Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/1785 av 24. april 2024 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) og rådsdirektiv 1999/31/EF om deponering av avfall
Industriutslippsdirektivet (revisjon 2024)
Kommisjonens pressemelding (sak 3) 15.10.2024 om lansering av INCITE-plattform
Tidligere
- Foreløpig holdning vedtatt av Europaparlamentet 11.7.2023 med pressemelding
- Kompromiss fremforhandlet av representanter fra Europaparlamentet og Rådet 29.11.2023
- Europaparlamentets plenumsbehandling 12.3.2024 med pressemelding
- Rådsbehandling 12.4.2024 (enighet med Europaparlamentet; endelig vedtak) med pressemelding
- Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 15.7.2024
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.12.2024)
Sammendrag av innhold
Industriutslippsdirektivet (IED) (direktiv 2010/75/EU) regulerer utslipp fra industri gjennom beskrivelse av beste tilgjengelige teknikk (BAT) og bindende utslippsgrenser (BAT-AEL). Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom forurensningsforskriften og avfallsforskriften.
Revidert direktiv skal bidra til investeringer som er nødvendige for Europas endring mot en konkurransedyktig og klimanøytral økonomi, uten skadelig forurensning innen 2050. Det tas sikte på å stimulere til innovasjon og bidra til å gi like konkurransevilkår i EU-markedet. Virkeområdet i direktivet er utvidet til å omfatte flere av de mest forurensende virksomhetene i EU.
EU-kommisjonen gjennomførte en evaluering av industriutslippsdirektivet i 2020. Evalueringen konkluderte med at direktivet fungerer godt med hensyn til reduksjon av utslipp og konkurransevridning, kost-nytte, samt til å fremme beste tilgjengelige teknikk, tillatelser og BREF prosessen. Videre konkluderte evalueringen med at IED ikke fungerer så godt med tanke på å fremme nye teknikker, sikre lik praksis i medlemsstater, utslipp av klimagasser, reduksjon av ressursbruk, datatilgjengelighet, implementering av BAT i tillatelser, tilgang til informasjon og offentlig deltagelse. Funnene er nærmere beskrevet på denne lenken. EUs grønne giv (Green Deal) og målene om nullforurensning, et giftfritt miljø og mer sirkulær økonomi har også utløst behov for revisjon av IED. I etterkant av evalueringen ble det våren 2021 gjennomført en åpen høring om mulige endringer i IED og en høring rettet mot medlemsland og industriorganisasjoner. Den 5. april 2022 la EU-kommisjonen frem sitt forslag til revidert IED. Trilogforhandlingene mellom Rådet, Europaparlamentet og kommisjonen startet i juli 2023 og de kom til enighet i desember samme år.
Direktivet ble endelig vedtatt 12. april 2024. Det er forventet publisering av endelig revidert direktiv i "official journal" i juni 2024. Direktivet trer i kraft 20 dager etter publisering i "official journal" og medlemslandene har da 22 måneder på å implementere direktivet.
Endringene i direktivet skal bidra til:
- Bedre og lik implementering av IED på tvers av medlemsstatene
- Økte investeringene i nye, renere teknologier med tanke på redusert energibruk, ressurseffektivitet og gjenbruk av vann
- Mer bærekraftige drift i sektorene som et steg for å sikre en renere og mer sirkulær økonomi
- Støtte dekarborisering
- Mer transparente prosesser og bedret offentlig tilgang til miljøinformasjon, gjennom blant annet krav om publisering av sammendrag av tillatelser på nettet og flere muligheter for offentlig deltakelse ved vurdering av søknader og tillatelse
Direktivets virkeområde utvides til å omfatte mineralutvinningsvirksomhet og batterifabrikker. I tillegg utvides virkeområdet for store driftsenheter med fjørfe- og svinehold ved at grensen for hvem som er omfattet senkes fra hva tilfelle er i dag. Det vil også stilles krav til deponier, som i dag er omfattet av et eget EU-direktiv (1999/31). Blant endringene i revidert direktiv er:
- Det gis rom for fleksible tillatelser for industri som ønsker å teste ut ny og innovativ teknologi. Det skal etableres et senter for innovasjon i industrien "Innovation Centre for Industrial Transformation and Emissions" (Incite).
- Nye BAT-konklusjoner vil kunne inkludere bindende krav til ressursutnyttelse.
- Industriens miljøledelsessystemer skal inkludere krav til reduksjon av bruk av farlige kjemikalier. Synergier mellom redusert forurensning og avkarbonisering skal systematiseres i beslutningsprosesser om BAT-konklusjoner. Energieffektivitet blir en integrert del av tillatelsene.
- Konkretisering hvordan utslipp til vann via eksternt renseanlegg (indirekte utslipp) skal vurderes ved fastsettelse av utslippsgrenser.
