BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.10.2019)

Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2019/1345/EU er den syvende endringen av SRD-beslutningen (Short Range Device) (2006/771/EF) som harmoniserer frekvensressurser til utstyr for kortdistansekommunikasjon.

Formålet med SRD-beslutningen er å etablere et politisk og rettslig grunnlag for harmonisering av frekvensbånd og tilhørende tekniske parametere for utstyr for kortdistansekommunikasjon. Beslutningen skal legge til rette for at utstyr for kortdistansekommunikasjon kan markedsføres og tas i bruk innen EU uten noen form for restriksjoner, herunder krav til individuell frekvenstillatelse, jf. beslutning 2000/299/EF.

Utstyr for kortdistansekommunikasjon, for eksempel alarmer, walkie talkies, portåpnere, blåtann, smarthusteknologi, radioteknologi i intelligente kjøretøy og medisinske implantater, må på bakgrunn av dets allestedsnærvær i EU og i verden generelt tilkjennes en stadig viktigere rolle i økonomien og i hverdagen. Slikt utstyr er typisk massemarkedsprodukter og/eller bærbare produkter som lett kan tas med og anvendes på tvers av geografiske grenser. Forskjellige krav til frekvenstillatelse i ulike land utgjør en begrensning av den frie bevegelighet, øker produksjonskostnadene og skaper risiko for skadelige forstyrrelser på andre radioapplikasjoner og -tjenester. Målsettingen med beslutningen er et felles regelverk for utstyr for kortdistansekommunikasjon slik at utstyret kan markedsføres og tas i bruk uten begrensninger i hele Fellesskapet. Dette er igjen medvirkende til at norske aktører innen kortdistansekommunikasjon får et utvidet marked for deres produkter, og at norske forbrukere kan ta i bruk produkter beregnet for hele Europa.

Denne type utstyr anvender frekvenser med lav utstrålt effekt og har begrenset rekkevidde. Dette begrenser normalt utstyrets evne til å skape forstyrrelser for andre frekvensbrukere, og denne type utstyr kan derfor dele frekvensbånd med andre tjenester uten særlig risiko for å forårsake skadelige forstyrrelser.

Kommisjonen har anbefalt at frekvensbruken for slikt utstyr ikke skal gjøres til gjenstand for individuell tillatelsesprosedyre etter Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/20/EF (tillatelsesdirektivet). De enkelte medlemslandene skal i stedet gjennom eget lovverk legge til rette for og tilgjengeliggjøre fri bruk av denne typen utstyr. I enkelte tilfeller kan det legges enkle føringer og settes krav om innrapportering av bruk. I Norge er det forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) som regulerer fri bruk av denne typen utstyr.

Radiokommunikasjonstjenester som definert i ITUs radioreglement har fortrinnsrett foran utstyr til kortdistansekommunikasjon, og det er ikke noe krav om at utstyr for kortdistansekommunikasjon skal beskyttes mot forstyrrelser fra slike anerkjente tjenester. Eksempler på definerte, anerkjente tjenester er radar for navigasjon, mobiltelefoni, satellittkommunikasjon, kringkasting og radiolinje. Det vil være opp til produsenten av utstyret å beskytte disse mot skadelige forstyrrelser både fra radiokommunikasjonstjenester og fra andre systemer for kortdistansekommunikasjonsutstyr som anvendes i overensstemmelse med gjeldende fellesskapsregler eller nasjonale regler.

CEPT har et stående mandat fra Kommisjonen om å foreslå jevnlige oppdateringer av beslutningen i henhold til den løpende teknologiske og markedsmessige utviklingen for utstyr til kortdistansekommunikasjon. Den syvende endringen av SRD-beslutningen skjer på bakgrunn av CEPT Report 70 fremlagt i mars 2019.

Den syvende oppdateringen av SRD-beslutningen inkluderer følgende nye og endrede allokeringer:

• Ny allokering i frekvensbåndet 442.2-450.0 kHz til utstyr for å oppdage og unngå kollisjon mellom personer og maskiner på byggeplasser.

