Helsesertifikater for visse dyr og varer: endringsbestemmelser
Progresjon
Norsk forskrift kunngjort 7.4.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.8.2019)
Sammendrag av innhold
EUs nye kontrollforordning, forordning (EU) 2017/625, skal tre i kraft i EU 14. desember 2019 og erstatte dagens kontrollforordning, forordning (EF) nr. 882/2004. Forordningen vil gi en god og helhetlig regelverk for de fleste elementene knyttet til kontrollvirksomhet på matområdet (næringsmidler, fôr, levende dyr, m.m). Kommisjonen (KOM) har i tillegg fått i oppdrag å lage utfyllende regler tilknyttet til hovedreglene i kontrollforordningen (OCR - Official Control Regulation).
Rettsakten stiller opp regler for utstedelsen av offisielle sertifikater i forbindelse med import av gitte dyr og næringsmidler til EU/EØS. Dette er knyttet til importen av disse dyrene og produkter fra stater utenfor EØS-området, jf. OCR art. 126(2)(c).
Det er en forutsetning med den nye kontrollforordningen (2017/625) at alle sertifikatene og dokumentene skal overføres elektronisk i IMSOC. Men KOM har likevel tatt høyde for at dette ikke vil skje i en overgangsperiode. Derfor stiller art. 3 opp vilkår som må oppfylles for sertifikater som utstedes utenom IMSOC (TRACES). Her stiller man blant annet opp krav til signatur, sideangivelser og stempling av sidene. Dette vil omfatte krav til alle sertifikater, på spesialpapir, fra stater utenfor EØS.
I art. 4 reguleres kravene til sertifikatene som sendes inn via IMSOC. Man skal som utgangpunkt bruk malen gitt i vedlegg I i denne rettsakten. Del II av sertifikatene skal bekrefte samsvar med hygienekravene knyttet til dyrene/produktene.
Det er videre gitt regler for utstedelsen av erstatningssertifikater i art. 5. Her tillater KOM slike sertifikater i de tilfellene det er gjort administrative feil ved utstedelsen, eller der det originale sertifikatet er blitt borte/skadet. Det er ikke lov å endre informasjonen i sertifikatet når det gjelder punktene om identifikasjon, sporbarhet eller helsegarantier.
Rettsakten viser videre til de forskjellige dyrene og produktene som er omfattet av dette regelverket og hvilke sertifikater som skal benyttes ved import av disse forsendelsene til EU/EØS. Her viser rettsakten til malene for sertifikater (del III) gitt i vedleggene til denne rettsakten eller sertifikater i andre rettsakter som skal benyttes. Disse kravene er beskrevet i art. 7 til 29.
Videre opphever rettsakten tilsvarende bestemmelser i andre rettsakter, forordning (EF) nr. 2074/2005 og forordning (EU) 2016/759. Samtidig oppheves forordning (EU) nr. 211/2013 i sin helhet. Forordning 211/2013 omfatter import av spirer og frø til spireproduksjon, som nå vil reguleres av denne nye forordningen.
Rettsakten vil tre i kraft 14. desember 2019, samtidig med den nye kontrollforordningen (2017/625). Det også gitt en overgangsordning for bruk av de gamle sertifikatene frem til 13. mars 2020 så lenge de er signert før 14. desember 2019.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre et behov for å etablere en forskrift som gjennomfører rettsakter som berører krav rettet mot importbetingelser av dyr og produkter som er av mer teknisk art. Dette være seg krav til sertifikater, tilleggskrav (hygiene) til import, og listeføring av stater og virksomheter utenfor EØS som kan eksportere til EU/EØS.
Rettsakten medfører videre et behov for å endre forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) for å ta høyde for endringen av forordning (EF) nr. 2074/2005 og forordning (EU) 2016/759. Samtidig vil det være nødvendig å oppheve forskrift 13. juni 2013 nr. 610 om import av spirer og frø til spireproduksjon, som gjennomfører forordning 211/2013.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes til å ikke medføre nye økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet eller næringen ettersom denne rettsakten vurderes til å videreføres dagens kontrollregler for disse produktene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten stiller opp malen for sertifikatene som skal følge forsendelser med dyr og varer, som er påkrevd av EU-regelverket ellers. Dette er rettet mot import til EU/EØS fra stater utenfor EU/EØS.
Rettsakten gir en god bekrivelse av hvilke krav som stilles til sertifikatene for de forskjellige kategoriene med dyr/produkter som er regulert, til sammen 23 forskjellige kategorier. Den gir også en god forklaring på kravene hvis man sender sertifikatet elektronisk eller i papirutgave.
KOM legger opp til at malen for sertifikatene i rettsakten skal brukes og for utfyllingen av del II av sertifikatene er det i art. 7 til 29 vist til de utdypende reglene som skal benyttes for utfyllingen.
Utgreiingen i art. 5 om når erstatningssertifikater kan utstedes vil hjelpe med å avklare hva som tillates å rette opp av feil og ikke. Dette vil i utgangspunktet omfatte import-området, ettersom eksporten er utenfor EØS-avtalen, med mindre man gir disse reglene anvendelse basert på en nasjonalgjennomføring.
Det er videre gitt noen overgangsordninger for produkter som sendes før 14. desember 2019 og som ankommer EU/EØS innen 13. mars 2020, der det gamle sertifikatet kan benyttes. For nye produkter som reptilkjøtt og insekter, som nå er regulert i regelverket, kan disse importerer uten sertifikat frem til samme dato.
Det forutsettes at det andre regelverket som rettsakten viser til er på plass og tas inn i EØS-avtalen samtidig som denne rettsakten.
Rettsakten vil sendes ut på høring sammen med andre relevante rettsakter i en høringspakke for dette fagområdet.
Det er videre et spørsmål om fremtidige oppdateringer av denne rettsakten, med tanke på malene for sertifikatene, burde gå etter forenklet prosedyre for å sikre likhet og samtidighet innen EU/EØS og det at Norge er yttergrense for EU/EØS-området.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt av EU-kommisjonen 8. april 2019, og kunngjort 17. mai 2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.