- Innen 2030 må virksomhetene lage planer for hvordan de skal bidra til overgangen til en bærekraftig, ren, sirkulær og klimanøytral økonomi innen 2050.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjeldende IED er rett gjennomført i norsk i forurensningsforskriften og avfallsforskriften. Det er foreløpig vurdert at gjennomføring av revidert IED vil kreve endringer av disse forskriftene og forurensningsloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Revidert IED er i utgangspunktet vurdert til å ikke ha større økonomiske og administrative konsekvenser, men det er vanskelig å anslå konsekvensen for virksomhetene som omfattes av revidert direktiv. Dette skyldes at de BAT-konklusjonene med bindende utslippsgrensene (BAT-AEL) ikke er utarbeidet enda.
Husdyrhold
Landbruks- og matdepartementet har gitt et foreløpig anslag på at opptil 1000 foretak i landbruket er omfattet av IED etter de nye vedtatte omfangskriteriene. Dette er en betydelig økning i antall produksjonsenheter som vil trenge tillatelse, sammenlignet med dagens omfang.
Det er usikkert hvordan de nye tillatelsesprosessene for husdyrholdene blir, men det vil tilsi en betydelig økning i arbeidsbyrde for miljømyndigheten (statsforvalteren). Nye omfangskriterier for husdyrhold vil også medføre økonomiske og administrative konsekvenser for bransjen knyttet til oppfyllelse av krav i tillatelsene.
Gruvevirksomhet, batterifabrikker og deponier
Det er antatt at ca. 120 norske deponier vil være omfattet av IED som en følge av revisjonen. Det vil være noe arbeid for forurensningsmyndigheten knyttet til justering av tillatelsene og vilkår.
Det vil også medføre økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til oppfyllelse av krav i tillatelsene for virksomhetene som er ansvarlig for deponiene.
Det kun noen få planlagte norske batterifabrikker og gruver som vil være omfattet av revidert direktiv, og dermed vil ikke inkludering av disse bransjene medføre noen økonomisk eller administrative konsekvenser av betydning.
Sakkyndige instansers merknader
Miljødirektoratet har deltatt i spørreundersøkelse rettet mot medlemsland og industriorganisasjoner. I tillegg deltok Miljødirektoratet på workshop i desember 2020 og juli 2021, der planer for revisjon har blitt presentert.
Forslaget ble lagt ut for nasjonal høring på Miljødirektoratets nettsider med frist 1. oktober 2022. Det er mottatt flere høringsinnspill. I høringsinnspillene kom det fram en bekymring for å inkludere flere husdyrhold under direktivet, og det ble påpekt at matproduksjon er utenfor EØS-avtalen. Det ønskes fleksibilitet knyttet til grenseverdier oppgitt som intervall. Industrien forventet ikke store endringer i norsk forvaltningspraksis, og videre kom det kommentarer om at det er positivt at IED er koblet til EUs mål for klima og sirkulær økonomi. Norsk bergindustri mente at bransjen er godt nok regulert gjennom planregelverket og mineralavfallsdirektivet og at det ikke behov for å inkludere bransjen i IED.
Vurdering
Revidert industriutslippsdirektiv vil kreve endringer av tillatelsene til virksomhetene som allerede er omfattet av IED og for virksomheter som vil bli omfattet av det utvidede virkeområde til direktivet (batterifabrikker, mineraluttak og deponier).
Revidert direktiv vil også kreve endringer i forurensingsforskriften, avfallsforskriften og det er foreløpig vurdert behov for endring i forurensingsloven.
Endringer i industriutslippsdirektivet vurderes i utgangspunktet som positive da det vil bidra til strengere regulering og bedre beskyttelse av ytre miljø, blant annet:
- Reduksjon i klimagassutslipp (i tonn CO2 ekvivalenter).
- Forbedret luftkvalitet ved redusert utslipp av NOx/SOx, NMVOC, støv, ammoniakk, kvikksølv og andre forurensende stoffer.
- Forbedret jordkvalitet (aktuelle stoffer: arsen, kadmium, klor, krom, kobber, halogenerte stoffer, bly, kvikksølv, nikkel, polyklorerte Bifenyler, total fosfor og sink).
- Mindre avfallsgenerering og mer resirkulering (sirkulær økonomi).
- Mer effektiv ressursbruk: Mindre forbrukt energi, råvann og gjenbrukt vann forbrukt.
Revidert direktiv inneholder bestemmelser om sanksjoner, effektive håndhevingsmuligheter og erstatning. EØS-relevans og evt. behov for tilpasningstekst er til vurdering.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 15
Status
Kommisjonens forslag til revidert direktiv ble offentliggjort den 5. april 2022 og ble vedtatt 12. april 2024. Mer info finnes her. Direktivet trer i kraft 20 dager etter publisering i "official journal" og medlemslandene har da 22 måneder på å implementere direktivet.