(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.6.2025)

Overordnet om industriutslippsdirektivet 

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp («Industriutslippsdirektivet» eller forkortet «IED») er EUs verktøy for å regulere utslipp fra industrivirksomheter, og å gi like konkurransevilkår for industrien. IED ble vedtatt i 2010, og erstattet syv tidligere direktiver innen industriområdet.  

Industriutslippsdirektivet stiller krav om at virksomheter omfattet av direktivet (IED-virksomheter), skal ha tillatelser med utslippsgrenser og skal kunne dokumentere forurensingen fra virksomheten. Videre stiller direktivet krav til myndighetene om å utføre tilsyn ved virksomhetene. Direktivet har også særskiltekrav rettet mot forbrenningsanlegg, avfallsforbrenningsanlegg og anlegg som bruker organiske løsemidler.

IED har som prinsipp at IED-virksomheter skal ha tillatelser som tar utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknikk ("Best Available Techniques – BAT»). Det vil si at det ved reguleringen av industrien, skal tas utgangspunkt i teknikkene som er mest effektiv miljømessig, og mest økonomisk og teknisk hensiktsmessig for å forebygge og kontrollere utslipp. Hva som ansees som best tilgjengelig teknikk for en spesifikk sektor/bransje fastsettes i en BAT-konklusjon. Denne gir blant annet beskrivelser av teknikkene, utslippsnivåer som er forbundet med den beste tilgjengelige teknikk og diverse tiltak nødvendig for å begrense forurensningsskade. Det finnes eksempelvis BAT-konklusjoner for avfallsbehandling, behandling av avløpsvann og avgasser i kjemisk industri, og smed- og støperiindustrien. BAT-konklusjonene vedtas gjennom egne underliggende rettsakter (Commission Implementing Decision) og medlemslandene har, som hovedregel, fire år på å gjennomføre nye eller reviderte BAT-konklusjoner.

Under IED utarbeider Europakommisjonen bransjevise referansedokumenter («BAT Reference Document" - BREF). BREFen inneholder BAT-konklusjoner og bindende utslippsgrenser ("BAT Associated Emission Level" – BAT-AEL). BAT-AEL er utslippsgrenser som de ulike industrisektorene skal kunne overholde ved bruk av beste tilgjengelig teknikk under normale driftsforhold.

BREF-dokumentene, inkl. BAT-konklusjoner, blir utarbeidet av tekniske arbeidsgrupper med deltagelse fra EU-landene, industrien og miljøvernorganisasjoner og ledet av EU-BRITE ("The European Bureau for Research on Industrial Transformation and Emissions" - tidligere IPPC- byrået) under Europakommisjonen. Miljødirektoratet deltar i arbeidet med noen av BREF-ene.  

Gjennomføring i norsk rett av gjeldende direktiv

IED er gjennomført i norsk rett gjennom forurensningsloven,forurensningsforskriften og avfallsforskriften. For bransjene omfattet av direktivet, skal forurensningsmyndigheten stille krav i tillatelsen til forurensning etter forurensningsloven § 11. I tillatelsen stilles det krav i tråd med BAT-konklusjonen og BAT-AEL, som beskrevet i BREF-dokumentene.

I tilfeller der Europakommisjonen vedtar nytt BREF-dokument med ny BAT-konklusjon etter at en forurensningstillatelse er gitt til en IED-virksomhet, må forurensningsmyndigheten endre tillatelsen slik at kravene i BAT-konklusjonene tas inn i tillatelsen. Tillatelsen må oppdateres innen fire år etter BAT-konklusjonene er vedtatt av Europakommisjonen, se forurensningsforskriften § 36-19 jf. forurensningsloven § 18. Kravene i IED kan også fastsettes i forskrift.

Bakgrunn for revisjonen

Europakommisjonen evaluerte industriutslippsdirektivet i 2020 og konkluderte med at direktivet fungerer godt med hensyn til reduksjon av utslipp og like konkurranseforhold. Direktivet kunne imidlertid bli utarbeidet på en bedre måte for å fremme innovasjon, sikre lik praksis i medlemsstater, redusere ressursbruk og utslipp av klimagasser, øke datatilgjengelighet og forbedre implementeringen av BAT i tillatelser. Funnene er nærmere beskrevet her. EUs grønne giv og målene om nullforurensning, et giftfritt miljø og mer sirkulær økonomi har også utløst behov for revisjon av IED.

Våren 2021 ble det gjennomført en åpen høring om mulige endringer i IED og en høring rettet mot medlemsland og industriorganisasjoner. Den 5. april 2022 la Europakommisjonen frem sitt forslag til revidert IED. Forhandlingene om revidert IED mellom Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen startet i juli 2023 og de kom til enighet i november samme år.

