BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.9.2023)

Industriutslippsdirektivet (IED) (direktiv 2010/75/EU) regulerer utslipp fra industri gjennom beskrivelse av beste tilgjengelige teknikk (BAT) og bindende utslippsgrenser (BAT-AEL). Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom forurensningsforskriften og avfallsforskriften. 

Revidert direktiv skal bidra til investeringer som er nødvendige for Europas endring mot en konkurransedyktig og klimanøytral økonomi, uten skadelig forurensning innen 2050. Det tas sikte på å stimulere til innovasjon og bidra til å gi like konkurransevilkår i EU-markedet. Direktivforslaget utvidet virkeområdet til å omfatte flere av de mest forurensende virksomhetene i EU.

EU-kommisjonen gjennomførte en evaluering av industriutslippsdirektivet i 2020. Evalueringen konkluderte med at direktivet fungerer godt med hensyn til reduksjon av utslipp og konkurransevridning, kost-nytte, samt til å fremme beste tilgjengelige teknikk, tillatelser og BREF prosessen. Videre konkluderte evalueringen med at IED ikke fungerer så godt med tanke på å fremme nye teknikker, sikre lik praksis i medlemsstater, utslipp av klimagasser, reduksjon av ressursbruk, datatilgjengelighet, implementering av BAT i tillatelser, tilgang til informasjon og offentlig deltagelse. 

I tillegg til behovene som ble identifisert gjennom evalueringen av IED, er det behov for å revidere IED for at industrien skal drive i tråd med EUs grønne giv (Green Deal) og målene om nullforurensning, et giftfritt miljø og mer sirkulær økonomi. I etterkant av evalueringen ble det våren 2021 gjennomført en åpen høring om mulige endringer i IED og en høring rettet mot medlemsland og industriorganisasjoner. Den 5. april 2022 la EU-kommisjonen frem sitt forslag til revidert IED. De foreslåtte endringer i direktivet skal bidra til:

- Bedre og lik implementering av IED på tvers av medlemsstatene
- Økte investeringene i nye, renere teknologier med tanke på redusert energibruk, ressurseffektivitet og gjenbruk av vann
- Mer bærekraftige drift i sektorene som et steg for å sikre en renere og mer sirkulær økonomi
- Støtte dekarborisering
- Mer transparente prosesser og bedret offentlig tilgang til miljøinformasjon, gjennom blant annet krav om publisering av sammendrag av tillatelser på nettet og flere muligheter for offentlig deltakelse ved vurdering av søknader og tillatelse

Direktivets virkeområde utvides til å omfatte mineralutvinningsvirksomhet og batterifabrikker. I tillegg utvides virkeområdet fra store driftsenheter med fjørfe- og svinehold, til også å storfehold eller kombinasjon av disse dyreslagene, og grensen for hvem som er omfattet senkes fra hva tilfelle er i dag innen fjørfe- og svinehold. Blant endringene som foreslås i revidert direktiv er:

- Det gis rom for fleksible tillatelser for industri som ønsker å teste ut ny og innovativ teknologi. Det skal etableres et senter for innovasjon i industrien "Innovation Centre for Industrial Transformation and Emissions" (Incite)
- Nye BAT-konklusjoner vil kunne inkludere bindende krav til ressursutnyttelse
- Industriens miljøledelsessystemer skal inkludere krav til reduksjon av bruk av farlige kjemikalier. Synergier mellom redusert forurensning og avkarbonisering skal systematiseres i beslutningsprosesser om BAT-konklusjoner. Energieffektivitet blir en integrert del av tillatelsene
- Det er foreslått endringer som konkretiserer hvordan utslipp til vann via eksternt renseanlegg (indirekte utslipp) skal vurderes ved fastsettelse av utslippsgrenser
- Innen 2030 må virksomhetene lage planer for hvordan de skal bidra til overgangen til en bærekraftig, ren, sirkulær og klimanøytral økonomi innen 2050

Rådets posisjon til kommisjonens forslag

Rådet ble 16. mars enige om medlemslandenes posisjon til kommisjonens forslag til revidert industriutslippsdirektiv. I hovedtrekk er de viktigste endringene:

