Importbestemmelser for matvarer fra tredjeland knyttet til mikrobiologisk forurensning
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/186 av 2. februar 2017 om særlige importbetingelser for visse næringsmidler fra tredjestater på grunn av mikrobiologisk forurensning, og om endring av forordning (EF) nr. 669/2009
Commission Implementing Regulation (EU) 2017/186 of 2 February 2017 laying down specific conditions applicable to the introduction into the Union of consignments from certain third countries due to microbiological contamination and amending Regulation (EC) No 669/2009
Nærmere omtale
Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter et nytt regelverk om særlige importbetingelser for visse ikke-animalske produkter fra bestemte tredjestater med hensyn til kontroll for mikrobiologisk forurensning. Rettsakten omfatter sesamfrø og paanblader (piper betle) med hensyn til forurensning av salmonella. Rettsakten samler kontrollreglene for disse produktene som tidligere var gitt i forskjellig regelverk, forordning (EF) nr. 669/2009 (sesamfrøene) og forordning (EU) 2016/166 (paanbladene). Denne justeringen av kontrollregelverket er gjort for å rydde i og klargjøre kontrollordningen for mikrobiologisk forurensning for de produktene som man har en mer varig utfordring med.
Forordning (EU) 2017/186 er bygget på det eksisterende kontrollregimet som er gitt i forordning (EU) nr. 885/2014 (kontroll for pesticider).
Hovedinnholdet i rettsakten er:
- retter seg mot importører av de omfattede næringsmidler (sesamfrø og paanblader fra India),
- alle forsendelser skal forhåndsmeldes, senest 24 timer før ankomst,
- alle forsendelser med de omfattede produktene skal gjennomgå en dokumentkontroll, mens identitets- og fysisk kontroll skal skje i forhold til fastsatt frekvens,
- alle forsendelser skal følges av et helsesertifikat og en analyserapport som bekrefter fraværet av pesticider,
- den fysiske kontrollen for pesticider skal gjennomføres i tråd med art. 8, 9 og 19 i 669/2009,
- alle kostnader med kontrollen og tilbakesending/destruksjon skal bæres av importøren,
- innførselsstedene (DPE) i Norge for denne kontrollen er: Oslo lufthavn Gardermoen, Oslo havn, Borg havn og Larvik havn.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 20. februar 2017 nr. 203 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse næringsmidler fra tredjestater på grunn av mikrobiologisk forurensning. I tillegg krever rettsakten endring av forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland (importkontrollforskriften) og opphevelse av forskrift 12. februar 2016 nr. 149 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av paanblader fra India
Rettsakten er gjennomført etter forenklet prosedyre.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Ettersom reglene vedrørende paanblader fra India i prinsippet flyttes fra et regelverk til dette nye regelverket uten at det tilføyes noe nytt, vil kontrollen av paanblader ikke medføre noen nye kostander for næringen eller Mattilsynet. Det er heller ikke registrert noe direkteimport av paanblader fra India de siste årene. En eventuell import av dette produktet vil medføre kostnader for importør i forhold til selve kontrollen og eventuelle analysekostnader ved fysisk kontroll av forsendelsen. For Mattilsynet vil en slik eventuell import medføre økt tidsbruk i forhold til gjennomføringen av kontrollen.
Vedrørende sesamfrø fra India er tallene for direkteimporten de siste årene fordelt slik: 956 tonn fordelt på 52 forsendelser i 2015, 840 tonn fordelt på 46 forsendelser i 2016 og 130 tonn fordelt på 7 forsendelser hittil i 2017. Kravene til fast kontroll av disse forsendelsene vil medføre økte kostnader for næringen hvis de ønsker å fortsette å importere dette produktet. Kostnadene vil være knyttet til at forsendelsene skal følges av dokumentasjon (helsesertifikat og analyserapport). Ved at dok. kontrollen og frekvens for fysisk kontroll er de samme som tidligere, vil kostandene være de samme for denne delen av kontrollen. For Mattilsynet vil denne oppdateringen av regelverket ikke medføre et særlig merarbeid i forhold det arbeidet som gjøres i dag i forhold til kontrollen av dette produktet etter 669/2009-regelverket.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakter etter forenklet prosedyre behandles ikke særskilt av Spesialutvalget for Matområdet (SUMO). SUMO mottar til orientering en liste over rettsakter som følger forenklet prosedyre.
Vurdering
Rettsakten innfører et nytt kontrollregime for kontrollen av ikke-animalske produkter som det er knyttet utfordringer til vedrørende mikrobiologiske risiko, eksempelvis salmonella. Den overfører sesamfrø fra 669/2009-regelverket og paanblader fra 2016/166-regelverket (som også nå blir opphevet). Kontrollreglene i dette nye 2017/186-regelverket sikrer at man får bedre kontroll på disse to næringsmidlene fra India og sikrer at man lettere kan hindre at denne type forurensning av næringsmidlene skader folkehelsen. Det er også en fordel at all kontroll skal foregå på samme sted.
Ved at dette kontrollregimet følger samme system som 885/2014-regelverket vil det gjøre at næringen vil kunne lettere forholde seg til disse reglene, ettersom de er allerede kjent med denne type kontrollsystem.
Med denne rettsakten har kommisjonen nå fått etablert et kontrollregime for mikrobiologisk forurensning, som gjør at man har tre kontrollregelverk som samlet tar for seg varige tiltak rettet mot ikke-animalske produkter som har problemer på områdene aflatoksiner (forordning (EU) nr. 884/2014), pesticider (forordning (EU) nr. 885/2014) og mikrobiologisk forurensning (forordning (EU) 2017/186).
