BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.6.2022)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen).

Endringer i Avsnitt I, om kjøtt fra tamme hov- og klovdyr

Det gjøres endringer i kapittel IV, VI, VII og det innføres et nytt kapittel VIa.

Det åpnes for at også et begrenset antall andre hov- og klovdyr enn oppdrettsvilt kan avlives på gården, også når de ikke nødslaktes. Dette gjelder storfe (unntatt bison), svin og hest. Åpningen gis på bestemte vilkår. Vilkårene er blant annet at Mattilsynet har godkjent avlivingen, og at dyret ikke kan transporteres til slakteriet uten å utgjøre en fare for den som håndterer dyret eller for dyret selv under transporten.

Det må foreligge en avtale mellom dyreeier og slakteriet. Dyreeier må informere Mattilsynet skriftlig om avtalen. Slakteriet eller dyreeier må informere offentlig veterinær minst tre dager før avlivingen. Den offentlige veterinæren må være tilstede under avlivingen. Det er fastsatt særlige krav til den mobile enheten som brukes til å transportere skrotten og tilhørende organer til slakteriet. Skrotten må transporteres til slakteriet umiddelbart. Dersom klimaet tilsier det, og det går mer enn to timer før skrotten når slakteriet, må skrotten kjøles under transporten. Skrotten må følges av matkjedeinformasjon og et sertifikat.

Ante mortem kontroll av dyret må utføres av en offentlig veterinær. Videre skal slaktet følges av et eget sertifikat som framkommer i forordning (EU) 2020/2235, kapittel 3 under den nye dyrehelseforordningen. 

Det åpnes for at hoder og føtter kan transporteres til en godkjent virksomhet for videreforedling uten at de flås/skåldes/avbustes på slakteriet.

Det åpnes for at detaljister kan fryse inn kjøtt når formålet er matdonasjon, også når kjøttet i utgangspunktet ikke var ment å fryses. Dette må skje under særlige vilkår. Det gis også mulighet til å gi utfyllende nasjonale bestemmelser om temaet. 

Endringer i Avsnitt II, om kjøtt fra fjørfe og haredyr

Det åpnes for at detaljister kan fryse inn kjøtt når formålet er matdonasjon, også når kjøttet i utgangspunktet ikke var ment å fryses. Dette må skje under særlige vilkår. Det gis også mulighet til å gi utfyllende nasjonale bestemmelser om temaet. 

Endringer i Avsnitt III, om kjøtt fra oppdrettsvilt

Begrensningen om at bestemmelsene i dette avsnittet kun gjelder for dyr av hjortefamilien og svinefamilien fjernes, slik at bestemmelsene gjelder for kjøtt fra alle oppdrettvilt av partåede hovdyr, inkludert lama og alpakka.

Endringer i Avsnitt IV, om kjøtt fra viltlevende vilt

Det gis regler for oppsamlingssentre for skrotter av viltlevende vilt.

Endringer i Avsnitt VII, om levende muslinger

Kap. V Helsestandardene for levende muslinger, pkt 2c

Det er krav til analyse av marine biotoksiner i kapittel V Helsestandardene for levende muslinger. Pectenotoksin, som ikke er toksisk for mennesker, fjernes som krav under vedlegg III, avsnitt VII, kap. V, pkt 2 c.

Dette har vært oppe som tema på flere kommisjonsmøter og det er full enighet om at dette toksinet fjernes. Det er ikke påvist humane forgiftninger grunnet pectenotoksin.

 Analysekostnadene vil ikke reduseres ved fjerning av pectenotoksin siden dette toksinet analyseres sammen med de andre fettløselige toksinene.

Kap. IX Særlige krav til kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser som ikke er næringsfiltrerende, og som er høstet utenfor klassifiserte produksjonsområder

1. Betegnelsen pigghuder erstattes med betegnelsen sjøpølser for å harmonisere animaliekontrollforordnigen med kontrollforordningene (EU) 2017/625 og (EU) 2019/624.

Det har ikke vært enighet om denne endringen. Ved å erstatte betegnelsen pigghuder med betegnelsen sjøpølser vil ikke unntaket om klassifisering gjelde for andre pigghuder enn sjøpølser. Blant annet vil kråkeboller ikke lenger være unntatt kravet til klassifisering. Under arbeidet med kontrollforordningen ble det ved en misforståelse vedtatt unntak for sjøpølser og ikke for alle pigghuder. I 2017 ble unntaket for klassifisering av pigghuder tatt inn i animaliehygieneforordningen etter bred enighet mellom medlemsstatene. Norge har i prosessen for endring fra pigghuder til kun sjøpølser gitt innspill til Europakommisjonen om at vi vi var mot den kommende endringen i animaliehygieneforordningen, og foreslått at kontrollforordningene ble endret i stedet. Kommisjonen svarte Norge og medlemslandene at dette ikke var mulig, siden kontrollforordningene var vedtatt av Europaparlamentet og Rådet, og ikke av Europakommisjonen. Norge sendte også brev til Frankrike, Spania og Italia med sikte på å samarbeide om å hindre regelverksendringen. Frankrike med støtte fra flere medlemsland foreslo å ta inn en passus i animaliehygieneforordningen om at hvert enkelt land selv kunne få vurdere nasjonale krav til klassifisering for de øvrige pigghudene. Kommisjonen har ikke tatt noen av disse innspillene til følge. Mattilsynet har også vært i kontakt med Sjømat Norge om saken, som også prøvde å bidra med sine kontakter.

Det blir utfordrende å håndheve et regelverk som er bygget på en misforståelse og ikke et faglig vitenskapelig grunnlag. Unntak for klassifiseringskravet for alle pigghuder ble tatt inn i animaliehygieneforordningen så sent som i 2017 med enighet mellom medlemslandene og deres fagmiljøer/forvaltningsstøtte. Se imidlertid oppdaterte opplysninger nedenfor under "Andre opplysninger".

       2. Pkt 4, bokstav a

For muslinger unntatt fra klassifiseringskravet i kap. IX blir det et tydeligere krav om at kartkoordinatene for høsteområdet skal skrives inn i registreringsdokumentet.

Endringer i innledningen til avsnitt VII, Kap. I Allmenne krav og nytt kapittel X Modell for registreringsdokument

I innledningen til avsnitt VII er nye punkter kommet til som gjelder «intermediary operator» - kalt mellomleverandør i dette notatet.

I pkt. 1 a defineres «intermediary operator» - som næringsmiddelaktør, inkludert handelsmenn, som ikke er første leverandør, og som med eller uten tillatelse utfører handlinger mellom produksjonsområder, gjenutleggingsområder og andre virksomheter.

I kapittel X er det fastsatt en ny modell for registreringsdokumentet. Tidligere har regelverket bare fastsatt krav til hvilke punkter som skulle registreres/tas med i registreringsdokumentet uten en spesifikk modell. Registreringsdokumentet skal følge det enkelte partiet fra det blir høstet fra produksjonsområdet og via alle distribusjonsledd og virksomheter til siste ekspedisjonssentral hvor varen blir pakket og merket og sendt ut på markedet.

I kapittel I Allmenne krav er det tatt inn en rekke spesifikke krav til at også mellomleverandører skal legge inn opplysninger i registreringsdokumentet. Mellomleverandører er ikke nevnt i eksisterende regelverk. Det er tatt høyde for ulike typer mellomleverandører avhengig av hvilken aktivitet de utøver. Det skilles mellom mellomleverandører som tilhører primærproduksjonsleddet og mellomleverandører som driver virksomhet i etterfølgende ledd med krav til godkjenning av Mattilsynet.

En mellomleverandør kan være en transportør som flytter partier av levende muslinger mellom de næringsaktørene som utøver trinn i prosesseringen. Mellomleverandører som utfører transport fra produksjonsområder til gjenutleggingsområder, rensesentraler og/eller ekspedisjonssentraler/ foredlingsvirksomheter, er ansett som primærprodusenter, Det tillates også at de kan lagre muslinger i lufttemperatur.

Det er i det kommende regelverket også definert mellomleverandører som kondisjonerer muslingene, splitter partier, lagrer de i kjølerom og lignende før de leveres til en ekspedisjonssentral for pakking og merking. Mellomleverandører som utøver slik aktivitet, skal ha godkjenning av sin virksomhet av Mattilsynet.

En modell for registreringsdokumentet ønskes velkommen. Mattilsynet arbeider parallelt med å lage et elektronisk registreringsdokument for utfylling, som skal publiseres på Mattilsynets internettsider og benyttes av næringsaktørene.

 Mellomleverandører er i Norge hovedsaklig transportører. Mellomlagring forekommer, og endringene spesifiserer at dette kan tillates i lufttemperatur for primærleddet og ved kjølelagring for godkjent virksomhet. Det har tidligere vært uklart om mellomlagring kunne tillates for primærleddet. Hvor lenge muslinger kan oppbevares i lufttemperatur, er ikke angitt i det nye regelverket, og kan bli/være en utfordring for Mattilsynet. Tid og temperatur spiller en rolle for kvaliteten og overlevelsen av muslingene.