- Tersklene for storfe og svin er hevet fra 150 til 300 og for fjørfe fra 150 til 280 og 350 for blandede landbruk
- Introduksjon av nedre grense på 500 tonn mineral- og malmproduksjon per dag for enkelte mineraler.
- Ekskludering av gipsproduksjon fra industriutslippsdirektivet.
- Introduksjon av en nedre grense på 60 tonn per dag for produksjonsvolum av hydrogen ved elektrolyse av vann for virksomheter som skal være omfattet av IED.
- Fleksibilitet for medlemslandene ved implementering av bestemmelsene for straff og kompensasjon for helseskade knyttet til forurensing.
- Introduksjon av mulighet for unntak fra BAT-AEL, under strenge betingelser, i krisesituasjoner som fører til mangel på energi, ressurser eller utstyr.
- Introduksjon av tidsbegrenset unntak for forbrenningsanlegg som er en del av et isolert sted og ikke knyttet til energinettet på fastlandet.
- Formålet med innovasjonssenteret (INCITE) er presisert.

Parlamentets posisjon til kommisjonens forslag

Miljøkomitéen i Europaparlamentet behandlet rapportørens rapportutkast 30. november 2022. Parlamentets posisjon til revidert IED ble vedtatt 11. juli. I hovedtrekk er de viktigste endringene:

- Parlamentet har foreslått å ta offshore og onshore oljeutvinning inn som IED aktivitet. Denne bransjen var hverken med i kommisjonens forslag eller i rådets innstilling. Eventuell EØS-relevans ved å ta denne bransjen inn i IED må avklares nærmere. 
- Parlamentet forslår at færre enheter for hudyrhold skal være omfattet av IED i forhold til kommisjonens forslag. Parlamentet ønsker ikke å inkludere husdyrhold for kveg i direktivet.
- Parlamentet ønsker økt åpenhet og offentlig deltagelse knyttet til tillatelser og tilsyn.
- Parlamentet støttet kommisjonens forslag om å inkludere gruveindustri og batteriproduksjon i direktivet.

Trilogforhandlingene mellom Rådet, Europaparlamentet og kommisjonen startet i juli 2023 med mål om å bli enige om revisjonen av direktivet. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjeldende IED er gjennomført i forurensningsforskriften og avfallsforskriften. Revidert IED vil trolig kreve endring av disse forskriftene. Det er foreløpig vurdert at revidert IED ikke vil kreve endring av forurensingsloven. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om revidert IED er i utgangspunktet vurdert til å ikke ha større økonomiske og administrative konsekvenser, men det er vanskelig å anslå konsekvensen for virksomhetene som omfattes av direktivforslaget. Dette skyldes at de bindene utslippsgrensene (BAT-AEL) ikke er utarbeidet enda. Kommisjonen anslår en kostnad for «permit» på 2400 Euro per år per berørte foretak innen jordbrukssektoren. Landbruks- og matdepartementet har beregnet det til å være ca. 2000 foretak i jordbruket etter de foreslåtte grensene. Pga. norsk kostnadsnivå må det antas at kostnadene i Norge vil ligge høyere enn kommisjonens anslag.

Sakkyndige instansers merknader

Miljødirektoratet har deltatt i spørreundersøkelse rettet mot medlemsland og industriorganisasjoner. I tillegg deltok Miljødirektoratet på workshop i desember 2020 og juli 2021, der planer for revisjon har blitt presentert. Forslaget er lagt ut for nasjonal høring på Miljødirektoratets nettsider med frist 1. oktober 2022. Det er mottatt flere høringsinnspill. 

Vurdering
Kommisjonens forslag til endringer i industriutslippsdirektivet vurderes i utgangspunktet som positive. Forslaget vil imidlertid kreve endringer i forurensingsforskriften og avfallsforskriften, men foreløpig er det vurdert at direktivet ikke vil kreve endring av forurensingsloven. Revidert industriutslippsdirektiv vil kreve endringer av tillatelsene til virksomhetene som er omfattet av dagens IED-direktiv og for virksomheter vil bli omfattet av det utvidede virkeområde av det foreslåtte reviderte direktivet.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 15

Status
Kommisjonens forslag til revidert direktiv ble offentliggjort den 5. april 2022 og er nå til behandling i rådet og parlamentet fram mot 2024.