De viktigste endringene i revidert direktiv

Det reviderte industriutslippsdirektivet skal bidra til at det gjøres investeringer som er nødvendige for Europas endring mot en konkurransedyktig og klimanøytral økonomi, uten skadelig forurensning innen 2050. Endringene i direktivet skal dermed bidra til

• en bedre og lik implementering av IED på tvers av medlemsstatene
• økte investeringer i nye, renere teknologier med tanke på redusert energibruk, ressurseffektivitet og gjenbruk av vann
• mer bærekraftig drift i sektorene som et steg for å sikre en renere og mer sirkulær økonomi
• å støtte dekarbonisering
• mer transparente prosesser og bedret offentlig tilgang til miljøinformasjon, gjennom blant annet krav om publisering av sammendrag av tillatelser på nettet og flere muligheter for offentlig deltakelse ved vurdering av søknader og tillatelser.

Virkeområdet i direktivet er utvidet til å omfatte flere av de mest forurensende næringene i EU og inkluderer nå følgende nye bransjer:

• Mineralutvinningsvirksomhet av bauxitt, krom, kobolt, kobber, gull, jern, bly, litium, mangan, nikkel, palladium, platina, tinn, wolfram og sink (aktivitet 3.6 i vedlegg I). Nevnte metaller utvinnes som mineraler og videreforedles til metallene som er oppgitt.
• Batterifabrikker som produserer over 15 000 tonn battericeller (bestående av katode, anode, elektrolytt, separator og kapsel) per år (aktivitet 2.7 i vedlegg I).

I tillegg endres virkeområdet til direktivet:

• Flere store driftsenheter med fjørfe- og svinehold blir omfattet av direktivet. Hvilke anlegg som er omfattet, er gitt i nytt vedlegg Ia. Videre er det egne bestemmelser for driftsenhetene i kapittel VIa (artikkel 70a-70i "Special provisions for rearing poultry and pigs"). Reglene for landbruksvirksomhetene er noe forenklet sammenlignet med reglene for øvrige IED-virksomheter.  Europakommisjonen skal også innen september 2026 vedta en gjennomføringsrettsakt (implementing act) med nærmere bestemmelser/vilkår for bransjen ("Uniform conditions for operating rules"), jf. artikkel 70i.
• Det vil bli utarbeidet BAT-konklusjoner for deponier (aktivitet 5.4 i vedlegg I). Den tidligere koblingen til IED i deponiregelverket er nå fjernet (artikkel 2 i direktiv 2024/1785).
• Hydrogenproduksjon ved elektrolyse med produksjonskapasitet over 50 tonn per dag er inkludert som egen aktivitet (aktivitet 6.6 i vedlegg I). Produksjon av hydrogen har tidligere vært omfattet av IED under produksjon av uorganiske kjemikalier (aktivitet 4.2 bokstav a i vedlegg I). Aktiviteten presisere nå at hydrogenproduksjon ved elektrolyse er en egen aktivitet under IED.

Ut over utvidelsen av virkeområdet, er de viktigste endringene i revidert direktiv som følger:

