Informasjonssystemet for det indre marked: vern av personopplysninger
Kommisjonsvedtak 2008/49/EF av 12. desember 2007 om gjennomføring av informasjonssystemet for det indre marked (IMI) med hensyn til vern av personopplysninger
Commission Decision 2008/49/EC of 12 December 2007 concerning the implementation of the Internal Market Information System (IMI) as regards the protection of personal data
EØS-komitevedtak notifisert av Island: ikrafttredelse 9.9.2010
Nærmere omtale
Fornyings- og administrasjonsdepartementets bakgrunnsnotat - september 2008
Sammendrag av innhold
I mars 2006 ga medlemslandene sin støtte til Kommisjonens forslag om å utvikle IMI. EFTA-landene stilte seg positive til dette. IMI ble utviklet for å forbedre kommunikasjonen mellom medlemsstatenes forvaltninger. Det er et elektronisk verktøy som setter utveksling av informasjon i system slik at medlemslandene hver dag får et mer effektivt samarbeid i implementeringen av indre markedsregelverk. Målet er at de administrative byrdene skal minke, og at effektivitet og prestasjonsevne skal øke i det daglige samarbeidet mellom medlemslandene. Kommisjonsvedtaket fastsetter hvordan IMI skal brukes og forpliktelsene som gjelder for vern av personopplysninger.
Norge har de siste par årene vært med i Europakommisjonens arbeid med å utvikle informasjonssystemet for det indre marked (IMI). IMI skal i første omgang benyttes til samarbeid om visse yrkesgrupper som omfattes av EUs reviderte yrkeskvalifikasjonsdirektiv (2005/36/EF). I første omgang gjelder det leger, fysioterapeuter, farmasøyter og revisorer. Systemet skal gradvis tas i bruk for flere yrkesgrupper. IMI skal også tas i bruk til det administrative samarbeidet knyttet til tjenestedirektivet og etter hvert andre direktiver. Medlemslandene er ikke forpliktet til å ta i bruk IMI som verktøy for å samarbeide. Derimot kreves det effektivt administrativt samarbeid om gjennomføringen av de ovenfor nevnte direktiver. Alle medlemslandene har meldt fra at de er innstilt på å ta i bruk IMI til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Norge har signalisert positiv innstilling til å ta i bruk systemet. Kommisjonsvedtaket fastsetter funksjoner, rettigheter og forpliktelser for myndigheter og ansatte hos disse som skal benytte IMI til administrativt samarbeid i det indre marked. Vedtaket angir de ulike rollene brukerne av systemet kan ha, og hva de enkelte rollene innebærer. Formålet er å sikre at kravene til vern av personopplysninger overholdes ved bruk av systemet.
Merknader
Norge deltar aktivt i arbeidet med IMI og er i kontakt med berørte parter. Utvikling av IMI er forankret i EUs IDABC-program (Elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere) der Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Kommisjonsvedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsvedtaket har vært vurdert av Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabelt.
Sammendrag av innhold
I mars 2006 ga medlemslandene sin støtte til Kommisjonens forslag om å utvikle IMI. EFTA-landene stilte seg positive til dette. IMI ble utviklet for å forbedre kommunikasjonen mellom medlemsstatenes forvaltninger. Det er et elektronisk verktøy som setter utveksling av informasjon i system slik at medlemslandene hver dag får et mer effektivt samarbeid i implementeringen av indre markedsregelverk. Målet er at de administrative byrdene skal minke, og at effektivitet og prestasjonsevne skal øke i det daglige samarbeidet mellom medlemslandene. Kommisjonsvedtaket fastsetter hvordan IMI skal brukes og forpliktelsene som gjelder for vern av personopplysninger.
Norge har de siste par årene vært med i Europakommisjonens arbeid med å utvikle informasjonssystemet for det indre marked (IMI). IMI skal i første omgang benyttes til samarbeid om visse yrkesgrupper som omfattes av EUs reviderte yrkeskvalifikasjonsdirektiv (2005/36/EF). I første omgang gjelder det leger, fysioterapeuter, farmasøyter og revisorer. Systemet skal gradvis tas i bruk for flere yrkesgrupper. IMI skal også tas i bruk til det administrative samarbeidet knyttet til tjenestedirektivet og etter hvert andre direktiver. Medlemslandene er ikke forpliktet til å ta i bruk IMI som verktøy for å samarbeide. Derimot kreves det effektivt administrativt samarbeid om gjennomføringen av de ovenfor nevnte direktiver. Alle medlemslandene har meldt fra at de er innstilt på å ta i bruk IMI til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Norge har signalisert positiv innstilling til å ta i bruk systemet. Kommisjonsvedtaket fastsetter funksjoner, rettigheter og forpliktelser for myndigheter og ansatte hos disse som skal benytte IMI til administrativt samarbeid i det indre marked. Vedtaket angir de ulike rollene brukerne av systemet kan ha, og hva de enkelte rollene innebærer. Formålet er å sikre at kravene til vern av personopplysninger overholdes ved bruk av systemet.
Merknader
Norge deltar aktivt i arbeidet med IMI og er i kontakt med berørte parter. Utvikling av IMI er forankret i EUs IDABC-program (Elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere) der Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Kommisjonsvedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsvedtaket har vært vurdert av Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabelt.