Ikke-kommersiell transport av hunder, katter og ildere: gjennomføringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 577/2013 av 28. juni 2013 om modellen for identifikasjonsdokumenter ved ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere, opprettelsen av lister over territorier og tredjeland og modellen for deklarasjon av at visse vilkår i forordning (EU) nr. 576/2013 er oppfylt
Commission Implementing Regulation (EU) No 577/2013 of 28 June 2013 on the model identification documents for the non-commercial movement of dogs, cats and ferrets, the establishment of lists of territories and third countries and the format, layout and language requirements of the declarations attesting compliance with certain conditions provided for in Regulation (EU) No 576/2013 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 29.4.2016 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.5.2016)
Sammendrag av innhold
EUs forordning (EF) nr. 998/2003 om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr skal fra 29. desember 2014 oppheves og erstattes av EUs nye kjæledyrforordning - forordning (EU) nr. 576/2013. Med denne rettsakten gir Kommisjonen utfyllende regler til den nye kjæledyrforordningen. De utfyllende reglene omfatter:
• Krav til formatet, utformingen og språket i erklæringer dyreeiere/autoriserte personer skal avgi i forbindelse med forflytning av unge hunder, katter og ildere som ikke oppfyller de normale kravene til rabiesvaksinasjon eller i forbindelse med forflytning av hunder, katter og ildere som ikke har gjennomgått rabiesantistoffkontroll via tredjeland hvorfra slik kontroll normalt kreves. Modeller som viser hvordan erklæringene skal være er vedlegg til rettsakten.
• Nye lister over tredjeland hvorfra ikke-kommersiell forflytning av hund, katt og ilder til EU skal være tillatt uten krav om rabiesantistoffkontroll. Disse listene er hovedsakelig hentet fra forordning (EU) nr. 998/2003 med med enkelte justeringer. Mayotte går ut av listen over tredjeland med virkning fra 1. januar 2014, da Mayotte i henhold til vedtak 419/2012/EU skal anses som et område underlagt Frankrike i EUs ytre perifireri etter EU-traktatens artikkel 349. Samlebetegnelsen "De nederlandske antiller" er tatt ut av listen, og i stedet erstattet med enkeltøyene - herunder BES-øyene, Curaçao og Saint Martin.
• Nye modeller og krav til pass som skal følge med ved ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere mellom medlemslandene og som kan følge med ved ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere til EU fra tredjeland som har tilsvarende regelverk. Hensikten er at utformingen av pass skal være enhetlig.
• En ny modell og krav til helsesertifikater som skal følge med ved ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere til EU fra tredjeland.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.
Rettsakten reflekterer bare krav som allerede følger av forordning (EU) nr. 576/2013 og får derfor ingen vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for noen.
Rettsakten krever notifisering til ESA på Form 1.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er avhengig av forordning (EU) nr. 576/2013. Innlemmelse av de to rettsaktene i EØS-avtalen bør derfor skje samtidig.
Rettsakten lister Norge som et tredjeland. Dette er ikke i tråd med systematikken i EØS-avtalen forøvrig.Dette er bekymringsfullt fordi det medfører at det fra beslutning 2013/519/EU, som er tatt inn i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre, og forordning (EU) nr. 576/2013 artikkel 5(4) kan utledes at kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere og ikke-kommersiell forflytning av mer enn fem slike dyr fra Norge til EU omfattes av kapittel III om import fra tredjeland i direktiv 92/65/EØF, ikke av kapittel II om samhandel. Dette bryter med prinsippet i EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I (veterinæravtalen) om at forflytning av varer mellom Norge og EU skal skje etter de samme reglene som gjelder mellom EUs medlemsstater. Det kan innebære at både norske kjæledyr og kommersielle hunder, katter og ildere blir stoppet ved innførsel til EU. Det kan også skape tolkningsproblemer i forhold til hvilket kapittel i direktiv 92/65/EØF som gjelder for kommersiell forflytning mellom Norge og EU av andre dyr og sæd, egg og embryo som er regulert i direktivet. Et tilleggsmoment er at lister over tredjeland ofte dukker opp i annet veterinærregelverk som listene ikke har noen direkte sammenheng med. Kommisjonen foreslår ofte henvisning til tredjelandslister for å forenkle hvilke land det er tillatt å importere noe fra. Et godt eksempel på dette er beslutning 2013/519/EU. Der har Kommisjonen valgt å vise til listen i forordning (EU) nr. 577/2013 som er logisk, men også ulogisk nok til forordning (EU) nr. 206/2010 (som gjelder import av hov- og klovdyr og bier) og vedtak 2004/211/EF (som gjelder import av hest). Tredjelandslisten i forordning (EU) nr. 577/2013 vil kunne brukes i annet framtidig regelverk og en kan i dag ikke forutse hvilket regelverk den vil bli brukt i. En henvisning til rettsakten vil bl.a. kunne dukke opp i nytt regelverk som går etter forenklet prosedyre, noe som gjør det vanskelig å komme med en tilpasningstekst. For å unngå at noen får forståelsen av at det er reglene om import fra tredjeland som gjelder når varer sendes fra Norge til EU, har det vært vurdert å foreslå en tilpasningstekst som fjerner Norge fra tredjelandslisten. Det er imidlertid ønskelig at Norge og Sverige kan fortsette å ha nasjonale regler for forflytning av kjæledyr seg imellom, noe som innebærer at det ikke fremmes forslag til tilpasning på dette punktet.
