IFRS-forordningen: bruk av internasjonale regnskapsstandarder
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
Regulation (EC) No 1606/2002 of the European Parliament and of the Council of 19 July 2002 on the application of international accounting standards
Høring om endringer i forskrift om forenklet anvendelse igangsatt av Finansdepartementet 2.6.2021 med frist 2.9.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra St.prp. nr. 64 (2002-2003))
Nærmere om europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002
Forordningen om anvendelsen av internasjonale regnskapsstandarder ble fastsatt 19. juli 2002 og trådte i kraft 14. september 2002. Etter forordningen skal børsnoterte foretak i EU anvende de internasjonale regnskapsstandardene IAS/IFRS [1] i konsernregnskapet fra og med regnskapsåret som starter i 2005. Etter forordningen omfatter børsnoterte foretak selskaper stiftet i medhold av lovgivningen i en medlemsstat dersom selskapet på balansedagen har utstedt finansielle instrumenter som er tatt opp til notering på en børs eller regulert marked i en medlemsstat (slik dette er definert i rådsdirektiv 93/22/EØF - investeringstjenestedirektivet). Etter forordningen kan medlemsstatene tillate eller kreve at også andre enn børsnoterte foretak anvender internasjonale regnskapsstandarder fra 2005 i konsernregnskapet, samt at de internasjonale regnskapsstandardene anvendes i selskapsregnskapet.
IAS/IFRS fastsettes og utgis av den private organisasjonen International Accounting Standards Board (IASB). De enkelte IAS/IFRS-standardene skal innlemmes i EF-retten gjennom særskilte Kommisjonsforordninger etter en gjennomføringsprosedyre som er nærmere angitt i forordningen. Disse kommisjonsforordningene vil senere bli tatt inn i EØS-avtalen ved egne beslutninger i EØS-komiteen.
IAS/IFRS-standardene omfatter et komplett sett regnskapsstandarder for utarbeidelse av årsregnskap. Standardene inneholder prinsipper for regnskapsføring og måling/verdivurdering, samt opplysningskrav (resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter).
[1] IAS - International accounting standards - er betegnelsen som brukes på eldre internasjonale regnskapsstandarder. IFRS - International Financial Reporting Standards - er betegnelsen som brukes på nyere internasjonale regnskapsstandarder.
Forholdet til norsk rett
I EU har forordninger direkte virkning for personer og foretak i medlemsstatene som forordningen retter seg mot. Forordningen om anvendelsen av internasjonale regnskapsstandarder har direkte virkning for børsnoterte foretak stiftet i medhold av lovgivningen i en av EUs medlemsstater. I Norge er det nødvendig med gjennomføring av EØS-reglene, som svarer til forordningen, i nasjonal rett. Etter EØS-avtalen artikkel 7 skal en rettsakt som tilsvarer en forordning «som sådan» gjøres til del av den interne rettsorden, dvs. gjennomføres ord for ord i lov eller forskrift.
Plikten etter forordningen for børsnoterte foretak til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS innebærer omfattende krav om å utarbeide regnskapsinformasjon. Standardene omfatter krav om å gi opplysninger i noter til årsregnskapet. Reglene i forordningen skal, så langt de rekker, gå foran reglene i regnskapsloven.
De enkelte internasjonale regnskapsstandardene skal etter forordningen vedtas av Europakommisjonen med bistand fra medlemsstatene etter en såkalt komitologi-prosedyre. Standardene skal på denne måten fastsettes som egne kommisjonsforordninger. Disse kommisjonsforordningene vil være EØS-relevante, og må gjennomføres i EØS-avtalen på vanlig måte gjennom vedtak i EØS-komiteen. Det kan i dette tilfellet være hensiktsmessig å fastsette egne lovbestemmelser ved forskrift som gir hjemmel for gjennomføring av EØS-regler som svarer til disse kommisjonsforordningene.