• Det stilles krav til at energieffektivitet og ressursutnyttelse skal vurderes ved behandling av søknad om tillatelser (artikkel 11).
• Det stilles krav til at virksomhetene skal etablere miljøstyringssystemer (EMS) (artikkel 11, 14 og 14a) som viser hvordan de kontinuerlig jobber med forbedring på miljøområdet.
• Virksomhetenes miljøstyringssystem (EMS) skal inkludere krav til reduksjon av bruk av farlige kjemikalier (artikkel 14a).
• Lukt er inkludert i definisjonen av forurensing (artikkel 3) og som en forurensningskilde som skal beskrives i en søknad om tillatelse (artikkel 12).
• EUs kjemikaliebyrå (ECHA) skal delta i utarbeidelsen av BAT-konklusjoner for å sikre god regulering av kjemikalier (avsnitt 20 i fortalen).
• Nye kriterier for fastsettelse av utslippsgrenseverdier for indirekte utslipp av forurensning til vann (artikkel 15 nr. 1), som vil medføre strengere krav til dokumentasjon av indirekte utslipp.
• Innen 2030 må virksomhetene lage planer for hvordan de skal bidra til overgangen til en bærekraftig, ren, sirkulær og klimanøytral økonomi innen 2050 (artikkel 27d og 27e).
• Det gis rom for fleksible tillatelser til industri som ønsker å teste ut ny og innovativ teknologi (artikkel 27b og 27d). Det skal også etableres et senter for innovasjon i industrien "Innovation Centre for Industrial Transformation and Emissions" (INCITE) som skal samle informasjon om og analysere innovativ teknologi som skal vurderes i utarbeidelse av BAT-konklusjonene (artikkel 27a).
• Nye bestemmelser om sanksjoner for brudd på nasjonale regler som gjennomfører direktivet (artikkel 79), og om erstatning for individer som har lidd en helseskade som følge av et brudd på nasjonale regler som gjennomfører direktivet (artikkel 79a).
• Det innføres bindende miljøprestasjonsnivåer for energi og ressursbruk (Best available technique environmental performance limit value) for enkelte bransjer når nye BAT- konklusjoner skal utarbeides.
• Det åpnes opp for at forurensningsmyndigheten kan fastsette mindre strenge grenser enn BAT-AEL ved kriser grunnet ekstraordinære omstendigheter som fører til mangel på energi og ressurser (artikkel 15 nr. 4).
• Der bindende utslippsgrenser (BAT-AEL) er angitt som et intervall, skal det tas utgangspunkt i strengest mulig nivå i intervallet når utslippsgrensen settes. Når en grenseverdi eksempelvis er oppgitt som 10-20 mg/l, skal 10 mg/l i utgangspunktet settes som grenseverdi. Grenseverdiene skal fastsettes på bakgrunn av en redegjørelse fra virksomheten med beskrivelse av mulighetene til å oppnå strengest nivå i BAT-AEL oppgitt som intervall. Redegjørelsen skal inkludere en kost-nytte-vurdering og en beskrivelse av om de driver i tråd med "beste tilgjengelige teknikk". Det vil si at en grenseverdi kan settes lempeligere enn strengeste nivå, men innenfor intervallet, hvis redegjørelsen tilsier det (artikkel 15 nr.3).

Gjennomføring av revidert IED / virkningstidspunkt for nye krav

Medlemslandene må innen 1. juli 2026 gjøre nødvendige endringer i nasjonalt regelverk for å gjennomføre revidert IED, jf. artikkel 4 nr. 1 direktiv 2024/1785.

Som beskrevet innledningsvis, har medlemslandene som hovedregel fire år på å gjennomføre nye eller reviderte BAT-konklusjoner etter de er vedtatt. Kravene i revidert IED vil derfor som hovedregel først være gjeldende overfor virksomhetene innen fire år etter at nye eller reviderte BREF-dokumenter (inkl. BAT-konklusjoner) utarbeides og publiseres. Utarbeidelse av BAT-konklusjoner for de nye bransjene (mineralutvinning, batterier og deponier) igangsettes i 2024 og 2025, og deretter vil arbeidet med revidering av BAT-konklusjoner for tidligere omfattet bransjer settes i gang. I artikkel 3 gis det likevel noen særskilte overgangsbestemmelser for enkelte krav. For eksempel fremgår det at nye krav som gjelder ressursutnyttelse (artikkel 14 og 15) skal gjelde fire år etter BAT-konklusjoner vedtas, men for nye anlegg som får tillatelse etter 1. juli 2026, skal disse kravene gjelde allerede fra BAT-konklusjonen vedtas.

Krav som er rettet mot myndighetene, som for eksempel digital tilgjengeliggjøring av tillatelser (artikkel 5) og regler rundt varsling og involvering av naboland ved grensekryssende forurensing (artikkel 7 og 8), gjelder umiddelbart ved gjennomføringsfristen 1. juli 2026.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Gjeldende IED er gjennomført i norsk rett i forurensningsloven, forurensningsforskriften og avfallsforskriften. Det er foreløpig vurdert at gjennomføring av revidert IED vil kreve endringer av begge disse forskriftene. KLD vurderer at revidert IED ikke krever lovendring.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Revidert IED skal oppnå større utslippsreduksjon gjennom BAT, sørge for bedre gjennomføring av regelverket i medlemslandene og bedre involvering av allmennheten. Endringene er i tråd med hvordan Norge regulerer utslipp fra industrien i dag, for eksempel med bruk av strengest mulig utslippsgrenser. I Norge praktiseres det allerede bruk av strengeste verdi i et BAT-intervall, som det nå blir krav om i revidert IED artikkel 15. Denne endringen vil dermed ikke medføre betydelige økonomiske eller administrative kostnader for industrivirksomhetene.