Når det gjelder aktiviteter som kondisjonering og kjølelagring, er det i Norge kun ekspedisjonssentralene som per dags dato utfører dette.

Endriger i avsnitt VIII, om fiskerivarer

Endringene i avsnitt VIII når det gjelder fiskerivarer er i all hovedsak:  

• tydeliggjøring av at lasterom/tanker som brukes til fiskerivarer om bord på fartøy ikke skal brukes til andre formål  
• spesifikke temperaturkrav for fiskerivarer som håndteres om bord på fartøy  
• spesifikke hygienekrav for såkalte «reefer vessels»  

Regelverket tydeliggjør at bruk av lasterom/tanker som er ment for lagring, kjøling eller frysing av uemballerte fiskerivarer om bord på fartøy, ikke kan brukes til andre formål. Det er tatt inn krav om at lasterom, tanker eller containere ikke skal brukes til andre formål enn produksjon og/eller lagring av fiskerivarer. Bestemmelsen gjelder også is og lake til samme formål.  

Det er krav om at fartøy har fryseutstyr om bord med tilstrekkelig kapasitet til å fryse inn så raskt som mulig i en kontinuerlig prosess og med en termisk stopp periode så kort som mulig, for å oppnå en kjernetemperatur på ikke mer enn -18 grader C. Innfrysingen skal altså starte så raskt som mulig og produktene skal være gjennomfrosset innen rimelig tid. Videre blir det tydeliggjort at lagringsrom ikke kan brukes til innfrysing av produkter, med mindre de oppfyller kravene til fryseutstyr. Lagringsrommet skal ha en temperaturføler plassert slik at den enkelt kan leses av. Hovedfokuset skal være temperaturen på produktet og ikke temperaturen eller plasseringen på temperaturføleren.  

Såkalte «reefer vessels» må ha utstyr som oppfyller kravene til frysefartøy, og må godkjennes og kontrolleres av kompetente myndigheter. Det er ikke fastsatt spesifikke hygienekrav til slike fartøy i gjeldende regelverk. I praksis benyttes relevante krav som gjelder frysefartøy og artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004. Endringene vil tydeliggjøre hvilke krav disse fartøyene må oppfylle.  

Lever og rogn skal kjøles eller konserveres under is, ved en temperatur som nærmer seg smeltende is, eller være fryst.  

Det er krav om at beholdere som brukes til uemballerte ferske fiskerivarer lagret under is, må sikre at smeltevannet dreneres bort og ikke forblir i kontakt med fiskerivarene. Dette skal forhindre at fiskerivarene blir holdt i en slags mikrobiologisk «buljong».  

Merknader

Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det kan føre til økonomiske konsekvenser for næringen at f.eks. kråkeboller ikke lenger er unntatt fra kravet om klassifiserte områder. Videre kan det føre til økonomiske konsekvenser for dyreeier dersom dyr skal avlives på gården før transport til slakteriet. Denne ordningen vil bli mer kostbar. En offentlig veterinær må være tilstede under avliving, og dette kan gi utfordringer for Mattilsynet avhengig av omfanget av ordningen. Tilsyn med mat til donasjon kan føre til behov for mer tilsyn, samt behov for veiledningsmateriell. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Oppdatering 19.01.22:

Etter at dette EØS-notatet ble skrevet har Kommisjonen vedtatt endringer i kontrollforordningen: Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1756 av 6. oktober 2021 som endrer forordning (EU) 2017/625 når det gjelder offentlig kontroll med dyr og produkter av animalsk opprinnelse som eksporteres fra tredjestater til Unionen for å sikre overholdelse av forbudet mot visse bruksområder av antimikrobielle midler og forordning (EF) nr. 853/2004 når det gjelder direkte tilførsel av kjøtt fra fjærfe og haredyr

Kommisjonen gjør med dette en rettelse og klassifiseringsunntaket fastsatt i artikkel 18 nr. 7 bokstav g) blir utvidet til alle ikke-filtrerende pigghuder, ikke bare sjøpølser – slik vi har ønsket fra norsk side (og en del medlemsstater). Dette betyr at Kommisjonen nå også kan "rette" bestemmelsene i forordning (EF) nr. 853/2004 (animaliehygieneforordningen) og erstatte "sjøpølser" med "pigghuder". Endringene i kontrollforordningen og etterfølgende endringer i annet regelverk vil fortløpende innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Rettstilstanden på dette punktet som følge av delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1374 vil dermed kun bli gjeldende i en kortere periode inntil endring kommer på plass.  

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.