Industriutslippsdirektivet (IED): gjennomføringsbestemmelser om start- og stopperioder
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2012/249/EU av 7. mai 2012 som fastsetter regler for opp- og nedkjøringsperioder i europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp
Commission Implementing Decision 2012/249/EU of 7 May 2012 concerning the determination of start-up and shut-down periods for the purposes of Directive 2010/75/EU of the European Parliament and of the Council on industrial emissions
EØS-komitebeslutning ratifisert av Island. Beslutningen trer i kraft 01.08.2016
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.05.2015)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2010/75/EU (industriutslippsdirektivet) erstatter det nåværende direktiv 2008/1/EF om integrert forebyggelse og bekjempelse av forurensning. Industriutslippsdirektivet vil tre i kraft 6. januar 2013. Gjennomføringsbeslutning 2012/249/EU gjelder for forbrenningsanlegg som dekkes av direktiv 2010/75/EU kapittel III (spesialbestemmelser for forbrenningsanlegg). I henhold til industriutslippsdirektivet skal det fastsettes regler for opp- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg. Hensikten med dette er at det ved beregning av gjennomsnittlige utslippsverdier skal ses bort fra utslipp i oppstarts- og nedkjøringsperioder. Rettsakten definerer minimums oppstarts- og nedkjøringsbelastning, og gir regler for å fastsette oppstarts- og nedkjøringsperioder. Det er fastsatt spesifikke regler ved hjelp av terskelverdier for belastning i anlegg som består av to eller flere fyringsenheter, for anlegg som produserer elektrisitet eller leverer energi til mekanisk drift, for forbrenningsanlegg som produserer varme og for forbrenningsanlegg som produserer varme og elektrisitet. For å fastsette laveste startbelastning og laveste nedkjøringsbelastning for stabil produksjon velges minst tre kriterier blant driftsparametre eller spesifikke prosesser.
Merknader
Beslutningen er hjemlet i artikkel 175 TFEU.
Opp- og nedkjøringsperioder er omtalt i avfallsforskriften § 10-13, hvor det fremgår at forurensningsmyndigheten kan fastsette et maksimalt antall planlagte opp- og nedkjøringsperioder per år for et avfallsforbrenningsanlegg for å begrense den negative miljøeffekten dette har. Videre er opp- og nedkjøringsperioder omtalt i vedlegg X til avfallsforskriften kapittel 10, som sier at opp- og nedkjøringsperioder ikke regnes som ordinær drift så lenge det ikke forbrennes avfall. Ved beregning av middelverdier for utslippsmålinger skal dermed ikke opp- og nedkjøringsperioder taes med i beregningsgrunnlaget.
Det foreslås å gjennomføre rettsakten i en bestemmelse i nytt kapittel 31 til avfallsforskriften.
Gjennomføring av rettakten vil ikke medføre økt administrativ belastning av betydning.
De økonomiske konsekvensene av beslutningen anses som små, både for private og for myndighetene, ettersom eksisterende regulering av utslipp fra virksomheter som omfattes av beslutningen inneholder tilsvarende bestemmelser.
Rettsakten skal plasseres i gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har blitt behandlet i spesialtuvalget for miljø 15. november 2012, hvor Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert
Vurdering
Rettsakten anses for å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt 7. mai 2012.
Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.
Sammendrag av innhold
Direktiv 2010/75/EU (industriutslippsdirektivet) erstatter det nåværende direktiv 2008/1/EF om integrert forebyggelse og bekjempelse av forurensning. Industriutslippsdirektivet vil tre i kraft 6. januar 2013. Gjennomføringsbeslutning 2012/249/EU gjelder for forbrenningsanlegg som dekkes av direktiv 2010/75/EU kapittel III (spesialbestemmelser for forbrenningsanlegg). I henhold til industriutslippsdirektivet skal det fastsettes regler for opp- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg. Hensikten med dette er at det ved beregning av gjennomsnittlige utslippsverdier skal ses bort fra utslipp i oppstarts- og nedkjøringsperioder. Rettsakten definerer minimums oppstarts- og nedkjøringsbelastning, og gir regler for å fastsette oppstarts- og nedkjøringsperioder. Det er fastsatt spesifikke regler ved hjelp av terskelverdier for belastning i anlegg som består av to eller flere fyringsenheter, for anlegg som produserer elektrisitet eller leverer energi til mekanisk drift, for forbrenningsanlegg som produserer varme og for forbrenningsanlegg som produserer varme og elektrisitet. For å fastsette laveste startbelastning og laveste nedkjøringsbelastning for stabil produksjon velges minst tre kriterier blant driftsparametre eller spesifikke prosesser.
Merknader
Beslutningen er hjemlet i artikkel 175 TFEU.
Opp- og nedkjøringsperioder er omtalt i avfallsforskriften § 10-13, hvor det fremgår at forurensningsmyndigheten kan fastsette et maksimalt antall planlagte opp- og nedkjøringsperioder per år for et avfallsforbrenningsanlegg for å begrense den negative miljøeffekten dette har. Videre er opp- og nedkjøringsperioder omtalt i vedlegg X til avfallsforskriften kapittel 10, som sier at opp- og nedkjøringsperioder ikke regnes som ordinær drift så lenge det ikke forbrennes avfall. Ved beregning av middelverdier for utslippsmålinger skal dermed ikke opp- og nedkjøringsperioder taes med i beregningsgrunnlaget.
Det foreslås å gjennomføre rettsakten i en bestemmelse i nytt kapittel 31 til avfallsforskriften.
Gjennomføring av rettakten vil ikke medføre økt administrativ belastning av betydning.
De økonomiske konsekvensene av beslutningen anses som små, både for private og for myndighetene, ettersom eksisterende regulering av utslipp fra virksomheter som omfattes av beslutningen inneholder tilsvarende bestemmelser.
Rettsakten skal plasseres i gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har blitt behandlet i spesialtuvalget for miljø 15. november 2012, hvor Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert
Vurdering
Rettsakten anses for å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt 7. mai 2012.
Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.