Regjeringen har nedsatt et utvalg for evaluering av regnskapsloven. Utvalget skal blant annet foreslå regler til gjennomføring av EØS-reglene som svarer til forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og vurdere gjennomføring av systemet med fastsetting av de internasjonale regnskapsstandardene som kommisjonsforordninger. Utvalget skal også vurdere anvendelsen i Norge av forordningens bestemmelse om å tillate eller kreve anvendelse av IAS/IFRS for andre enn børsnoterte foretak. Etter fortalen til forordningen forutsettes medlemsstatene å innføre et system for effektiv håndheving av korrekt anvendelse av IAS/IFRS i konsernregnskapene til børsnoterte foretak. Utvalget skal vurdere innretningen av et slikt system i Norge og foreslå nødvendige lovregler. Utvalget skal etter planen avgi sin endelige utredning innen 30. juni 2003.
Finansdepartementet vil på grunnlag av utvalgets vurderinger fremme en odelstingsproposisjon med forslag til lovendringer for Stortinget.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Endringene i EØS-avtalen som er omtalt i proposisjonen her, antas ikke i seg selv å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.
Forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder forutsettes imidlertid fulgt opp med et effektivt system for håndheving av at børsnoterte foretak følger standardene. Komiteen for europeiske verdipapirtilsyn (CESR) har etter anmodning fra Europakommisjonen utarbeidet prinsipper for håndheving av internasjonale regnskapsstandarder, som blant annet forutsetter at ansvaret legges til et offentlig tilsynsorgan. Det kan bli aktuelt å pålegge de børsnoterte foretakene å finansiere en håndhevingsordning. Håndheving av internasjonale regnskapsstandarder må ut fra dette ventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige og for børsnoterte foretak. Disse vil bli vurdert i forbindelse med det nevnte utvalgsarbeidet.
Gjennomføring av endringen i vedlegg XXII i EØS-avtalen, vil videre medføre administrative konsekvenser for børsnoterte foretak knyttet til omlegging av regnskapssystemene til utarbeidelse av konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS. Konsekvensene begrenses av at gjeldende norske regnskapsregler og regnskapsstandarder i stor grad er i samsvar med IAS/IFRS. IAS/IFRS inneholder imidlertid mer omfattende opplysningskrav enn det minimum som kreves etter norske regler og regnskapsstandarder. Standardene omfatter også enkelte mer administrativt krevende regler for regnskapsmessige verdivurderinger, blant annet om vurdering av visse eiendeler og gjeldsposter til virkelig verdi. Gjennomføringen må derfor antas å medføre økte utgifter til utarbeidelse av konsernregnskaper for flere børsnoterte foretak. For det enkelte foretak vil dette være avhengig av i hvilken grad foretaket allerede oppfyller kravene etter IAS/IFRS.
Endringen i vedlegg XXII til EØS-avtalen kan indirekte få administrative og økonomiske konsekvenser for berørte regnskapspliktige knyttet til om Norge beslutter å utnytte adgangen etter forordningen artikkel 5 til å kreve eller tillate anvendelse av IAS/IFRS for andre enn børsnoterte foretak eller for børsnoterte foretak i selskapsregnskapet. En eventuell utnyttelse av adgangen etter artikkel 9 til å fastsette utsatt plikt til å anvende IAS/IFRS for visse børsnoterte foretak til 2007 [1], vil kunne utsette de administrative og økonomiske konsekvensene for disse. Utvalget som evaluerer regnskapsloven skal vurdere anvendelsen av denne muligheten i Norge, inkludert eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av dette.
[1} Adgangen til utsettelse omfatter foretak som bare har børsnoterte gjeldsinstrumenter og foretak børsnotert utenfor EØS og som derfor utarbeider regnskap etter andre internasjonalt anerkjente regnskapsstandarder.
Konklusjon og tilråding
Finansdepartementet legger vekt på at gjennomføring av forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder vil bidra til å gi regnskaper av høy kvalitet, som vil være sammenlignbare og forståelige for investorer på tvers av landegrensene. Sammen med forutsetningen om streng håndheving, anser Finansdepartementet at dette i sin tur vil bidra til bedre fungerende kapitalmarkeder og dermed til at de børsnoterte foretakenes kapitalkostnader ikke blir høyere enn nødvendig. Forordningen styrker muligheten for fri bevegelighet for kapital i det indre marked og bidrar til at selskaper i EØS kan konkurrere på like vilkår om tilgjengelige finansielle midler i kapitalmarkeder innenfor og utenfor EØS.