Etableringen av innovasjonssenteret (INCITE), krav til omstillingsplaner og mulighet til å teste ut ny teknologi, vil bidra til innovasjon. Krav til miljøstyringssystem vil bidra til sektorspesifikk sirkulær økonomi, ressurseffektivitet og lavere helseskadelige utslipp. Bindende krav til energieffektivitet vil bidra til dekarbonisering og mindre utslipp av klimagasser.

Revidert IED er et overordnet rammeverk, som vil bli supplert med BREF-dokumenter med bindende utslippsgrenseverdier og BAT-konklusjoner. Det følger derfor ikke større økonomiske og administrative konsekvenser av det reviderte industriutslippsdirektivet i seg selv. Øvrige konsekvenser vil imidlertid følge av gjennomføringsrettsakter når de blir vedtatt av Europakommisjonen.

Direktivet forplikter medlemslandene til å oppfylle BAT-AEL i vedtatte BAT-konklusjoner. Ettersom BAT-konklusjoner i henhold til det reviderte direktivet ikke er utarbeidet enda, er det usikkerhet knyttet til hva de konkrete konsekvensene for IED-virksomhetene vil innebære. Ytterligere konsekvenser av de fremtidige BAT-konklusjonene med bindende utslippsgrenser (BAT-AEL) vil bli belyst via Miljødirektoratets nettsider så snart de er utarbeidet og vedtatt. 

Miljødirektoratet vurderer det generelt som positivt at utslipp fra industri blir likt regulert i hele EØS, både for å sikre miljøtilstanden og for å sikre like rammebetingelser for IED-virksomheter.

Myndighetenes arbeid med gjennomgang og utarbeidelse av tillatelser til industri mv. vil kreve administrative ressurser. Statsforvalteren er myndighet for ca. 500 av de totalt ca. 700 norske virksomhetene omfattet av IED, og har dermed med ansvar for hovedandelen av dette arbeidet. Antallet virksomheter omfattet av IED, som Statsforvalteren er myndighet for, vil sannsynlig øke noe med utvidelse av virkeområdet for husdyrhold. Det vil også bli økt arbeid for Statsforvalteren i forbindelse med utarbeidelse av BAT-konklusjoner for deponier som igangsettes i 2025.  

Deltagelse i Europakommisjonens arbeid med å lage kommende BAT-konklusjoner vil også kreve ressurser hos Miljødirektoratet.

Revidert IEDs virkeområde for husdyrhold

Det er i overkant av 70 foretak i landbruket som vil bli omfattet av revidert IED. Dette er en økning i antall omfattede produksjonsenheter, sammenlignet med gjeldende IED (rundt 30 produksjonsenheter). Det er for driftsenheter som produserer kalkun utslaget er størst, her vil antall berørte foretak stige fra null til 26 av totalt drøyt 40 foretak som driver kalkunproduksjon i større skala på landsbasis.

Utvidelsen av virkeområdet for IED innen husdyrhold vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for bransjen knyttet til oppfyllelse av krav i tillatelsene og/eller forskrift. Disse kravene vil bli konkretiserte i kommende "Uniform conditions for operating rules", og det er usikkerhet knyttet til hvilke konkrete konsekvenser disse kravene vil få.

Det er også usikkert hvordan de nye tillatelsesprosessene for husdyrholdene blir, men antall berørte foretak vil bety en større arbeidsbyrde for miljømyndigheten (statsforvalteren). Det åpnes for regulering av husdyrhold via forskrift, som vil gi mindre arbeidsbyrde sammenlignet med å gi individuelle tillatelser som kreves for industrivirksomhetene omfattet av IED.

Revidert IED omfatter gruvevirksomhet, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og deponier

Det er antatt at ca. 120 norske deponier vil bli omfattet av IED som følge av revisjonen. Disse må få nye tillatelser som vil medføre et administrativt arbeid for forurensningsmyndigheten. Et felleseuropeisk regelverk for regulering av deponier i EØS er positivt og vil trolig føre til økt miljønytte og likere konkurranseforhold for virksomheter som driver deponier eller leverer avfall fra sin produksjon til deponier i EØS. Det er foreløpig uklart om dette vil føre til en vesentlig strengere regulering av forurensing fra norske deponier, da de konkrete kravene vil komme i BAT-konklusjonene som ikke er utarbeidet enda. Eventuelle strengere krav vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for virksomheter som driver deponiene.

Det er kun noen få planlagte norske batterifabrikker og gruver som vil være omfattet av revidert direktiv. Det er også for disse bransjene uklart hvilke økonomiske eller administrative konsekvenser fremtidige BREF-dokumenter vil få. KLD ser positivt på at disse bransjene får like krav under IED, da det vil sikre like konkurransevilkår og gi økt miljønytte.

