Utstyr for kortdistansekommunikasjon, for eksempel alarmer, walkie talkies, portåpnere, blåtann, smarthusteknologi, radioteknologi i intelligente kjøretøy og medisinske implantater, må på bakgrunn av dets allestedsnærvær i EU og i verden generelt tilkjennes en stadig viktigere rolle i økonomien og i hverdagen. Slikt utstyr er typisk massemarkedsprodukter og/eller bærbare produkter som lett kan tas med og anvendes på tvers av geografiske grenser. Forskjellige krav til frekvenstillatelse i ulike land utgjør en begrensning av den frie bevegelighet, øker produksjonskostnadene og skaper risiko for skadelige forstyrrelser på andre radioapplikasjoner og -tjenester. Målsettingen med beslutningen er et felles regelverk for utstyr for kortdistansekommunikasjon slik at utstyret kan markedsføres og tas i bruk uten begrensninger i hele Fellesskapet. Dette er igjen medvirkende til at norske aktører innen kortdistansekommunikasjon får et utvidet marked for deres produkter.

Denne type utstyr anvender frekvenser med lav utstrålt effekt og har kort rekkevidde. Dette begrenser normalt utstyrets evne til å skape forstyrrelser for andre frekvensbrukere, og denne type utstyr kan derfor dele frekvensbånd med andre tjenester uten særlig risiko for å forårsake skadelige forstyrrelser.

Kommisjonen har anbefalt at frekvensbruken for slikt utstyr ikke skal gjøres til gjenstand for individuell tillatelsesprosedyre etter Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/20/EF (tillatelsesdirektivet). De enkelte medlemslandene skal i stedet gjennom eget lovverk legge til rette for og tilgjengeliggjøre fri bruk av denne typen utstyr. I enkelte tilfeller kan det legges enkle føringer og settes krav om innrapportering av bruk. I Norge er det fribruksforskriften som regulerer fri bruk av denne typen utstyr.

Radiokommunikasjonstjenester som definert i ITUs radioreglement har fortrinnsrett foran utstyr til kortdistansekommunikasjon, og det er ikke noe krav om at utstyr for kortdistansekommunikasjon skal beskyttes mot forstyrrelser fra slike anerkjente tjenester. Eksempler på definerte, anerkjente tjenester er radar for navigasjon, mobiltelefoni, satellittkommunikasjon, kringkasting og radiolinje. Det vil være opp til produsenten av utstyret å beskytte disse mot skadelige forstyrrelser både fra radiokommunikasjonstjenester og fra andre systemer for kortdistansekommunikasjonsutstyr som anvendes i overensstemmelse med gjeldende fellesskapsregler eller nasjonale regler.

Den sjette endringen av SRD-beslutningen skjer på bakgrunn av CEPT Report 59 fremlagt i juli 2016, samt tillegget til denne rapporten (CEPT Report 59 Addendum) som ble fremlagt i mars 2017. Tillegget til CEPT Report 59 er et resultat av Kommisjonens ønske om å forbedre den tekniske harmonisering av frekvensspektret til SRD-bruk i båndene 870-876 MHz og 915-921 MHz, samt ny foreslått bruk i båndet 863-868 MHz som allerede i dag er harmonisert for SRD-bruk. CEPT har et stående mandat fra Kommisjonen om å foreslå jevnlige oppdateringer av beslutningen i henhold til den løpende teknologiske og markedsmessige utviklingen for utstyr til kortdistansekommunikasjon.

Opphevingen av vedtaket 2006/804/EF og inkludering av allokeringen i SRD-beslutningen kommer som følge av Kommisjonens anbefalte fokusområder for den sjette oppdateringen av SRD-beslutningen, gitt i «Timeframe and guidance to CEPT for the sixth update of the SRD Decision» i juli 2014. CEPT konkluderer i CEPT Report 59 med at allokeringen i 2006/804/EF kan tas inn i SRD-beslutningen og at 2006/804/EF kan oppheves. Utstyr som allerede er godkjent og på markedet, og som oppfyller kravene i 2006/804/EF, tillates solgt og anvendt også i fremtiden. Harmonisert ETSI-standard, EN 302 208, for denne typen RFID-utstyr ble allerede i 2008 endret i henhold til ny kanalplan og tekniske krav, så andelen utstyr i henhold til tidligere standard forventes å være lav.

CEPT Report 59 foreslår også at UWB-beslutningen (Ultra Wide-Band) 2007/131/EF (endret ved 2009/343/EC og 2014/702/EU) tas inn i SRD-beslutningen og at 2007/131/EF deretter oppheves. Kommisjonen vedtok å ikke følge denne anbefalingen, men oppdatere 2007/131/EF i 2017/1438/EU med foreslåtte endringer, samt gi et stående mandat til CEPT om oppdatering av UWB-beslutningen.

Den sjette oppdateringen av SRD-beslutningen inkluderer en ny allokering for ALD (Assistive Listening Devices), hjelpeutstyr for hørselshemmede, i frekvensområdet 173,965-216 MHz. Utstyret skal kunne operere på såkalt «tuning range basis», det vil si at utstyret skal implementere hele frekvensområdet, men skal kunne konfigureres til bestemte kanaler under installasjonen. Valg av kanal ved installasjon gjøres med hensyn til aktive DAB-kanaler i området.

Oppdateringen av SRD-beslutningen innebærer også at bredbåndsdatanettverk i frekvensområdet 863-868 MHz tillates. Her skilles det mellom aksesspunkt, som kobler nettverket sammen med et eksternt service nettverk (f.eks. Internett), og andre enheter i nettverket når det kommer til sendetidsbegrensninger. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p.

Nytt er også at smalbånds datanettverk tillates med 500 mW e.r.p. i RFID høy-effekts-kanalene i 865-868 MHz. Sendetidsbegrensninger reguleres også her etter type enhet.

SRD-beslutningen utvider frekvensområdet satt av til TTT (Transport and Traffic Telematics devices), i Norge anvendt til AutoPass og systemer for betaling langs veier, fra 5795-5813 MHz til 5795-5815 MHz. Dette er i tråd med allokeringen i ERC REC 70-03 fra CEPT.

SRD-beslutningen allokerer frekvensområdet 76-77 GHz for bruk til radarsystemer i rotordrevne luftfartøy for deteksjon av hindringer. Det samme frekvensområdet er allerede allokert til jordbaserte kjøretøys- og infrastruktursystemer, og åpnes nå også opp for bruk i rotordrevne luftfartøy regulert av egen harmonisert ETSI-standard, EN 303 360.

Andre endringer i SRD-beslutningen er allerede inne i gjeldende versjon av fribruksforskriften.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3) og SRD-beslutningen (2006/771/EF).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen kortdistanseutstyr som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.

Rettsakten forventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning verken for private eller offentlige aktører i Norge.

Gjennomføringen av beslutningen vil kreve endringer i fribruksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Samferdselsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 59 og CEPT Report 59 Addendum og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om endring av SRD-beslutningen og oppheving av beslutning 2006/804/EF er viktig for å sikre at det kan tas i bruk frekvenser uten at det er behov for å søke om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og tas inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 8. august 2017 og publisert i Official Journal of the European Union 18. august 2017. Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 240/2017 datert 15. desember 2017, gjeldende fra 16. desember 2017.

2017/1483/EU er gjennomført i norsk rett gjennom endring i forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) som trådte i kraft 1. juli 2018, jf. ekomloven § 6-2 syvende ledd.

Forslaget til endring i fribruksforskriften var på offentlig høring i perioden 26. mars til 14. mai 2018.