BAKGRUNN (fra Norges EU-delegasjons omtale  29.3.2021)

Europakommisjonen lanserer barnegaranti

Europakommisjonen la 24. mars fram forslag til en europeisk barnegaranti og en europeisk strategi for barns rettigheter.

–Mens strategien gir en oversikt over status for barns rettigheter i og utenfor EU, og inneholder forslag til tiltak for å styrke disse rettighetene, dreier barnegarantien seg om å hjelpe barn i spesielt sårbare situasjoner, sier Joachim Nilsen Frislid, forbruker- og oppvekstråd ved Norges delegasjon til EU. Han arbeider til daglig med å følge EUs utvikling innen forbrukerfeltet, likestilling og ikke-diskriminering, samt barne-, ungdoms- og familiepolitikk.

Strategien tar utgangspunkt i at barns rettigheter er menneskerettigheter, og at det er en kjerneverdi for EU å beskytte og fremme disse rettighetene. FNs barnekonvensjon ligger til grunn for kommisjonens innsats på dette området.

Barnegarantien skal bidra til å bekjempe barnefattigdom og sikre alle barn tilgang til grunnleggende tjenester, som gratis utdanning, omsorgstjenester og minst et godt ernæringsmessig måltid hver skoledag. I 2019 befant 22.2% prosent av alle barn i EU seg i faresonen for fattigdom eller sosial utestengelse. Det tilsvarer omtrent 18 millioner barn.

–Garantien gir råd til EUs medlemsland om hvordan de kan forebygge og bekjempe barnefattigdom og sosial utestengelse, ved å sikre barn tilgang til disse grunnleggende tjenestene. I forberedelsen av disse tiltakene er det samlet inn synspunkter fra mer enn 10.000 barn, forteller Nilsen Frislid.

Milepæl i arbeidet mot barnefattigdom i Europa

Prosessen med å utarbeide en europeisk barnegaranti har pågått lenge. I 2013 vedtok EUs medlemsland en anbefaling om "å investere i barn", åtte år senere lanserer kommisjonen nå den europeiske barnegarantien.

–Dette er en milepæl i arbeidet mot barnefattigdom i Europa. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen satte saken høyt på sin politiske dagsorden da hun tiltrådte i desember 2019, og utpekte den tidlig som en politisk prioritering, sier Nilsen Frislid.

–Kommisjonen peker på at det er stor sannsynlighet for at barn i faresonen for fattigdom og sosial utestengelse vil gjøre det dårligere på skolen enn andre, få større helsemessige problemer og større vanskeligheter med å finne godt arbeid som voksne. 

Planlegger landspesifikke anbefalinger

Som en del av arbeidet med barnegarantien anbefaler kommisjonen medlemslandene å vurdere om spesielle tiltak bør innføres for spesielt sårbare barn. Den peker særlig på hjemløse og barn i usikre boligsituasjoner, barn med funksjonsnedsettelse, migrasjonsbakgrunn, minoritetsbakgrunn, i alternativ omsorg og i utrygge familiesituasjoner.

–Medlemslandene blir bedt om å oversende handlingsplaner til kommisjonen for  hvordan de vil gjennomføre barnegarantien nasjonalt. Som neste skritt ønsker kommisjonen å overvåke framdriften i medlemslandene. Tanken er at kommisjonen, som del av den årlige europeiske semester-prosessen, skal kunne komme med landspesifikke anbefalinger til medlemslandene om arbeidet mot barnefattigdom, sier Nilsen Frislid.

Den ferske strategien for barns rettigheter inneholder forslag til tiltak innenfor seks tematiske områder, som til sammen utgjør prioriteringene for europeisk politikk på barneområdet for årene framover. Disse tiltakene er ment å gå hånd i hånd med at barns rettigheter integreres på tvers av relevante politikk- og fagområder. For eksempel er en av målsettingene å legge til rette for at barn kan delta aktivt ved å bli ambassadører i den europeiske klimapakten.