(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.9.2025)

Sammendrag av innhold

Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) er en smittsom virussykdom for fugler. Sykdommen har store konsekvenser for lønnsomheten i fjørfenæringen ved at den forstyrrer handel i EØS og eksport til tredjeland i tillegg til å gi høy dødelighet hos fjørfe. HPAI kan infisere trekkfugl som kan spre sykdommen over lange avstander. Tilstedeværelse av fugleinfluensaviruset i villfuglpopulasjonen utgjør en kontinuerlig risiko for spredning av smitte til fjørfe og andre fugler i fangenskap. Ved utbrudd av HPAI i et anlegg med holdte fugler er det en risiko for smittespredning til andre anlegg med holdte fugler.

Dyrehelseforordning (EU) 2016/429 danner den overordnete strukturen i dyrehelseregelverket med bestemmelser om forebygging og kontroll av sykdommer som smitter mellom dyr og til mennesker. HPAI er en listeført sykdom i henhold til utfyllende forordning (EU) 2018/1629 og har fått kategoriene A, D og E i henhold til utfyllende forordning (EU) 2018/1882. Dette betyr at sykdommen ansees som en alvorlig sykdom som skal utryddes dersom den forekommer i EØS-området.

Forordning (EU) 2020/687 gir utfyllende bestemmelser om bekjempelse av kategori A-sykdommer. I tillegg til disse bestemmelsene har beslutning (EU) 2023/2447gitt noen ytterligere utfyllende bestemmelser om bekjempelse av HPAI.Bestemmelsene retter seg mot EØS-land med utbrudd av HPAI.

Denne beslutningen endrer vedlegget til beslutning (EU) 2023/2447 som listefører soner for bekjempelse av HPAI i henhold til den nyeste smittesituasjonen i berørte land. Endringene denne gangen angår Tyskland, Spania og Portugal. I tillegg forlenges vareigheten av rettsakten til 30. september 2026.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten gjennomføres i dyresykdomsnødtiltaksforskriften.Gjennomføringen skjer etter forenklet prosedyre, dvs. uten forutgående høring.Grunnet krav om samtidig gjennomføring i Norge som i EU og hyppige endringer av vedleggene til beslutningen, har vi valgt å gjennomføre beslutningen med endringer etter henvisningsmetoden. Dette medfører at rettsakten ikke krever endring av forskriften.

Mattilsynet vil oppdatere sin nettside hvor det erlagt utlenker til EU-kommisjonens nettsider med løpende oppdatert informasjon om HPAI-utbruddet i Europa. Se "annen dokumentasjon".

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet vurderer at endringene ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Næringen og bransjen har ikke vært involvert i vurderingen av og er ikke informert om denne endringen.

Rettsakten inneholder heller ingen særlige EØS-rettslige problemstillinger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Den ansees ikke som spesielt viktig for Norge da bestemmelsene om opprettelse av soner med tilhørende tiltak følger av forordning (EU) 2020/687 som er gjennomført i dyresykdomsbekjempelsesforskriften. Ved et utbrudd av HPAI i Norge, vil opprettede soner ikke listeføres i denne beslutningen, men fattes som et COL-vedtak av ESA.

Mattilsynet vurderer det som positivt at lister over restriksjonssoner opprettet i forbindelse med utbrudd av HPAI i EØS-land gis i en beslutning. Dette gjør det enklere å holde oversikt over den epidemiologiske situasjonen.

Videre er dette en endring vi ikke har mulighet til å påvirke på dette stadiet. Rettsakten ble vedtatt i møtei den stående komite for dyrehelse/dyrevelferd der Mattilsynet deltar.

Status

Rettsaktener vedtatt i EU.

Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.