BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.4.2024)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2010/75/EU (industriutslippsdirektivet) erstatter direktiv 2008/1/EF om integrert forebygging og bekjempelse av forurensing (IPPC-direktivet). Industriutslippsdirektivet trådte i kraft i EU 6. januar 2013, og det ble i 2016 vedtatt at direktivet tas inn i EØS-avtalen. Industriutslippsdirektivet er gjennomført i forurensningsforskriften og avfallsforskriften i norsk rett, og trådte i kraft 1. august 2016. Bruk av beste tilgjengelige teknikker (Best Available Techniques – BAT) til å forebygge og begrense forurensning er et grunnleggende prinsipp i direktivet. Direktivet bestemmer at BAT-konklusjoner skal være referanse når det skal settes vilkår for tillatelse som omfattes av direktivet. EU utarbeider BAT-referansedokumenter (BREF) hvor det fremgår hva som kan regnes som beste tilgjengelige teknikker for industrivirksomhet. BREF utarbeides i samsvar med artikkel 13 i direktivet.  Den viktigste delen av BREF er BAT-konklusjonene, som vedtas gjennom en komiteprosedyre med medlemslandene, jf. artikkel 75 ("artikkel 75-komiteen").  BAT-konklusjonene inneholder utslippsgrenser som er juridisk bindende og BAT-konklusjonene er en egen rettsakt (Commission Implementing Decision/Kommisjonsvedtak). BAT-konklusjoner skal ligge til grunn for fastsettelse av vilkår i tillatelser til virksomheter som omfattes av direktivet. Forurensningsmyndigheten skal sikre at vilkår i tillatelser til virksomheter som omfattes av BAT-konklusjoner vurderes og om nødvendig oppdateres, og at virksomhetene overholder disse innen fire år etter at BAT-konklusjoner er offentliggjort, jf. IED Art. 21 pkt 3. Rammen i direktivet er at referansedokumentene skal revideres innen åtte år.

BAT-konklusjonen beskriver teknikker for å redusere utslipp, og forpliktende utslippsnivåer for ulike stoffer til luft og vann, såkalte BAT-AEL.

BAT-konklusjonen omfatter virksomheter som har følgende aktiviteter som spesifisert i Annex I i Direktiv 2010/75/EU:

6.4. a.   Drift av slakterier med en produksjonskapasitet på over 50 tonn skrotter/dag.

6.5.      Disponering eller gjenvinning av skrotter og animalsk avfall med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag.

6.11.    Uavhengig driftet behandling av avløpsvann som ikke dekkes av direktiv 91/271/EØF med utslipp fra et anlegg dekket av kapittel II.

Virkeområdet omfatter også visse aktiviteter knyttet til foredling av råstoffer og animalsk avfall omfattet av punktene 6.4 (b) (i) og/eller 6.5 i Annex I i Direktiv 2010/75/EU, samt enkelte andre aktiviteter knyttet til drift av slakterier og disponering eller gjenvinning av skrotter og animalsk avfall. Unntak fra virkeområdet er oppgitt i BAT-konklusjonen.

I tillegg til beskrivelse av teknikker og forpliktende utslippsnivåer beskriver BAT-konklusjonen også miljøstyringssystem, overvåking av utslipp, teknikker for drift, energieffektivisering, vannforbruk, avfallshåndtering og utslippsreduksjon.

Merknader
Rettslige konsekvenser

BAT-konklusjoner som er tatt inn i EØS-avtalen skal legges til grunn ved fastsetting av vilkår i tillatelse etter forurensningsloven. BAT-konklusjonene vil også bli publisert på nettsidene til Miljødirektoratet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

I Norge er ca. 60 virksomheter omfattet av BAT-konklusjonen. Statsforvalteren er myndighet for disse virksomhetene.

Fra det tidspunkt BAT-konklusjonen blir publisert, må tillatelser som omfattes av konklusjonen vurderes på nytt og vilkårene må oppdateres. Fastsatte vilkår må overholdes av virksomheten innen fire år, jf. IED art. 21 pkt. 3.

Det er ikke ventet at innføring av BAT-konklusjonen vil medføre vesentlige økte administrative byrder.

Sakkyndige instansers merknader

EØS-notatet er ikke forelagt spesialutvalget siden eventuelle endringer i norsk regelverk anses minimale/tekniske/uproblematiske, og at det derfor ikke anses nødvendig å forelegge det for spesialutvalget.

Vurdering

Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status

BAT-konklusjonen ble vedtatt i EU 11. desember 2023, og tatt inn i EØS-avtalen 15. mars 2024.