CEPT presenterte 13. mars 2018 resultatene fra studiene i CEPT Report 66. Rapporten identifiserer en rekke trådløse IoT-teknologier basert på mobile teknologier: Extended Coverage GSM IoT (EC-GSM-IoT), LTE Machine Type Communications (LTE-MTC), LTE evolved Machine Type Communications (LTE-eMTC), og Narrowband IoT (NB-IoT).

Teknologiene kan operere i eksisterende frekvensblokker («in-band»), på kanten av eksisterende frekvensblokker («guard-band») og uavhengig av eksisterende frekvensblokker («standalone»).

CEPT-rapporten konkluderer med at EC-GSM-IoT er en integrert del av GSM-systemet, og kan derfor anvendes som ‘in-band’ eller ‘standalone’ uten endringer av eller tillegg i de tekniske vilkårene.

LTE-MTC og LTE-eMTC støtter kun ‘in-band’-implementasjon, med like eller strengere senderkrave enn for LTE-systemer. Både LTE-MTC og LTE-eMTC oppfyller tekniske krav til LTE systemer og kan anvendes uten endringer av eller tillegg i tekniske vilkår.

NB-IoT kan anvendes ‘in-band’, ‘standalone’ og i ‘guard-band’. Rapporten anbefaler tillegg i de tekniske vilkårene for bruk av 900 MHz og 1800 MHz for ‘standlone’ og ‘guard-band’ utrulling.

Beslutningen legger til rette for effektiv bruk av "pan-europeiske" elektroniske kommunikasjonstjenester. For å bli vurdert som pan-europeisk tjeneste, må den samme tjenesten eller funksjonaliteten være tilgjengelig for alle sluttbrukere i EU/EØS. Beslutningen oppdaterer listen over standarder, med tilhørende harmoniserte ETSI-standarder og tekniske vilkår for sameksistens, med de identifiserte trådløse IoT-teknologiene. Tidsfristen for tilgjengeliggjøring av disse innen EU er satt til 30. september 2018.

I tillegg er tabellen i vedlegget til beslutningen oppdatert med LTE og WiMAX, med tilhørende harmoniserte ETSI-standarder og tekniske vilkår, hvilket definerer disse tjenestene som "pan-europeiske" elektroniske kommunikasjonstjenester i båndene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) og Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4(3).

Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven §§ 6-1 og 6-2. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Ingen endringer i norsk regelverk er påkrevd som følge av endringene.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i Spesialutvalget for Kommunikasjoner. Samferdselsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Den utviklingen som beslutningen legger til rette for er ønskelig sett fra norske myndigheters side. Endringene i beslutningen legger til rette for utrulling av trådløse IoT teknologier i båndene avsatt til mobile systemer.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og tas inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 20. april 2018 og publisert i Official Journal of the European Union 25. april 2018. Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 193/2018 datert 21. september 2018, gjeldende fra 22. september 2018.