Hvitvaskingsdirektivet: utfyllende bestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/758 av 31. januar 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for de tiltakene som kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som et minstekrav skal iverksette, samt typen ytterligere tiltak som de skal treffe for å redusere risikoen for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme i visse tredjestater
Commission Delegated Regulation (EU) 2019/758 of 31 January 2019 supplementing Directive (EU) 2015/849 of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards for the minimum action and the type of additional measures credit and financial institutions must take to mitigate money laundering and terrorist financing risk in certain third countries
Norsk forskrift kunngjort 24.9.2020. EØS-komitebeslutning 25.9.2020 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.6.2019)
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende regler til regelverket mot hvitvasking og terrorfinansiering (AMLD IV). Forordningen har bestemmelser om tilfeller der et konsern har en filial eller majoritetseid datter i et tredjeland, hvor
1. tredjelandets lover ikke tillater implementeringen av policy og rutiner på konsernnivå, eller hvor
2. tilsynsmyndighetenes mulighet til å kontrollere konsernets etterlevelse hindres fordi tilsynsmyndighetene ikke har tilgang til relevant informasjon oppbevart hos filialen eller datteren.
Forordningen oppstiller minimumskrav og tiltak for finansforetak, herunder:
• At datterforetak/filial i tredjeland risikovurderes på konsernnivå og at den aktuelle risikoen gjenspeiles i konsernrutinene.
• Påse at risikovurderinger og konsernrutinene er godkjent på øverste nivå i konsernet og gi tilstrekkelig opplæring til ansatte i tredjelandene.
• Innføre tiltak der tredjelandets lover begrenser
- innføringen av konsernrutiner som skal identifisere og vurdere AML/CTF-risiko tilknyttet en kunde eller reell rettighetshaver mv, eksempelvis innhente samtykke. Ytterligere tiltak må igangsettes hvis dette ikke er mulig – og i ytterste konsekvens må konsernet legge ned hele eller deler av virksomheten i tredjelandet.
- deling av personopplysninge for AML/CTF-formål innad i konsernet.
- informasjonsdeling om mistenkelige transaksjoner til andre enheter i konsernet.
- overføringen av kundedata for tilsynsformål.
- retten til oppbevaring etter AMLD
• Dersom noen av disse forholdene oppstår inntreffer en meldeplikt til Finanstilsynet umiddelbart og senest innen 28 kalenderdager.
• Tiltakene som innføres er blant annet:
- Begrensning i tjenestetilbudet til filialen/datterforetaket til produkter og tjenester med lav risiko
- At andre deler av konsernet ikke bygger på kundetiltakene utført i tredjelandet
- Tettere oppfølging, onsite-undersøkelser, uavhengige audits osv.
- Tettere oppfølging av midlenes opprinnelse mv.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved henvisning til forordningen i hvitvaskingsforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Ved innlemming i EØS-avtalen vil det være behov for tekniske tilpasninger kun når det gjelder dato for ikrafttredelse. Denne datoen vil være samtidig eller etter at det konstitusjonelle forbeholdet for innlemming av basisrettsakten AMLDIV i EØS-avtalen er hevet.
Status
Forordningen er vedtatt i EU, og vil gjelde fra 3. september 2019. Den er til vurdering for innlemming i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende regler til regelverket mot hvitvasking og terrorfinansiering (AMLD IV). Forordningen har bestemmelser om tilfeller der et konsern har en filial eller majoritetseid datter i et tredjeland, hvor
1. tredjelandets lover ikke tillater implementeringen av policy og rutiner på konsernnivå, eller hvor
2. tilsynsmyndighetenes mulighet til å kontrollere konsernets etterlevelse hindres fordi tilsynsmyndighetene ikke har tilgang til relevant informasjon oppbevart hos filialen eller datteren.
Forordningen oppstiller minimumskrav og tiltak for finansforetak, herunder:
• At datterforetak/filial i tredjeland risikovurderes på konsernnivå og at den aktuelle risikoen gjenspeiles i konsernrutinene.
• Påse at risikovurderinger og konsernrutinene er godkjent på øverste nivå i konsernet og gi tilstrekkelig opplæring til ansatte i tredjelandene.
• Innføre tiltak der tredjelandets lover begrenser
- innføringen av konsernrutiner som skal identifisere og vurdere AML/CTF-risiko tilknyttet en kunde eller reell rettighetshaver mv, eksempelvis innhente samtykke. Ytterligere tiltak må igangsettes hvis dette ikke er mulig – og i ytterste konsekvens må konsernet legge ned hele eller deler av virksomheten i tredjelandet.
- deling av personopplysninge for AML/CTF-formål innad i konsernet.
- informasjonsdeling om mistenkelige transaksjoner til andre enheter i konsernet.
- overføringen av kundedata for tilsynsformål.
- retten til oppbevaring etter AMLD
• Dersom noen av disse forholdene oppstår inntreffer en meldeplikt til Finanstilsynet umiddelbart og senest innen 28 kalenderdager.
• Tiltakene som innføres er blant annet:
- Begrensning i tjenestetilbudet til filialen/datterforetaket til produkter og tjenester med lav risiko
- At andre deler av konsernet ikke bygger på kundetiltakene utført i tredjelandet
- Tettere oppfølging, onsite-undersøkelser, uavhengige audits osv.
- Tettere oppfølging av midlenes opprinnelse mv.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved henvisning til forordningen i hvitvaskingsforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Ved innlemming i EØS-avtalen vil det være behov for tekniske tilpasninger kun når det gjelder dato for ikrafttredelse. Denne datoen vil være samtidig eller etter at det konstitusjonelle forbeholdet for innlemming av basisrettsakten AMLDIV i EØS-avtalen er hevet.
Status
Forordningen er vedtatt i EU, og vil gjelde fra 3. september 2019. Den er til vurdering for innlemming i EØS-avtalen.