Dette kontrollregimet for mikrobiologisk forurensning er formålstjenlig og går ikke lenger enn nødvendig for å sikre folkehelsen.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt av kommisjonen 2. februar 2017, med ikrafttredelse 23. februar 2017.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter et nytt regelverk om særlige importbetingelser for visse ikke-animalske produkter fra bestemte tredjestater med hensyn til kontroll for mikrobiologisk forurensning. Rettsakten omfatter sesamfrø og paanblader (piper betle) med hensyn til forurensning av salmonella. Rettsakten samler kontrollreglene for disse produktene som tidligere var gitt i forskjellig regelverk, forordning (EF) nr. 669/2009 (sesamfrøene) og forordning (EU) 2016/166 (paanbladene). Denne justeringen av kontrollregelverket er gjort for å rydde i og klargjøre kontrollordningen for mikrobiologisk forurensning for de produktene som man har en mer varig utfordring med.
Forordning (EU) 2017/186 er bygget på det eksisterende kontrollregimet som er gitt i forordning (EU) nr. 885/2014 (kontroll for pesticider).
Hovedinnholdet i rettsakten er:
- retter seg mot importører av de omfattede næringsmidler (sesamfrø og paanblader fra India),
- alle forsendelser skal forhåndsmeldes, senest 24 timer før ankomst,
- alle forsendelser med de omfattede produktene skal gjennomgå en dokumentkontroll, mens identitets- og fysisk kontroll skal skje i forhold til fastsatt frekvens,
- alle forsendelser skal følges av et helsesertifikat og en analyserapport som bekrefter fraværet av pesticider,
- den fysiske kontrollen for pesticider skal gjennomføres i tråd med art. 8, 9 og 19 i 669/2009,
- alle kostnader med kontrollen og tilbakesending/destruksjon skal bæres av importøren,
- innførselsstedene (DPE) i Norge for denne kontrollen er: Oslo lufthavn Gardermoen, Oslo havn, Borg havn og Larvik havn.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 20. februar 2017 nr. 203 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse næringsmidler fra tredjestater på grunn av mikrobiologisk forurensning. I tillegg krever rettsakten endring av forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland (importkontrollforskriften) og opphevelse av forskrift 12. februar 2016 nr. 149 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av paanblader fra India
Rettsakten er gjennomført etter forenklet prosedyre.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Ettersom reglene vedrørende paanblader fra India i prinsippet flyttes fra et regelverk til dette nye regelverket uten at det tilføyes noe nytt, vil kontrollen av paanblader ikke medføre noen nye kostander for næringen eller Mattilsynet. Det er heller ikke registrert noe direkteimport av paanblader fra India de siste årene. En eventuell import av dette produktet vil medføre kostnader for importør i forhold til selve kontrollen og eventuelle analysekostnader ved fysisk kontroll av forsendelsen. For Mattilsynet vil en slik eventuell import medføre økt tidsbruk i forhold til gjennomføringen av kontrollen.
Vedrørende sesamfrø fra India er tallene for direkteimporten de siste årene fordelt slik: 956 tonn fordelt på 52 forsendelser i 2015, 840 tonn fordelt på 46 forsendelser i 2016 og 130 tonn fordelt på 7 forsendelser hittil i 2017. Kravene til fast kontroll av disse forsendelsene vil medføre økte kostnader for næringen hvis de ønsker å fortsette å importere dette produktet. Kostnadene vil være knyttet til at forsendelsene skal følges av dokumentasjon (helsesertifikat og analyserapport). Ved at dok. kontrollen og frekvens for fysisk kontroll er de samme som tidligere, vil kostandene være de samme for denne delen av kontrollen. For Mattilsynet vil denne oppdateringen av regelverket ikke medføre et særlig merarbeid i forhold det arbeidet som gjøres i dag i forhold til kontrollen av dette produktet etter 669/2009-regelverket.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakter etter forenklet prosedyre behandles ikke særskilt av Spesialutvalget for Matområdet (SUMO). SUMO mottar til orientering en liste over rettsakter som følger forenklet prosedyre.
Vurdering
Rettsakten innfører et nytt kontrollregime for kontrollen av ikke-animalske produkter som det er knyttet utfordringer til vedrørende mikrobiologiske risiko, eksempelvis salmonella. Den overfører sesamfrø fra 669/2009-regelverket og paanblader fra 2016/166-regelverket (som også nå blir opphevet). Kontrollreglene i dette nye 2017/186-regelverket sikrer at man får bedre kontroll på disse to næringsmidlene fra India og sikrer at man lettere kan hindre at denne type forurensning av næringsmidlene skader folkehelsen. Det er også en fordel at all kontroll skal foregå på samme sted.
Ved at dette kontrollregimet følger samme system som 885/2014-regelverket vil det gjøre at næringen vil kunne lettere forholde seg til disse reglene, ettersom de er allerede kjent med denne type kontrollsystem.
Med denne rettsakten har kommisjonen nå fått etablert et kontrollregime for mikrobiologisk forurensning, som gjør at man har tre kontrollregelverk som samlet tar for seg varige tiltak rettet mot ikke-animalske produkter som har problemer på områdene aflatoksiner (forordning (EU) nr. 884/2014), pesticider (forordning (EU) nr. 885/2014) og mikrobiologisk forurensning (forordning (EU) 2017/186).
Dette kontrollregimet for mikrobiologisk forurensning er formålstjenlig og går ikke lenger enn nødvendig for å sikre folkehelsen.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt av kommisjonen 2. februar 2017, med ikrafttredelse 23. februar 2017.