Finansdepartementet tilrår at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (selskapsrett) om innlemmelse av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Nærmere om europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002
Forordningen om anvendelsen av internasjonale regnskapsstandarder ble fastsatt 19. juli 2002 og trådte i kraft 14. september 2002. Etter forordningen skal børsnoterte foretak i EU anvende de internasjonale regnskapsstandardene IAS/IFRS [1] i konsernregnskapet fra og med regnskapsåret som starter i 2005. Etter forordningen omfatter børsnoterte foretak selskaper stiftet i medhold av lovgivningen i en medlemsstat dersom selskapet på balansedagen har utstedt finansielle instrumenter som er tatt opp til notering på en børs eller regulert marked i en medlemsstat (slik dette er definert i rådsdirektiv 93/22/EØF - investeringstjenestedirektivet). Etter forordningen kan medlemsstatene tillate eller kreve at også andre enn børsnoterte foretak anvender internasjonale regnskapsstandarder fra 2005 i konsernregnskapet, samt at de internasjonale regnskapsstandardene anvendes i selskapsregnskapet.
IAS/IFRS fastsettes og utgis av den private organisasjonen International Accounting Standards Board (IASB). De enkelte IAS/IFRS-standardene skal innlemmes i EF-retten gjennom særskilte Kommisjonsforordninger etter en gjennomføringsprosedyre som er nærmere angitt i forordningen. Disse kommisjonsforordningene vil senere bli tatt inn i EØS-avtalen ved egne beslutninger i EØS-komiteen.
IAS/IFRS-standardene omfatter et komplett sett regnskapsstandarder for utarbeidelse av årsregnskap. Standardene inneholder prinsipper for regnskapsføring og måling/verdivurdering, samt opplysningskrav (resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter).
[1] IAS - International accounting standards - er betegnelsen som brukes på eldre internasjonale regnskapsstandarder. IFRS - International Financial Reporting Standards - er betegnelsen som brukes på nyere internasjonale regnskapsstandarder.
Forholdet til norsk rett
I EU har forordninger direkte virkning for personer og foretak i medlemsstatene som forordningen retter seg mot. Forordningen om anvendelsen av internasjonale regnskapsstandarder har direkte virkning for børsnoterte foretak stiftet i medhold av lovgivningen i en av EUs medlemsstater. I Norge er det nødvendig med gjennomføring av EØS-reglene, som svarer til forordningen, i nasjonal rett. Etter EØS-avtalen artikkel 7 skal en rettsakt som tilsvarer en forordning «som sådan» gjøres til del av den interne rettsorden, dvs. gjennomføres ord for ord i lov eller forskrift.
Plikten etter forordningen for børsnoterte foretak til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS innebærer omfattende krav om å utarbeide regnskapsinformasjon. Standardene omfatter krav om å gi opplysninger i noter til årsregnskapet. Reglene i forordningen skal, så langt de rekker, gå foran reglene i regnskapsloven.
De enkelte internasjonale regnskapsstandardene skal etter forordningen vedtas av Europakommisjonen med bistand fra medlemsstatene etter en såkalt komitologi-prosedyre. Standardene skal på denne måten fastsettes som egne kommisjonsforordninger. Disse kommisjonsforordningene vil være EØS-relevante, og må gjennomføres i EØS-avtalen på vanlig måte gjennom vedtak i EØS-komiteen. Det kan i dette tilfellet være hensiktsmessig å fastsette egne lovbestemmelser ved forskrift som gir hjemmel for gjennomføring av EØS-regler som svarer til disse kommisjonsforordningene.
Regjeringen har nedsatt et utvalg for evaluering av regnskapsloven. Utvalget skal blant annet foreslå regler til gjennomføring av EØS-reglene som svarer til forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og vurdere gjennomføring av systemet med fastsetting av de internasjonale regnskapsstandardene som kommisjonsforordninger. Utvalget skal også vurdere anvendelsen i Norge av forordningens bestemmelse om å tillate eller kreve anvendelse av IAS/IFRS for andre enn børsnoterte foretak. Etter fortalen til forordningen forutsettes medlemsstatene å innføre et system for effektiv håndheving av korrekt anvendelse av IAS/IFRS i konsernregnskapene til børsnoterte foretak. Utvalget skal vurdere innretningen av et slikt system i Norge og foreslå nødvendige lovregler. Utvalget skal etter planen avgi sin endelige utredning innen 30. juni 2003.