• Ny allokering i frekvensbåndet 430-440 MHz for Low Power Wireless Medical Capsule Endoscopy (ULP-WMCE).

• Ny allokering i frekvensbåndet 862-863 MHz for utstyr for kortdistansekommunikasjon, med 25 mW e.r.p., maksimal sendetidsbegrensning på 0,1 % og maksimal båndbredde på 350 kHz. Dette frekvensbåndet er nabobånd med frekvensbånd for mobile nettverk. Tiltenkt anvendelse er utstyr som tar høyde for mulig interferens fra mobile nettverk.

• Introduksjon av en minimum båndbredde for utstyr for bredbånds dataoverføring i frekvensbåndet 863-868 MHz på 600 kHz. Dette for å oppnå en bedre balanse for ulike utstyrskategorier i frekvensbåndene for utstyr til kortdistansekommunikasjon.

• Forskyve allokeringen for ITS (Intelligent Transport Systems) under kategorien TTT (Transport and Traffic Telematics) fra 63-64 GHz til 63,72-65,88 GHz. Dette gjøres for å bedre passe inn i kanalplanene for bredbånds dataoverføringssystemer som opererer i frekvensbåndet 57-66 GHz. Det er gjort vurderinger rundt eksiterende produkter under denne allokeringen, og konkludert med at det er svært begrenset bruk i dag. Først om noen år forventes det at mengden av løsninger på markedet øker. Utstyr tillates å samsvars erklæres i henhold til dagens frekvensbånd frem til 1 januar 2020.

• Introdusere utstyr for «smart tachograph, weight and dimension» i eksisterende allokering i frekvensbåndet 5795-5815 MHz. Dette er utstyr for fjernavlesning av fartsskriver, vekt og mål i henhold til artikkel 10d i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2015/719.

• Ny allokering i frekvensbåndet 5855-5865 MHz og 5865-5875 MHz for ikke-sikkerhetsrelatert ITS (Intelligent Transport Systems) under kategorien TTT (Transport and Traffic Telematics). Dette frekvensbåndet har frem til nå vært harmonisert i Europa gjennom en rekommandasjon. Norge har ikke denne allokeringen inne i fribruksforskriften per i dag.

• To nye allokeringer i frekvensbåndet 57-71 GHz for bredbånds dataoverføringssystemer. En med maksimalt 55 dBm e.i.r.p. for faste utendørs installasjoner, og en med maksimalt 40 dBm e.i.r.p. uten begrensninger på innendørs eller utendørs bruk. Det stilles krav om maksimal spektral effekttettheten og minimum antenneforsterkning.

• Presisering av allokeringen i 76-77 GHz for jordbaserte kjøretøys- og infrastrukturradarer. Infrastrukturradarer må oppføre seg som en roterende radar for å begrense tiden den bestråler et område. Dette for å sikre kompatibiliteten med kjøretøysradarer. Kravet trer ikke i kraft før 1. juni 2020, grunnet nødvendig oppdatering av harmonisert standard ETSI EN 301 091-2.

Det er i tillegg til de overnevnte vesentlige endringene foreslått endringer i enkelte eksisterende allokeringer. Foreslåtte endringer anses som en lemping av dagens begrensninger i båndene.

Oppdateringen foreslår også at allokeringen for WLAM (Wideband Low Activity Mode) i frekvensbåndet 24,25-24,50 GHz fjernes. Det er begrunnet i at denne applikasjonen ikke har materialisert seg i markedet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3) og SRD-beslutningen (2006/771/EF).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen kortdistanseutstyr som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.

Rettsakten forventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning verken for private eller offentlige aktører i Norge.

Gjennomføringen av beslutningen vil kreve endringer i fribruksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 70 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om endring av SRD-beslutningen er viktig for å sikre at det kan tas i bruk frekvenser uten at det er behov for å søke om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og tas inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 2. august 2019 og publisert i Official Journal of the European Union 13. august 2019. Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.