk og rettslig ramme for medlemsstatene for å sikre harmonisert bruk av frekvensressurser for RFID-utstyr. Dette er en forutsetning for at det kan utpekes produkter som kan utnytte denne teknologien for tjenester som bygger på RFID og som kan fungere overalt i Europa.
RFID-applikasjoner kan tenkes brukt på en rekke områder, for eksempel automatisk vareidentifikasjon, sporing av verdigjenstander, sikkerhets- og alarmsystemer, avfallshåndtering, avstandssensorer, tyverisikringssystemer, lokaliseringssystemer, dataoverførsel til håndholdte apparater og trådløse styringssystemer.
Denne beslutningen dreier seg kun om RFID-systemer hvor anordningene på de gjenstandene som skal kunne identifiseres ikke har noen autonom energikilde for å sende radiosignaler, men utelukkende sender ved å gjenbruke den energi de rammes av fra leseenhetene. Evnen til å skape interferens for andre frekvensbrukere er normalt begrenset. Det er grunnen til at denne type utstyr kan dele frekvensbånd med andre tjenester uavhengig av om de krever tillatelse for bruk eller ikke, uten å forårsake skadelig interferens og kan brukes samtidig med annet kortdistanseutstyr.
Kommisjonen har anbefalt at frekvensressurser for slikt utstyr ikke bør gjøres til gjenstand for individuell tillatelser i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/20/EC (tillatelsesdirektivet).
Radiokommunikasjonstjenester som definert i ITUs radioreglement har fortrinnsrett foran RFID-utstyr og RFID-utstyr kan ikke kreve beskyttelse mot interferens fra slike radiokommunikasjonstjenester. Videre skal RFID-utstyr ikke skape interferens for radiokommunikasjonstjenester. Det vil være opp til fabrikantene av RFID-utstyr å beskytte utstyret mot skadelig interferens både fra radiokommunikasjonstjenester og fra annet kortdistanseutstyr som brukes i overensstemmelse med gjeldende fellesskapsregler eller nasjonale regler.
De frekvensbånd som CEPT har foreslått for harmonisering er avsatt til RFID i den harmoniserte standarden EN 302 208 som er vedtatt i henhold til direktiv 1999/5/EC.
De tekniske parameterne for RFID-utstyr er angitt i vedlegget til beslutningen.
Medlemsstatene skal nøye følge bruken av de berørte frekvensbånd og innberette resultatene til Kommisjonen med sikte på en rettidig nyvurdering av beslutningen.
Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven § 6-2. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.
Forskrift 2. juni 2009 nr 580 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) har i § 25 en bestemmelse om radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) hvor frekvensbåndet 865-868 MHz og 2446-2454 MHz tillates brukt slik frekvensbruken er definert i henholdsvis EN 302 208 og EN 330 440. Innholdet i RFID-beslutningen har vært i samsvar med fribruksforskriften siden endringen trådte i kraft 4. juli 2007 (dagjeldende § 24). Ved implementeringen av RFID-beslutningen vil det derfor ikke være behov for å gjøre tilpasninger i teksten i fribruksforskriften.
Vurdering
RFID-beslutningen er i samsvar med norske frekvensinteresser på området. Innholdet i beslutningen er i samsvar med gjeldende norsk rett, jf. fribruksforskriften § 25.
I RFID-teknologien kan det i enkelte tilfeller ligge et potensiale for lagring av data som kan være personvernmessig uheldig dersom dataene misbrukes. Beslutningen har uformelt vært forelagt Datatilsynet som ikke fant noe personvernmessig betenkelig.
Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for kommunikasjoner som fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Beslutningen er sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkbeslutningen. Beslutningen ble tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XI uten at dette medførte behov for norsk tilpasningstekst.
Status
Beslutningen er vedtatt i EU.