Industriutslippsdirektivet (IED): gjennomføringsbestemmelser om beste tilgjengelige teknikker for næringsmiddel- og meieriindustrien
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/2031 av 12. november 2019 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for næringsmiddel- og meieriindustrien i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU
Commission Implementing Decision (EU) 2019/2031 of 12 November 2019 establishing best available techniques (BAT) conclusions for the food, drink and milk industries, under Directive 2010/75/EU of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 11.12.2020 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.11.2021)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2010/75/EU (industriutslippsdirektivet) erstatter direktiv 2008/1/EF om integrert forebygging og bekjempelse av forurensing (IPPC-direktivet). Industriutslippsdirektivet trådte i kraft i EU 6. januar 2013. I 2016 ble det vedtatt at det skulle føyes til EØS-avtalen. Det trådde i kraft i Norge fra 1. august 2016, og er tatt inn i norsk rett i forurensningsforskriften og avfallsforskriften. Bruk av beste tilgjengelige teknikker (Best Available Techniques – BAT) til å forebygge og begrense forurensning er et grunnleggende prinsipp i direktivet. Direktivet bestemmer at BAT-konklusjoner skal være referanse når det skal settes vilkår for tillatelser som omfattes av direktivet. EU utarbeider BAT-referansedokumenter (BREF) hvor det fremgår hva som kan regnes som beste tilgjengelige teknikker for virksomheter. BREF utarbeides i samsvar med artikkel 13 i direktivet.
BAT-konklusjonene er en egen rettsakt (Commission Implementing Decision/Kommisjonsvedtak). Disse konklusjonene beskriver beste tilgjengelige teknikker og BAT-AEL (BAT Associated Emission Levels) som er forpliktende utslippsnivåer.
Forurensningsmyndigheten skal sikre at vilkår i tillatelser til virksomheter som er omfattet av BAT-konklusjonene vurderes, og om nødvendig oppdateres, og at virksomhetene overholder disse innen fire år etter at BAT-konklusjonene er offentliggjort.
BAT-konklusjonene gjelder virksomheter som behandler og bearbeider animalske og/eller vegetabilske råstoffer med sikte på fremstilling av næringsmidler eller fôr, og som har over en angitt produksjonskapasitet jf. forurensningsforskriften kap. 36 vedlegg I punkt 6.4 b) og c). Det er gitt BAT-konklusjoner om blant annet miljøledelsessystem, utslippsmålinger, utslipp til vann, støy og lukt som gjelder alle sektorer. Videre er det gitt spesifikke BAT-konklusjoner for den enkelte sektor, blant annet for anlegg som produserer fôr, bryggerier, meierier, fisk- og skalldyrforedling, frukt- og grønnsakssektoren, kjøttbearbeidende virksomhet, raffinering av vegetabilske oljer, kornmøller, produksjon av nektar/juice og produksjon av stivelse.
Forurensningsmyndighetene vil igangsette arbeid med å tolke og implementere BAT-konklusjonene i 2020.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Endrede krav tas inn i tillatelser etter forurensningsloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
I Norge er det anslått at omlag 80 virksomheter omfattes av BAT-konklusjonene for "food, drink and milk - industries". Fylkesmannen er myndighet for de fleste bedriftene. Forurensningsmyndighetene må se nærmere på BAT-konklusjonene og virksomhetene for å vurdere hvor mange anlegg som er omfattet. På nåværende tidspunkt kan ikke kostnadene knyttet til tilpasning til kravene fastslås ettersom myndighetene ikke har oversikt over tilpasninger den enkelte virksomhet eventuelt må gjøre. Det vil kreve administrative ressurser fra myndighetene i å følge opp BAT-konklusjonene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren.
EØS-notatet ble sendt HOD/SUMO (spesialutvalget for matområdet) før publisering siden det kunne være relevant for deres områder. Etter gjennomgang ble det konkludert med at deres områder er godt dekket innenfor gjeldende krav til hygiene og mattrygghet ved fremstilling av næringsmidler og fòr. HOD og LMD hadde dermed ingen merknader til denne rettsakten.
Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Miljødirektoratet og fylkesmannen vil kartlegge hvilke bedrifter som omfattes av BAT-konklusjonene og hvilke endringer som må gjøres i tillatelsene.
