BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.12.2021)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2010/75/EU (industriutslippsdirektivet) erstatter det nåværende direktiv 2008/1/EF om integrert forebyggelse og bekjempelse av forurensning (IPPC-direktivet). Industriutslippsdirektivet trådte i kraft i EU 6. januar 2013, og det ble i 2016 vedtatt at direktivet tas inn i EØS-avtalen. Industriutslippsdirektivet er gjennomført i forurensningsforskriften og avfallsforskriften i norsk rett, og trådte i kraft 1. august 2016. Et grunnleggende prinsipp i industriutslippsdirektivet er bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) til forebygging og begrensning av forurensning. Industriutslippsdirektivet bestemmer at BAT-konklusjonene skal være referanse for å sette vilkår i tillatelser til virksomhet som omfattes av direktivet. EU utarbeider såkalte BAT-referansedokumenter (BREF) for de aktuelle typene industrivirksomheter for å bestemme om noe skal anses som beste tilgjengelige teknikk. BREF for aktuelle industrier er resultatet av informasjonsutveksling organisert i samsvar med industriutslippsdirektivet artikkel 13, og beskriver status for anvendte teknikker i sektoren, aktuelle utslipp og forbruk, teknikker som er vurdert med sikte på å bestemme BAT, samt BAT-konklusjoner og eventuelle nye BAT-teknikker som er under utvikling. I tillegg er oppfølging og kontroll som henger sammen med BAT, og behovet for relevante tiltak for å bekjempe forurensningsskade, en del av BREF. Den viktigste delen av BREF er BAT-konklusjonene, som vedtas gjennom en komiteprosedyre med medlemslandene, jf. industriutslippsdirektivet artikkel 75 ("artikkel 75-komiteen"). Norge er observatør i artikkel 75-komiteen, men har ikke stemmerett. BAT-konklusjoner skal utformes med en del som beskriver generelle BAT-konklusjoner for virksomheter som omfattes av det aktuelle BREF-dokumentet, og en del som omfatter prosess-spesifikke BAT-konklusjoner for hver type prosess. BREF er juridisk bindende dokumenter. Nasjonale myndigheter må sørge for at alle tillatelser er oppdatert i henhold til - og at de aktuelle anleggene følger - oppdaterte BAT-konklusjoner innen fire år etter at BREF-dokumentet ble publisert. Rammen i direktivet er at BREF-dokumentene skal revideres med en frekvens på åtte år. Direktivet bestemmer at tillatelser som faller under en bestemt BAT-konklusjon må vurderes og oppdateres innen 4 år når en ny BAT-konklusjon foreligger (IED art. 21 pkt. 3). Kommisjonsbeslutning 2013/84/EU etablerer BAT-konklusjoner for garving av huder og skinn.

Merknader
Rettsakten har hjemmel i EU-traktaten (TEUF) artikkel 192 og industriutslippsdirektivet, særlig artikkel 13 (5). Industriutslippsdirektivet er gjennomført i forurensningsforskriften og avfallsforskriften i norsk rett, og trådte i kraft 1. august 2016. Direktivet var på nasjonal høring fra 19. juni til 27. september 2013. Industriutslippsdirektivet anses for det vesentlige å ligge innenfor gjeldende norsk regelverk og praksis. Prinsippet om beste tilgjengelige teknikk ble innført i Norge ved forurensningsloven i 1981, men er mer detaljert beskrevet i EU/EØS-regelverket. Det er i den aktuelle bransjen bare to bedrifter i drift i Norge. Dette er Aarenes Lærfabrikk AS og Granberg Garveri AS. Aarenes er den eneste som formelt sett er i nærheten av en produksjon som gjør at de er omfattet av industriutslippsdirektivet. For å omfattes må produksjonen av ferdig vare være på mer enn 12 tonn per dag. Aarenes har i dag en ramme i tillatelsen på inntil 5 500 tonn råvarer per år (ca 15 tonn per dag), mens Granberg har en ramme på inntil 316 tonn råvarer per år (ca 0,87 tonn per dag). Den reelle produksjonen ved Aarenes har de siste ti årene vært nedadgående og aldri oversteget et forbruk på 1500 tonn råvarer. Forurensningsmyndighetene vil innen 4 år vurdere å oppdatere kravene som er stilt i tillatelser til virksomhetene etter forurensningsloven. BREF-dokumentet legger opp til krav til utslipp av organisk stoff målt som KOF (kjemisk oksygenforbruk). Dette har også vært et krav som er stilt gjennom tillatelser til norske virksomheter. Dagens analysestandard for KOF medfører imidlertid bruk av kvikksølv i analysen. Dette ønsker vi å gå bort fra. Ved å måle organiske utslipp som TOC (totalt organisk karbon), vil man unngå bruk av kvikksølv i analysene. Granberg får ny tillatelse nå, og kravene gjenspeiler krav i BREF-dokumentet. For Aarenes vil det være aktuelt med en ny gjennomgang av vilkårene i tillatelsen. Det kan på nåværende tidspunkt ikke fastslås eventuelle kostnader ved å tilpasse kravene i tillatelsene til vedtatte BAT-konklusjoner. Dette skyldes at ulike tiltak for å tilpasse seg eventuelle innstramminger kan tenkes iverksatt. Tiltak kan for eksempel være å forbedre renseteknikker eller legge om prosesser for å minske eller unngå visse typer forurensing. Det vil bli en vurdering som gjøres i det enkelte tilfelle. I utgangspunktet antas eventuelle kostnader å bli marginale.

Rettsakta skal grupperast i gruppe 3. Ved gjennomføringa av industriutsleppsdirektivet vil forureiningsforskrifta endrast slik at BAT-konklusjonar som er tekne inn i EØS-avtalen skal leggjast til grunn ved fastsetjing av vilkår i utsleppsløyve. BAT-konklusjonane vil også verte publisert på heimesidene til Miljødirektoratet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i spesialutvalget for miljø 12. mars 2013, hvor hvor Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.