Hitteverksdirektivet: bruk av verk uten kjent opphav
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/28/EU av 25. oktober 2012 om ein viss tillaten bruk av hitteverk
Directive 2012/28/EU of the European parliament and of the Council of 25 October 2012 on certain permitted uses of orphan works
Norsk lov kunngjort 15.6.2018
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.6.2016)
Direktivet gjelder digital tilgjengeliggjøring av vernede verk i trykket form som museer, arkiver, bibliotek og undervisningsinstitusjoner har i sine samlinger, samt film og audiovisuelle verk som finnes i filmarkiv og program i allmennkringkasternes arkiver. Slik tilgjengeliggjøring krever samtykke fra rettighetshavere. Direktivet tar sikte på å løse det problem det er for disse institusjonene når et verk er et såkalt hitteverk, det vil etter direktivets definisjon si at opphavsmannen enten ikke er kjent, eller ikke kan finnes, til tross for omfattende søk.
Direktivet gir institusjonene rett til å tilgjengeliggjøre hitteverk til bruk i sin allmenne virksomhet, når det er gjennomført grundig søk etter opphavsmannen i relevante kilder i det landet der verket først ble publisert eller offentligliggjort. For verk i allmennkringkasternes samlinger (audiovisuelle verk, lyd- og bildeopptak) gjelder direktivet verk som er produsert før 31.12.2002. Det er opp til medlemslandene å definere aktuelle kilder for søk, og direktivet gir anvisning på visse kilder som det i alle fall skal søkes i. Søket skal registreres i allment tilgjengelige registre. Verket får da status som hitteverk i hele EØS-området. Bruken av verket kan skje vederlagsfritt. Dersom opphavsmannen melder seg, opphører verkets status som hitteverk og opphavsmannen vil ha krav på rimelig kompensasjon.
Merknader
Direktivet antas å være EØS-relevant.
Etter norsk rett kan institusjoner som er omfattet av direktivet inngå avtale om bruk av vernede verk med en relevant rettighetshaverorganisasjon. Denne avtalen blir etter loven gjeldende også for bruk av verk av ikke-representerte opphavsmenn - dvs. også for bruk av hitteverk. Av fortalen (pkt. 24) fremgår det at eksisterende avtalelisensordninger ikke berøres av direktivet.
Det er foreløpig usikkert hvor omfattende endringer i åndsverkloven som vil bli nødvendige dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen. For Norges del vil disse spørsmål bli vurdert i forbindelse med den helhetlige revisjonen av åndsverkloven som Kulturdepartementet er i gang med.
Sakkyndige instansers merknader
Direktivet ble behandlet i Spesialutvalget for immaterialrett 12.06.2013
Status
EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 29/2015 av 25. februar 2015 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd. Ved Prop. 126 S (2014-2015) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak til samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 11. juni 2015, jf. Innst. 341 S (2014-2015).
Kulturdepartementet sendte 1. juli 2014 ut et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i åndsverkloven. Høringsfristen var 12. september 2014. Prop. 69 L (2014-2015) Endringer i åndsverkloven (gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens mv.) ble fremmet 20. mars 2015, og vedtatt av Stortinget 19. juni 2015, jf. Lovvedtak 98 (2014-2015), jf. Innst. 328 L (2014-2015). Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2015.
Direktivet gjelder digital tilgjengeliggjøring av vernede verk i trykket form som museer, arkiver, bibliotek og undervisningsinstitusjoner har i sine samlinger, samt film og audiovisuelle verk som finnes i filmarkiv og program i allmennkringkasternes arkiver. Slik tilgjengeliggjøring krever samtykke fra rettighetshavere. Direktivet tar sikte på å løse det problem det er for disse institusjonene når et verk er et såkalt hitteverk, det vil etter direktivets definisjon si at opphavsmannen enten ikke er kjent, eller ikke kan finnes, til tross for omfattende søk.
Direktivet gir institusjonene rett til å tilgjengeliggjøre hitteverk til bruk i sin allmenne virksomhet, når det er gjennomført grundig søk etter opphavsmannen i relevante kilder i det landet der verket først ble publisert eller offentligliggjort. For verk i allmennkringkasternes samlinger (audiovisuelle verk, lyd- og bildeopptak) gjelder direktivet verk som er produsert før 31.12.2002. Det er opp til medlemslandene å definere aktuelle kilder for søk, og direktivet gir anvisning på visse kilder som det i alle fall skal søkes i. Søket skal registreres i allment tilgjengelige registre. Verket får da status som hitteverk i hele EØS-området. Bruken av verket kan skje vederlagsfritt. Dersom opphavsmannen melder seg, opphører verkets status som hitteverk og opphavsmannen vil ha krav på rimelig kompensasjon.
Merknader
Direktivet antas å være EØS-relevant.
Etter norsk rett kan institusjoner som er omfattet av direktivet inngå avtale om bruk av vernede verk med en relevant rettighetshaverorganisasjon. Denne avtalen blir etter loven gjeldende også for bruk av verk av ikke-representerte opphavsmenn - dvs. også for bruk av hitteverk. Av fortalen (pkt. 24) fremgår det at eksisterende avtalelisensordninger ikke berøres av direktivet.
Det er foreløpig usikkert hvor omfattende endringer i åndsverkloven som vil bli nødvendige dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen. For Norges del vil disse spørsmål bli vurdert i forbindelse med den helhetlige revisjonen av åndsverkloven som Kulturdepartementet er i gang med.
Sakkyndige instansers merknader
Direktivet ble behandlet i Spesialutvalget for immaterialrett 12.06.2013
Status
EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 29/2015 av 25. februar 2015 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd. Ved Prop. 126 S (2014-2015) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak til samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 11. juni 2015, jf. Innst. 341 S (2014-2015).
Kulturdepartementet sendte 1. juli 2014 ut et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i åndsverkloven. Høringsfristen var 12. september 2014. Prop. 69 L (2014-2015) Endringer i åndsverkloven (gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens mv.) ble fremmet 20. mars 2015, og vedtatt av Stortinget 19. juni 2015, jf. Lovvedtak 98 (2014-2015), jf. Innst. 328 L (2014-2015). Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2015.