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant, men akseptabel kun dersom Norge ikke blir å betrakte som et tredjeland.
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen, med ikrafttredelse 1. juni 2016.
Sammendrag av innhold
EUs forordning (EF) nr. 998/2003 om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr skal fra 29. desember 2014 oppheves og erstattes av EUs nye kjæledyrforordning - forordning (EU) nr. 576/2013. Med denne rettsakten gir Kommisjonen utfyllende regler til den nye kjæledyrforordningen. De utfyllende reglene omfatter:
• Krav til formatet, utformingen og språket i erklæringer dyreeiere/autoriserte personer skal avgi i forbindelse med forflytning av unge hunder, katter og ildere som ikke oppfyller de normale kravene til rabiesvaksinasjon eller i forbindelse med forflytning av hunder, katter og ildere som ikke har gjennomgått rabiesantistoffkontroll via tredjeland hvorfra slik kontroll normalt kreves. Modeller som viser hvordan erklæringene skal være er vedlegg til rettsakten.
• Nye lister over tredjeland hvorfra ikke-kommersiell forflytning av hund, katt og ilder til EU skal være tillatt uten krav om rabiesantistoffkontroll. Disse listene er hovedsakelig hentet fra forordning (EU) nr. 998/2003 med med enkelte justeringer. Mayotte går ut av listen over tredjeland med virkning fra 1. januar 2014, da Mayotte i henhold til vedtak 419/2012/EU skal anses som et område underlagt Frankrike i EUs ytre perifireri etter EU-traktatens artikkel 349. Samlebetegnelsen "De nederlandske antiller" er tatt ut av listen, og i stedet erstattet med enkeltøyene - herunder BES-øyene, Curaçao og Saint Martin.
• Nye modeller og krav til pass som skal følge med ved ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere mellom medlemslandene og som kan følge med ved ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere til EU fra tredjeland som har tilsvarende regelverk. Hensikten er at utformingen av pass skal være enhetlig.
• En ny modell og krav til helsesertifikater som skal følge med ved ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere til EU fra tredjeland.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr.
Rettsakten reflekterer bare krav som allerede følger av forordning (EU) nr. 576/2013 og får derfor ingen vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for noen.
Rettsakten krever notifisering til ESA på Form 1.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er avhengig av forordning (EU) nr. 576/2013. Innlemmelse av de to rettsaktene i EØS-avtalen bør derfor skje samtidig.
Rettsakten lister Norge som et tredjeland. Dette er ikke i tråd med systematikken i EØS-avtalen forøvrig.Dette er bekymringsfullt fordi det medfører at det fra beslutning 2013/519/EU, som er tatt inn i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre, og forordning (EU) nr. 576/2013 artikkel 5(4) kan utledes at kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere og ikke-kommersiell forflytning av mer enn fem slike dyr fra Norge til EU omfattes av kapittel III om import fra tredjeland i direktiv 92/65/EØF, ikke av kapittel II om samhandel. Dette bryter med prinsippet i EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I (veterinæravtalen) om at forflytning av varer mellom Norge og EU skal skje etter de samme reglene som gjelder mellom EUs medlemsstater. Det kan innebære at både norske kjæledyr og kommersielle hunder, katter og ildere blir stoppet ved innførsel til EU. Det kan også skape tolkningsproblemer i forhold til hvilket kapittel i direktiv 92/65/EØF som gjelder for kommersiell forflytning mellom Norge og EU av andre dyr og sæd, egg og embryo som er regulert i direktivet. Et tilleggsmoment er at lister over tredjeland ofte dukker opp i annet veterinærregelverk som listene ikke har noen direkte sammenheng med. Kommisjonen foreslår ofte henvisning til tredjelandslister for å forenkle hvilke land det er tillatt å importere noe fra. Et godt eksempel på dette er beslutning 2013/519/EU. Der har Kommisjonen valgt å vise til listen i forordning (EU) nr. 577/2013 som er logisk, men også ulogisk nok til forordning (EU) nr. 206/2010 (som gjelder import av hov- og klovdyr og bier) og vedtak 2004/211/EF (som gjelder import av hest). Tredjelandslisten i forordning (EU) nr. 577/2013 vil kunne brukes i annet framtidig regelverk og en kan i dag ikke forutse hvilket regelverk den vil bli brukt i. En henvisning til rettsakten vil bl.a. kunne dukke opp i nytt regelverk som går etter forenklet prosedyre, noe som gjør det vanskelig å komme med en tilpasningstekst. For å unngå at noen får forståelsen av at det er reglene om import fra tredjeland som gjelder når varer sendes fra Norge til EU, har det vært vurdert å foreslå en tilpasningstekst som fjerner Norge fra tredjelandslisten. Det er imidlertid ønskelig at Norge og Sverige kan fortsette å ha nasjonale regler for forflytning av kjæledyr seg imellom, noe som innebærer at det ikke fremmes forslag til tilpasning på dette punktet.
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant, men akseptabel kun dersom Norge ikke blir å betrakte som et tredjeland.
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen, med ikrafttredelse 1. juni 2016.