Det er for tidlig å anslå konkrete kostnader ved å tilpasse kravene til BAT-konklusjonene.
Status
Rettsakten ble vedtatt 12. november 2019.
Sammendrag av innhold
Direktiv 2010/75/EU (industriutslippsdirektivet) erstatter direktiv 2008/1/EF om integrert forebygging og bekjempelse av forurensing (IPPC-direktivet). Industriutslippsdirektivet trådte i kraft i EU 6. januar 2013. I 2016 ble det vedtatt at det skulle føyes til EØS-avtalen. Det trådde i kraft i Norge fra 1. august 2016, og er tatt inn i norsk rett i forurensningsforskriften og avfallsforskriften. Bruk av beste tilgjengelige teknikker (Best Available Techniques – BAT) til å forebygge og begrense forurensning er et grunnleggende prinsipp i direktivet. Direktivet bestemmer at BAT-konklusjoner skal være referanse når det skal settes vilkår for tillatelser som omfattes av direktivet. EU utarbeider BAT-referansedokumenter (BREF) hvor det fremgår hva som kan regnes som beste tilgjengelige teknikker for virksomheter. BREF utarbeides i samsvar med artikkel 13 i direktivet.
BAT-konklusjonene er en egen rettsakt (Commission Implementing Decision/Kommisjonsvedtak). Disse konklusjonene beskriver beste tilgjengelige teknikker og BAT-AEL (BAT Associated Emission Levels) som er forpliktende utslippsnivåer.
Forurensningsmyndigheten skal sikre at vilkår i tillatelser til virksomheter som er omfattet av BAT-konklusjonene vurderes, og om nødvendig oppdateres, og at virksomhetene overholder disse innen fire år etter at BAT-konklusjonene er offentliggjort.
BAT-konklusjonene gjelder virksomheter som behandler og bearbeider animalske og/eller vegetabilske råstoffer med sikte på fremstilling av næringsmidler eller fôr, og som har over en angitt produksjonskapasitet jf. forurensningsforskriften kap. 36 vedlegg I punkt 6.4 b) og c). Det er gitt BAT-konklusjoner om blant annet miljøledelsessystem, utslippsmålinger, utslipp til vann, støy og lukt som gjelder alle sektorer. Videre er det gitt spesifikke BAT-konklusjoner for den enkelte sektor, blant annet for anlegg som produserer fôr, bryggerier, meierier, fisk- og skalldyrforedling, frukt- og grønnsakssektoren, kjøttbearbeidende virksomhet, raffinering av vegetabilske oljer, kornmøller, produksjon av nektar/juice og produksjon av stivelse.
Forurensningsmyndighetene vil igangsette arbeid med å tolke og implementere BAT-konklusjonene i 2020.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Endrede krav tas inn i tillatelser etter forurensningsloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
I Norge er det anslått at omlag 80 virksomheter omfattes av BAT-konklusjonene for "food, drink and milk - industries". Fylkesmannen er myndighet for de fleste bedriftene. Forurensningsmyndighetene må se nærmere på BAT-konklusjonene og virksomhetene for å vurdere hvor mange anlegg som er omfattet. På nåværende tidspunkt kan ikke kostnadene knyttet til tilpasning til kravene fastslås ettersom myndighetene ikke har oversikt over tilpasninger den enkelte virksomhet eventuelt må gjøre. Det vil kreve administrative ressurser fra myndighetene i å følge opp BAT-konklusjonene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren.
EØS-notatet ble sendt HOD/SUMO (spesialutvalget for matområdet) før publisering siden det kunne være relevant for deres områder. Etter gjennomgang ble det konkludert med at deres områder er godt dekket innenfor gjeldende krav til hygiene og mattrygghet ved fremstilling av næringsmidler og fòr. HOD og LMD hadde dermed ingen merknader til denne rettsakten.
Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Miljødirektoratet og fylkesmannen vil kartlegge hvilke bedrifter som omfattes av BAT-konklusjonene og hvilke endringer som må gjøres i tillatelsene.
Det er for tidlig å anslå konkrete kostnader ved å tilpasse kravene til BAT-konklusjonene.
Status
Rettsakten ble vedtatt 12. november 2019.