Det er foreløpig få planlagte norske virksomheter for hydrogenproduksjon ved elektrolyse som faller inn under virkeområdet i IED. Denne typen virksomhet har lite forurensing utover støy og kjølevannsutslipp. Siden dette er en bransje i vekst, mener KLD at det er positivt at bransjen får like konkurransevilkår i EØS allerede fra oppstart.

Sakkyndige instansers merknader

Miljødirektoratet har deltatt i Europakommisjonens spørreundersøkelse rettet mot medlemsland og industriorganisasjoner. I tillegg deltok Miljødirektoratet på workshop i desember 2020 og juli 2021, der planer for revisjon av direktivet ble presentert.

Forslaget til revidert IED ble lagt ut for nasjonal høring på Miljødirektoratets nettsider med frist 1. oktober 2022. I høringsinnspillene utrykte blant annet Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund og Norges bondelag bekymring for å inkludere flere produksjonsenheter for husdyrhold under direktivet, og det ble påpekt at matproduksjon er utenfor EØS-avtalen. I tillegg ble det uttrykt et ønske om fleksibilitet knyttet til forslaget om at det skal tas utgangspunkt i strengeste verdi hvor grenseverdier er oppgitt som intervall.

Generelt uttrykte industrien at de ikke forventet store endringer som følge av det reviderte direktivet, og at det er positivt at IED er koblet til EUs mål for klima og sirkulær økonomi. Norsk bergindustri mente imidlertid at bransjen er godt nok regulert gjennom planregelverket og mineralavfallsdirektivet og at det ikke behov for å inkludere bransjen i IED.

IED ble presentert for Spesialutvalget for miljø (SU miljø) 27. januar 2025 og drøftet i SU miljø 7. mai 2025. UD, LMD og KLD har drøftet IED fortløpende.

Vurdering

Klima- og miljødepartementet vurderer at revidert industriutslippsdirektiv er EØS-relevant og akseptabelt. Det kan være behov for enkelte tekniske tilpasninger. Landbruks- og matdepartementet viser til at de deler av direktivet som retter seg mot utslipp fra produksjon av primærvarer (fjørfe og svin) i utgangspunktet faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde med henvisning til landbruksunntaket i EØS-avtalen artikkel 8 (3), men aksepterer at forordningen innlemmes i sin helhet. Det vil imidlertid bli sett nærmere på hvordan forholdet til landbruksunntaket skal signaliseres ovenfor EU i forbindelse med innlemmelsesprosessen. Videre mener KLD at det ved innlemmelse i EØS-avtalen må tas et såkalt ”art. 103-forbehold” etter EØS-avtalens artikkel 103, fordi revidert IED vil få budsjettmessige konsekvenser som krever Stortingets samtykke. De budsjettmessige konsekvensene knytter seg til økt ressursbruk i forvaltningen. Dette er nærmere beskrevet under administrative og økonomiske konsekvenser.

Revidert industriutslippsdirektiv vil kreve endringer av tillatelsene til eksisterende og nye IED-virksomheter, og utarbeidelse av tillatelser for nye IED-virksomheter uten tidligere tillatelse.

KLD vurderer at det ikke er behov for lovendringer. Det reviderte direktivet vil blant annet kreve endringer i forurensningsforskriften og avfallsforskriften samt medføre noen reelle endringer i krav til virksomhetene.

Kravene i IED vurderes i utgangspunktet som positive da de vil bidra til bedre beskyttelse av det ytre miljø. De positive effektene innebærer blant annet.

• reduksjon i klimagassutslipp (i tonn CO2-ekvivalenter),
• forbedret luftkvalitet ved redusert utslipp av NOx/SOx, NMVOC, støv, ammoniakk, kvikksølv og andre forurensende stoffer,
• forbedret jordkvalitet som følge av reduserte utslipp av arsen, kadmium, klor, krom, kobber, halogenerte stoffer, bly, kvikksølv, nikkel, polyklorerte bifenyler, total fosfor og sink),
• mindre avfallsgenerering og mer resirkulering (sirkulær økonomi), og
• mer effektiv ressursbruk, deriblant mindre forbrukt energi, mindre vannforbruk og mer gjenbruk av vann.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 15

Status

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/1785 av 24. april 2024 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp, og rådsdirektiv 1999/31/EF om deponering av avfall (Direktiv 2024/1785) ble vedtatt 12. april 2024 og trådde i kraft i EU 4. august 2024. Mer info om direktivet finnes på EUs hjemmesider. Fristen for medlemslandene til å gjennomføre direktivet er 1. juli 2026.