Finansdepartementet vil på grunnlag av utvalgets vurderinger fremme en odelstingsproposisjon med forslag til lovendringer for Stortinget.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Endringene i EØS-avtalen som er omtalt i proposisjonen her, antas ikke i seg selv å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.
Forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder forutsettes imidlertid fulgt opp med et effektivt system for håndheving av at børsnoterte foretak følger standardene. Komiteen for europeiske verdipapirtilsyn (CESR) har etter anmodning fra Europakommisjonen utarbeidet prinsipper for håndheving av internasjonale regnskapsstandarder, som blant annet forutsetter at ansvaret legges til et offentlig tilsynsorgan. Det kan bli aktuelt å pålegge de børsnoterte foretakene å finansiere en håndhevingsordning. Håndheving av internasjonale regnskapsstandarder må ut fra dette ventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige og for børsnoterte foretak. Disse vil bli vurdert i forbindelse med det nevnte utvalgsarbeidet.
Gjennomføring av endringen i vedlegg XXII i EØS-avtalen, vil videre medføre administrative konsekvenser for børsnoterte foretak knyttet til omlegging av regnskapssystemene til utarbeidelse av konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS. Konsekvensene begrenses av at gjeldende norske regnskapsregler og regnskapsstandarder i stor grad er i samsvar med IAS/IFRS. IAS/IFRS inneholder imidlertid mer omfattende opplysningskrav enn det minimum som kreves etter norske regler og regnskapsstandarder. Standardene omfatter også enkelte mer administrativt krevende regler for regnskapsmessige verdivurderinger, blant annet om vurdering av visse eiendeler og gjeldsposter til virkelig verdi. Gjennomføringen må derfor antas å medføre økte utgifter til utarbeidelse av konsernregnskaper for flere børsnoterte foretak. For det enkelte foretak vil dette være avhengig av i hvilken grad foretaket allerede oppfyller kravene etter IAS/IFRS.
Endringen i vedlegg XXII til EØS-avtalen kan indirekte få administrative og økonomiske konsekvenser for berørte regnskapspliktige knyttet til om Norge beslutter å utnytte adgangen etter forordningen artikkel 5 til å kreve eller tillate anvendelse av IAS/IFRS for andre enn børsnoterte foretak eller for børsnoterte foretak i selskapsregnskapet. En eventuell utnyttelse av adgangen etter artikkel 9 til å fastsette utsatt plikt til å anvende IAS/IFRS for visse børsnoterte foretak til 2007 [1], vil kunne utsette de administrative og økonomiske konsekvensene for disse. Utvalget som evaluerer regnskapsloven skal vurdere anvendelsen av denne muligheten i Norge, inkludert eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av dette.
[1} Adgangen til utsettelse omfatter foretak som bare har børsnoterte gjeldsinstrumenter og foretak børsnotert utenfor EØS og som derfor utarbeider regnskap etter andre internasjonalt anerkjente regnskapsstandarder.
Konklusjon og tilråding
Finansdepartementet legger vekt på at gjennomføring av forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder vil bidra til å gi regnskaper av høy kvalitet, som vil være sammenlignbare og forståelige for investorer på tvers av landegrensene. Sammen med forutsetningen om streng håndheving, anser Finansdepartementet at dette i sin tur vil bidra til bedre fungerende kapitalmarkeder og dermed til at de børsnoterte foretakenes kapitalkostnader ikke blir høyere enn nødvendig. Forordningen styrker muligheten for fri bevegelighet for kapital i det indre marked og bidrar til at selskaper i EØS kan konkurrere på like vilkår om tilgjengelige finansielle midler i kapitalmarkeder innenfor og utenfor EØS.
Finansdepartementet tilrår at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (selskapsrett) om innlemmelse av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.