Helsepåstander på matvarer: endringsbestemmelser om gjennomføring av visse vilkår
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2013/63/EU av 24. januar 2013 om retningslinjer som implementerer spesifikke krav for helsepåstander etter artikkel 10 i forordning (EF) nr. 1924/2006
Commission Implementing Decision 2013/63/EU of 24 January 2013 adopting guidelines for the implementation of specific conditions for health claims laid down in Article 10 of Regulation (EC) No 1924/2006 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitevedtak 14.6.2013
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.6.2013)
Sammendrag av innhold
Vedtak 2013/63/EU gjelder implementering av spesifikke krav for helsepåstander etter artikkel 10 i forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen). Artikkel 10(4) i påstandsforordningen gir EU-kommisjonen mulighet til å lage slike retningslinjer. Retningslinjen har tre hovedkapitler; 1. Forbud mot bruk av ikke-godkjente helsepåstander, 2. Obligatorisk informasjon som skal følge ved bruk av en godkjent helsepåstand og 3. Referanse til ikke-spesifikke gunstige virkninger etter artikkel 10(3). Av retningslinjene kommer det fram at ikke-spesifikke utsagn som for eksempel "godt for magen", "godt for halsen" og "sunt hjertet" ikke kan benyttes på et produkt uten at de etterfølges av en godkjent spesifikk helsepåstand.
Rettsakten om implementeringen av artikkel 10 i påstandsforordningen er rettet mot både myndigheter og virksomheter. Hensikten med retningslinjene er å tilrettelegge for at virksomhetene i større grad får veiledning som vil gjøre det enklere å benytte helsepåstander som er i overensstemmelse med bestemmelsene i forordningen, og da spesielt artikkel 10.
I rettsakten presiseres at de spesifikke kravene som kommer frem av denne retningslinjen, også må ses i sammenheng med de generelle prinsippene og kravene for alle påstander.
Merknader
Administrative og økonomiske konsekvenser
Virksomhetene: Virksomheter og myndigheter har etterlyst disse retningslinjene. En utfyllende presisering og tydeliggjøring av kravene i artikkel 10 i påstandsforordningen vil gjøre det lettere for virksomhetene å oppfylle kravene i forordningen. Retningslinjene bidrar også til en større grad av harmonisering av tolkningen av artikkel 10 i påstandsforordningen blant medlemslandene. Dette kan også bidra til å oppnå like konkurransevilkår for virksomhetene i EU.
Forbrukerne: Forbrukerne vil ha fordel av en harmonisert tolkning av regelverket både hos myndighetene og virksomhetene, men retningslinjene er i hovedsak et hjelpemiddel for virksomheter og myndigheter.
Mattilsynet: For tilsynsmyndighetene vil retningslinjene være til hjelp i kontrollen med påstander. Retningslinjene kan bidra til å gjøre det lettere å tolke og anvende regelverket om ernærings- og helsepåstander.
Sakkyndige instansers merknader
Regelverket er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse-og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget for næringsmidler fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 24.januar 2013 og er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Vedtak 2013/63/EU gjelder implementering av spesifikke krav for helsepåstander etter artikkel 10 i forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen). Artikkel 10(4) i påstandsforordningen gir EU-kommisjonen mulighet til å lage slike retningslinjer. Retningslinjen har tre hovedkapitler; 1. Forbud mot bruk av ikke-godkjente helsepåstander, 2. Obligatorisk informasjon som skal følge ved bruk av en godkjent helsepåstand og 3. Referanse til ikke-spesifikke gunstige virkninger etter artikkel 10(3). Av retningslinjene kommer det fram at ikke-spesifikke utsagn som for eksempel "godt for magen", "godt for halsen" og "sunt hjertet" ikke kan benyttes på et produkt uten at de etterfølges av en godkjent spesifikk helsepåstand.
Rettsakten om implementeringen av artikkel 10 i påstandsforordningen er rettet mot både myndigheter og virksomheter. Hensikten med retningslinjene er å tilrettelegge for at virksomhetene i større grad får veiledning som vil gjøre det enklere å benytte helsepåstander som er i overensstemmelse med bestemmelsene i forordningen, og da spesielt artikkel 10.
I rettsakten presiseres at de spesifikke kravene som kommer frem av denne retningslinjen, også må ses i sammenheng med de generelle prinsippene og kravene for alle påstander.
Merknader
Administrative og økonomiske konsekvenser
Virksomhetene: Virksomheter og myndigheter har etterlyst disse retningslinjene. En utfyllende presisering og tydeliggjøring av kravene i artikkel 10 i påstandsforordningen vil gjøre det lettere for virksomhetene å oppfylle kravene i forordningen. Retningslinjene bidrar også til en større grad av harmonisering av tolkningen av artikkel 10 i påstandsforordningen blant medlemslandene. Dette kan også bidra til å oppnå like konkurransevilkår for virksomhetene i EU.
Forbrukerne: Forbrukerne vil ha fordel av en harmonisert tolkning av regelverket både hos myndighetene og virksomhetene, men retningslinjene er i hovedsak et hjelpemiddel for virksomheter og myndigheter.
Mattilsynet: For tilsynsmyndighetene vil retningslinjene være til hjelp i kontrollen med påstander. Retningslinjene kan bidra til å gjøre det lettere å tolke og anvende regelverket om ernærings- og helsepåstander.
Sakkyndige instansers merknader
Regelverket er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse-og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget for næringsmidler fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 24.januar 2013 og er innlemmet i EØS-avtalen.